meny
søk
English

Ungdom og radikalisering

HiOA deltar i nytt internasjonalt forskningsprosjekt om ungdom og radikalisering finansiert av Horisont 2020.

Halvard Dyb Publisert: Oppdatert:
illustrasjonsfoto tre unge gutter

Prosjektet heter DARE ( Dialogue About Radicalisation and Equality) og har som formål å oppnå en bredere forståelse av radikalisering blant unge folk, og utforske virkingen av radikalisering på samfunnet.

Deltakelse fra mange land

DARE inkluderer partnere i Belgia, Kroatia, Frankrike, Tyskland, Hellas, Malta, Norge, Polen, Russland, Nederland, Storbritannia, Tunisia og Tyrkia, til sammen 13 land. Prosjektet starter i mai 2017, vil vare i fire år og koordineres av universitetet i Manchester. Ved HiOA, den norske partneren, er kolleger fra NOVA (Velferdsforskningsinstituttet) og LUI (Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studium) involvert i DARE.

Horisont 2020

DARE finansieres av Horisont 2020, EU’s rammeprogram for forskning og innovasjon, og vil undersøke unge folks møter med radikale budskap og grupperinger, hvordan disse budskapene blir tatt imot, og hvordan de foretar valg om veien videre. De radikale miljøene inkluderer både høyreytterliggående og ekstrem islamisme.

Fokus på unge mellom 12-30 år

DARE fokuserer på unge folk mellom 12 og 30, ettersom dette er målgruppen for rekruttering, og fordi eksisterende forskning regner dem som spesielt mottakelige for radikalisering. DARE ser i utgangspunktet ungdom verken som ofre eller som gjerningsmenn, men som engasjerte og reflekterende sosiale aktører som søker informasjon de kan stole på mens de navigerer i en verden der budskap om støtte til radikalisering er mange.

Portrett av NOVA forsker Viggo Vestel

Radikalisering er et omstridt ord, og kan også være uttrykk for radikal samfunnskritikk, som kun i sjeldne tilfeller ende opp i voldelige handlinger, forteller NOVA-forsker Viggo Vestel ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Noe annet enn en «terrorisme studie»

Prosjektet retter oppmerksomheten mot omgivelser hvor radikalisering skjer, snarere enn mot terrorhendelser eller terrorister, og er dermed noe annet enn «terrorisme studier». Ved å observere og samle kunnskap om dagliglivets møter, vil forskerne bli i stand til å forske på unge folk som kan være radikale uten å bli voldelige, for gjennom dette å finne ut mer om hva som får unge folk til å gå over terskelen til å støtte/bruke vold.

Noe av det viktigste er kanskje at denne tilnærmingen kan gjøre forskerne i stand til å kartlegge og forstå dagliglivsorienterte strategier som allerede er i bruk for å utfordre radikalisering, og til å finne fram til mulighetene for ungdom til å påvirke sine jevnaldrende i positiv retning.

Gjennom vedvarende kontakt med livene til unge folk som navigerer utfra både personlig og kollektiv usikkerhet og utrygghet, ønsker DARE å kritisk vurdere eksisterende forskning, og å få fram gode empiriske data som vil bidra vesentlig til radikaliseringsforskningen og til å øke forståelsen av omfanget, årsaker og psykologiske, emosjonelle og sosiale prosesser i radikalisering.

Forskningen er direkte forankret til policy og praktiske tiltak blant interessenter fra ulike land som er involvert via forskjellige komiteer, brukergrupper og deltakerfora. Gjennom et slikt samarbeid ønsker DARE å utvikle redskaper og framgangsmåter som kan brukes blant unge folk i både formelle og uformelle sammenhenger for å motvirke voldelig radikalisering. Til dette hører også å finne fram til redskapssett for å evaluere de-radikaliserings programmer.

 

Kontaktpersoner på HiOA:

Anne Birgitta Nilsen, LUI, anne-birgitta.nilsen@hioa.no

Viggo Vestel, NOVA, viggo.vestel@nova.hioa.no

Bettina Uhrig, NOVA, bettina.uhrig@nova.hioa.no