HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Utilfredse leger kan gi dårligere behandling

Legene tilhører en privilegert gruppe med mye makt. Men misnøye med nye styringssystemer kan gå ut over pasientbehandlingen.

Kjersti Lassen Publisert: Oppdatert:
logo P&P

Både i Norge og andre vestlige land uttrykkes bekymring for at helsetjenesten styres i feil retning.

Fagfolkene hevder at kvaliteten på pasientbehandlingen lider under nye styringssystemer, og at legene og andre helseprofesjoner blir mindre tilfredse i jobben.

Stress og utbrenthet

Hvordan er forholdet mellom legenes tilfredshet og kvaliteten på det arbeidet de gjør? Er det slik at en misfornøyd lege er en dårlig lege? Og hvordan henger profesjonell tilfredshet sammen med utforming og styring av helsetjenesten?

– Disse spørsmålene ble diskutert på en konferanse i fjor, og ble i etterkant omarbeidet til vitenskapelige artikler, forteller Berit Bringedal, forsker ved Legeforskningsinstituttet.

Hun er gjesteredaktør for en spesialutgave av Professions & Professionalism om legers jobbtilfredshet.

– Det er behov for flere og bedre studier, men den dokumentasjonen vi så langt har, viser at jobbutilfredshet henger sammen med stress og utbrenthet, som igjen henger sammen med redusert kvalitet på behandlingen, sier Bringedal.

Mangler kontroll og innflytelse

Berit Bringedal

Legene utgjør en gruppe med mye makt. De har både stor innflytelse på selve pasientbehandlingen, en avgjørende innflytelse både for prioriteringer i helsetjenesten, den kliniske organiseringen, og på hvordan vi forstår årsaker til helse og sykdom i et samfunn. Nettopp derfor er de interessante å studere, mener Bringedal.

Men hvorfor er mange leger – en svært privilegert gruppe i samfunnet – misfornøyde i jobben sin?  

– Selv om legeprofesjonen har stor innflytelse på hva som skjer i helsetjenesten, er de også underlagt styringssystemenes logikk – enten de er private eller offentlige, sier Bringedal.

Mange hevder at New Public Management er en styringssystem som virker dårlig for god pasientbehandling, og argumenterer for at profesjonene selv må komme sterkere tilbake for å definere hvordan ting bør gjøres. Mange studier, særlig i USA, viser at legenes misnøye øker, og dette sees ofte i sammenheng med redusert kvalitet og innflytelse i kjølvannet av NPM.

– Noen kritikere hevder at misnøyen henger sammen med tap av autonomi og økende frustrasjon over manglende kontroll og innflytelse over innholdet i arbeidet, sier Bringedal.

Jobb og familieliv

Forskerne trekker fram flere ulike faktorer som påvirker legenes tilfredshet. Arbeidstid, innflytelse over innholdet i arbeidet og egen arbeidssituasjon, samt mulighet for en akseptabel balanse mellom jobb og familieliv, ser ut til å være de faktorene som påvirker legenes tilfredshet mest.

Norske leger skiller seg positivt ut, og er mer tilfredse enn leger i andre land.

– Her er det kortere arbeidstid enn i mange andre land og langt bedre muligheter for å kombinere jobb og familie. Ikke minst den lange fødselspermisjonen er en fordel.

Viktig for helse- og velferdsfeltet

Bringedal setter studier av legers jobbtilfredshet inn i en større sammenheng.

– Sammenhengen mellom styringssystemer, legenes autonomi og arbeidsmiljø og deres yrkesutførelse er av stor samfunnsmessig betydning, fordi det til syvende og sist omhandler kvaliteten på pasientbehandlingen, sier hun.

– Og sammenlignende analyser og perspektiver på tvers av land kan sette oss på sporet av mer generelle mekanismer som i neste omgang kan utvides til å omfatte andre profesjoner, ikke minst på helse- og velferdsfeltet.

Fakta

  • Berit Bringedal er seniorforsker ved Legeforskningsinstituttet (LEFO) og leder av ELSA-komiteen i EU-kommisjonens forsknings-flaggskip Human Brain Project.
  • Professions & Professionalism er et fagfellevurdert open access tidsskift som utgis av Senter for profesjonsstudier.