meny
søk
English

Temanummer: En plan- og bygningslov for vår tid?

By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA leder den pågående evalueringen av Plan- og bygningsloven (2008) frem mot 2018. Mars 2017 publiseres seks artikler fra prosjektet i et temanummer i det norske tidsskriftet Kart og plan.

Publisert: Oppdatert:
Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven fra 2008 er den fremste loven for samordning og avveining av samfunnsinteresser generelt og arealbruk spesielt. Boligbehov, nullvekstmålet i klimaforliket og reduksjon av de sosiale forskjellene i helse er temaer som planlegging skal være i befatning med. By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA leder den pågående evalueringen av loven frem mot 2018, i samarbeid med ti andre nasjonale og internasjonale universitet og forskningsinstitutter. Nå i mars publiseres seks artikler fra prosjektet i et temanummer i det norske tidsskriftet Kart og plan, hvor foreløpige funn fra evalueringen presenteres.

Utgangspunktet for Planlovutvalgets arbeid med ny plan- og bygningslov var å sikre en helhetlig og langsiktig forvaltning av interessemangfoldet ( NOU 2001:7 s. 61−62). Dette krever at planredskapene gir langsiktighet og forutsigbarhet i rammebetingelsene, samt fleksibilitet for effektivt å kunne tilrettelegge for ny verdiskaping.

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

– Beskrivelsen av utfordringsbilde er vel så treffende for dagens situasjon. I de siste par årene har den offentlige diskusjonen rundt planlegging dreiet seg mye om tempo i boligbygging, infrastrukturprosjekt og planleggingens effektivitet, sier forsker og prosjektleder Gro Sandkjær Hanssen ved NIBR.

Stortinget skal våren 2017 behandle en proposisjon med forslag om flere lovendringer, med forenkling og effektivisering som mål. Plan- og bygningsloven er i konstant endring.

Skal fremme fremme bærekraftig utvikling

Loven fra 2008 har som formål å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Den er i all hovedsak en prosesslov, som stiller krav til saksbehandlingen og viser hvilke hensyn som er relevante, men sier lite om hva resultatet skal bli. Loven har fungert i 8 år, og KMD ønsker nå å høste samlede erfaringer.

Evalueringen spør hvorvidt, og eventuelt i hvilken utstrekning, plandelen fungerer etter intensjonene og fører til økt lokal og regional bærekraft, gjennom helhetlig samfunns- og arealplanlegging. Temanummeret presenterer foreløpige resultater og policy-anbefalinger knyttet til samordning og gjennomføring.

Nikolai K. Winge (NMBU) diskuterer i sin artikkel samordningen mellom plan- og bygningsloven og sektorlover. Gro Sandkjær Hanssen og Hege Hofstad (begge forskere ved NIBR) diskuterer hvorvidt loven bidrar til flernivåsamordning gjennom regional planlegging, og Ulla Higdem og Aksel Hagen (Høgskolen Innlandet) studerer hvordan det nye planverktøyet regional planstrategi er blitt forstått og implementert av fylkeskommunene.

Torill Nyseth (UiT) og Arild Buanes (NORUT) diskuterer i sin artikkel forsøket med samordning av statlige innsigelser. Videre ser Elin Børrud (NMBU) på det nye instrumentet områderegulering, og diskuterer hvorvidt det er en omvei til gjennomføring av byggeprosjekter eller nødvendig for styring av kvalitet på tvers av prosjektgrenser. Til slutt diskuterer Fredrik Holth (NMBU) hvorvidt prosjektbasert planlegging etter tysk modell vil kunne bedre gjennomføringen av planer.

NIBR leder den pågående evalueringen av plan- og bygningsloven (2008), som gjennomføres i samarbeid med NMBU, NORUT, UiT, TØI, HiL, Universitetet i København, Universitetet i Umeå, KTH i Stockholm, Universitetet i Aalborg og Technische Universität Berlin. Dette er en tverrfaglig evaluering av plandelen (EVAPLAN2008) som gjennomføres frem mot 2018.

Dokument Innholdsfortegnelse Kart og plan 1-2017