meny
søk
English

Stor variasjon i Oslo-ungdoms bosituasjon og levekår

En ny studie blant Oslo-ungdom viser at hvor du bor i byen og hvordan boligen er utformet, er viktige faktorer å ta hensyn til når forskjeller i levekår og livskvalitet skal forklares.

Halvard Dyb Publisert: Oppdatert:
Illustrasjonsbildet viser en ung gutt i rød jakke

Boligen og nærmiljøet utgjør en viktig faktor i de unges oppvekst. To av tre Osloungdommer vokser opp i enebolig, rekkehus eller flermannsbolig, mens en tredjedel bor i blokk- eller bygårdsleilighet. Det er imidlertid stor variasjon i boligtype mellom Oslos bydeler. Ungdom i vest vokser typisk opp i eneboliger, mens ungdom i sentrum og øst langt oftere vokser opp i blokk- og bygårdsleiligheter.

I forskningsprosjektet "Ungdom, boligsituasjon og sosial ulikhet" har NOVA-forskerne Hans Christian Sandlie og Patrick Lie Andersen kartlagt ulike sider ved osloungdommens bo- og livssituasjon.

Patrick Lie Andersen 400X250

Systematiske levekårsforskjeller

- Et hovedmål har vært å se nærmere på hvordan osloungdommenes livssituasjon varierer med deres bosituasjon. Våre analyser viser systematiske forskjeller i ungdommenes levekår og livskvalitet ut fra hvordan og hvor i Oslo de bor, forteller Patrick Lie Andersen. 

Sandlie og Andersen framhever at man ser forskjeller etter bosituasjon på mange områder.

Helse og velvære

- Vi finner blant annet at ungdom som har en ugunstig bosituasjon ved at de bor i leide eller trangbodde leiligheter, er sjeldnere fornøyd med lokalmiljøet og egen helse, og har oftere depressive symptomer enn ungdom med en bedre bosituasjon, sier kollega og medforfatter Hans Christian Sandlie.

-I tillegg ser vi at de som har måttet flytte hyppig, oftere rapporterer om lavere generelt velvære og noe dårligere sosiale relasjoner enn jevnaldrende i bedre bosituasjoner, legger han til.

Utdanning og fremtidstro

Spesielt tydelige utslag finner forskerne på spørsmål som handler om utdanning og tanker om framtiden. Både når det gjelder skoleprestasjoner og utdanningsambisjoner finner forskerne et lavere nivå for ungdom som bor i trangbodde eller leide boliger og blant de som har flyttet hyppig,

bilde av Hans Christian Sandlie

sammenlignet med de som har en bedre boligsituasjon.

Omvendt tendens for rusmiddelbruk

Men ikke alle funnene trekker i samme retning. Når forskerne undersøkte rusmiddelbruk og atferdsproblemer fant de at de som leier og bor trangbodd, kommer best ut. De har sjeldnere vært beruset og har mindre erfaring med bruk av cannabis.

Familiebakgrunn må ikke undervurderes

Forskerne understreker at man ikke kan fastslå at bosituasjonen alene er det som forårsaker disse sammenhengene. Mye av variasjonen i levekår etter bosituasjon er nemlig relatert til ungdommenes familiebakgrunn, som foreldrenes økonomi og utdanning, om ungdommene har innvandrerbakgrunn, eller om foreldrene bor sammen eller er skilt. Det at ungdom i vanskelige bosituasjoner skårer lavere på for eksempel velvære og skoleprestasjoner, kan henge sammen med at foreldrene deres vanligvis har et lavt sosioøkonomisk ressursnivå.

Likevel er det ifølge Andersen god grunn til å tro at bosituasjonen preger ungdommene, på et eller annet vis, også uavhengig av familiebakgrunn. - Det å vokse opp i en blokkleilighet uten eget rom, eller det å flytte flere ganger i ungdomstiden, medfører en del andre oppveksterfaringer, enn om man har eget rom i en enebolig eller har en stabil oppvekst i ett og samme nabolag. En vanskelig bosituasjon bidrar nok til at mange opplever utfordringer i ungdomstiden, sier han.

Om prosjektet

Forskningsprosjektet «Ungdom, bolig og sosial ulikhet» er finansiert av Husbanken. Datamaterialet bygger på undersøkelsen Ung i Oslo 2015 og omfatter svar om bosituasjon fra rundt 8000 elever i videregående skoler i alderen 16 til 19 år.

Last ned og les publikasjonen: Osloungdoms bosituasjon og levekår - sosiale og geografiske forskjeller

For mer informasjon om prosjektet, kontakt Patrick L. Andersen

Referanse

Andersen, P.L. & Sandlie, H.C: Osloungdoms bosituasjon og levekår – sosiale og geografiske forskjeller, NOVA-Notat 5/16. NOVA/HiOA Oslo 2016.