HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Teori har fått flere inn i velferdsyrkene

Flere tiår med mer forskning og teori har økt både status, lønn og rekruttering til sykepleieryrket og andre av velferdsstatens yrker. Men har den praktiske kunnskapen blitt nedvurdert?

Kjersti Lassen Publisert: Oppdatert:

I samfunnet vektlegges stadig mer teori framfor praktisk kunnskap.

– Denne akademiseringen av kunnskapen har hatt store konsekvenser for profesjonsfag som sykepleieryrket, læreryrket og andre av det vi kan kalle velferdsstatens yrker, sier Jan Messel, historiker ved Senter for profesjonsstudier ved høgskolen.

Messel er også en av redaktørene av den nye boken Profesjonshistorier .

Jan Messel

Økt lønn og status

– Når utdanningene for en rekke av velferdsstatens profesjoner på 1970- og 1980-tallet ble høyskoleutdanninger, førte det ganske sikkert til en statusheving og dermed også en lønnsøkning, sier han.

Messel forteller at dette særlig har hatt betydning for flere kvinnedominerte profesjoner innenfor helse- og sosialsektoren.

– Det har trolig ført til bedre rekruttering til disse yrkene, noe som har vært viktig, sier han.

Stort behov for lærer og helsearbeidere

SSBs prognoser viser at dette fortsatt vil være viktig framover. Fram mot 2030 er det behov for mange tusen nye lærere og helsearbeidere, så økt rekruttering er av stor betydning.

I dag vil flere profesjoner utvide sin egen grunnutdanning, fra bachelor til master, og regjeringen vil blant annet innføre femårig lærerutdanning.

Andre profesjoner har lagt vekt på å bygge ut videreutdanning, blant annet gjennom spesialiserte masterutdanninger.

­– Profesjonene – og myndighetene – mener trolig at dette både vil øke statusen og gjøre profesjonsutøverne i bedre stand til å gjøre en god jobb. Men det må kunne sies å være en form for akademisering.

Økt profesjonalisering

Vil denne utviklingen gjøre utdanningene mindre praksisnære?

Nei, det tviler Messel på.  Snarere tvert imot. Selv om mange mener at denne akademiseringen har ført til mindre vekt på praksisopplæring og til en generell nedvurdering av praktisk kunnskap, er det flere positive sider ved utviklingen, ifølge Messel.

– Et av argumentene har vært å gi profesjonsfagene et mer solid faglig grunnlag, sier Messel.

– Dette var nært knyttet til en profesjonalisering. For sykepleierne sto egen forskning og en styrket utdanning sentralt da de ønsket å heve yrkets status fra 1960-tallet. Også for sosialarbeiderne var det å knytte faget til vitenskapelig kunnskap viktig i profesjonaliseringen.

Gjennom en mer vitenskapelig og akademisk utdanning skulle profesjonsutøverne i større grad bli i stand til å møte enkelte av utfordringene i det daglige arbeidet, fremhever Messel.

– Profesjonene skulle bli i stand til å møte en stadig mer komplisert virkelighet. De skulle kunne reflektere over og begrunne sin egen praksis. Det har vært viktige argumenter for å legge mer vekt på teoretisk kunnskap i disse utdanningene.

For mye teori?

Morgenbladets Lena Lindgren er blant de som har kritisert samfunnets vekt på teori framfor praktisk kunnskap, blant annet på lanseringsseminaret til Profesjonshistorier .

– Det er mye fornuft i det Lindgren sier, sier Messel.

– Hun er særlig opptatt av at faglighet og den praktiske kunnskapen blir nedvurdert i dagens samfunn. Jeg tror dette er en riktig vurdering og også en uheldig utvikling.

Messel er likevel uenig i diagnosen som sier at det legges for mye vekt på teoretisk kunnskap i profesjonsutdanningene.

Like mye praksis som før

Etter at flere av utdanningene fikk redusert praksisandelen etter innlemmelsen i høyskolesystemet for over 30 år siden, har forholdet mellom praksis og teoriundervisning vært noenlunde konstant.

Det er derimot store forskjeller mellom de forskjellige utdanningene. Sykepleierne har fremdeles langt mer praksistid enn de andre utdanningene.

Teori må være relevant

– Det er mer et spørsmål om hva slags teori studentene lærer i utdanningen, sier Messel.

Han mener det er avgjørende at studentene opplever teorien som relevant for å kunne reflektere rundt det de erfarer ute i praksis enten som sykepleiere eller lærere. Teorien studentene lærer må gjøre noe mer enn ensidig å forberede dem på en forskningskarriere.

I tillegg tror Messel det er en utfordring å knytte teori- og praksisundervisningen sammen på en god måte.

Må bevare særegenheten

– Det er heller for lite enn for mye forskning på praksisfeltet, mener han, og utdyper at forskning og teoriutvikling må foregå på profesjonsutdanningenes egne premisser.

– Økt forskning om profesjonsutøvelsen vil både kunne bidra til å sikre utdanningenes relevans og til å styrke koblingen mellom utdanningene og praksisfeltet.

Messel mener det er et økende problem at forskjellene mellom høyskolene og universitetene blir bygget ned. Profesjonsutdanningene står dermed i fare for å miste sin særegenhet som yrkesutdanninger.

– Profesjonsutdanningene kan risikere å bli for forskningstunge, men lite praksisnære, avslutter han.

Denne artikkelen er også publisert i HiOAs forskningsmagasin Viten + praksis.