HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Ulike logikker på høgskolen og i praksis

Et nytt prosjekt skal bygge broer mellom høgskoleutdanningene og arbeidslivet.

Kjersti Lassen Publisert: Oppdatert:
Tone Alm Andreassen og Jens-Christian Smeby

Utdanningssystemet og helse- og velferdsfeltet fungerer side om side. De er preget av ulike logikker og tenkemåter­. Utviklingen i arbeidslivet går raskt, mens det ofte går langsommere i utdanningssystemet.

Arbeidslivets behov

Mange ganger er forskjellene mellom disse tenkemåtene så store at det får konsekvenser. Kanskje kan ikke utdanningene lenger tilby det arbeidslivet trenger, slik at studentene ikke får jobb med den utdanningen de har tatt.

– Vi ønsker å undersøke om det er noen møteplasser eller broer som gjør at disse arenaene kan snakke bedre sammen, sier Tone Alm Andreassen, professor og leder av Helse-, omsorgs- og velferds-programmet (HOV) ved HiOA.

Hun skal lede det nye prosjektet Motsetningsfylte institusjonelle logikker? Samspillet mellom utdanningssystemet og helse- og velferdsfeltet, et forskningsrådfinansiert prosjekt med deltakere fra flere HiOA-avdelinger. Prosjektet startes opp nå i vår og går over fire år.

Praksisopplæringen

– Vi skal bidra med kunnskap som er relevant for utviklingen av utdanningene, sier Jens-Christian Smeby, professor ved SPS og leder for en av prosjektmodulene.

Tone Alm Andreassen skal lede den første av tre moduler. 

– Målet med denne modulen er å få innblikk i hva slags kunnskap arbeidsgiverne i helse- og velferdsfeltet faktisk etterspør hos sine ansatte, sier hun. Datamaterialet omfatter blant annet spørreundersøkelser, høringsuttalelser og stillingsutlysninger.

Jens-Christian Smeby skal lede modul nummer to, om broene mellom teori og praksis.

– Vi ønsker å sette fokus på et lite studert område, nemlig praksisopplæringen i studiene, sier han.

Praksisopplæringen i sykepleie er for eksempel strengt regulert gjennom rammeplanen. Helsesektoren endrer seg derimot raskere enn rammeplanen klarer å fange opp, samhandlingsreformen innebærer at mange helse- og velferdstjenester er blitt desentralisert til kommunene.

Rammeplan eller virkelighet

– Rammeplanen endres ikke i takt med virkeligheten. Her møtes to institusjonelle logikker – høgskolens og arbeidslivets, forklarer Alm Andreassen og Smeby.

SPS er i gang med et relatert prosjekt, som følger den nye sykepleierutdanningen i Sandvika tett. Studentene i Sandvika har et tett samarbeid med Bærum kommune som arbeidsgiver, og utdanningen har fått dispensasjon fra deler av rammeplanen.

– Vi ønsker å sette fokus på hvordan arbeidsgiverne kan trekkes inn i utviklingen og forbedringen av utdanningene, sier Smeby.

Hva trenger NAV?

Den tredje modulen skal ledes av Knut Fossestøl ved AFI. Forskerne skal undersøke hvordan reformer i arbeidslivet krever ny kompetanse blant de ansatte. Det sentrale eksemplet er NAV-reformen, og hvilke konsekvenser denne har for utdanningene.

– NAV-reformen stiller grunnleggende spørsmål til utdanningene. Hva slags utdanning og kompetanse trengs i den nye arbeids- og velferdsforvaltningen? Her finnes oppgaver dagens utdanninger bare delvis svarer på, sier Alm Andreassen. Hun og Fossestøl evaluerte reformen i 2011, og mye av datamaterialet derfra vil kunne brukes på nytt.

Alm Andreassen og Smeby mener at mye av styrken til prosjektet er at dette er et prosjekt med brukermedvirkning. I modul tre, som handler om reformkonsekvenser, kommer det for eksempel til å bli brukt et panel med NAV-brukere som skal bidra med innspill til å utvikle feltet.

– Det er nok både de sterke søkermiljøene, relevansen og bredden i prosjektet, som dekker hele helse- og velferdsfeltet, som gjorde at vi fikk NFR-støtte, sier Alm Andreassen og Smeby.

Fakta om prosjektet

Tittel: Motsetningsfylte institusjonelle logikker? Samspillet mellom utdanningssystemet og helse- og velferdsfeltet

NFR-prosjekt i programmet PraksisVel

Prosjektperiode: 2015-2019

Prosjektleder: Tone Alm Andreassen

Deltakere: SPS, AFI og Institutt for sosialfag ved Sidsel Natland