HiOA har blitt OsloMet – Storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Veiledere lærer studenter å samhandle

Praksisveiledere som engasjerer seg i studentenes læring på tvers av profesjonsgrenser former morgendagens tverrprofesjonelle praksis.

Kjersti Lassen Publisert: Oppdatert:
Hanne Hagland

Som pasienter tar vi det for gitt at de ansatte på sykehus samhandler om å gi oss den beste behandlingen. Men hvordan samhandler de, og hvordan lærer de å samhandle over profesjonsgrensene?

Usikkerheten må frem

– Når studenter fra ulike profesjoner behandler samme pasient forstår de framtidig yrkesutøvelse på nye måter, og får en utvidet forståelse for pasientens problem, sier Hanne Hagland, høgskolelektor ved Institutt for fysioterapi. Hun har skrevet doktorgradsavhandling i profesjonsstudier om hvordan ergoterapeut-, fysioterapeut-, lege- og sykepleierstudenter lærer ved å delta i tverrprofesjonell praksis.

Hagland mener at kommunikasjon og samhandling er nøkkelen til god pasientbehandling. For skriftlig materiale er ikke nok.

– Det er i diskusjon ansikt til ansikt at aktørene kan få fram nyanser, usikkerhet og stille spørsmål om vurderinger.

– Den kreative prosessen og utvikling av tverrprofesjonell praksis og kompetanse skjer ved å møtes, ikke via den elektroniske journalen, mener hun.

Lærer av hverandre

Hagland fulgte et knippe sisteårsstudenter gjennom praksisperioden ved tre sykehusposter. En klar forskjell mellom stedene er den plassen studentenes læring og deltakelse hadde i den tverrprofesjonelle praksisen. Det hun kaller studenttett post skiller seg ut. Her var studentene aktive deltakere og overtok mye av pasientarbeidet.

– På denne posten var studentene med å kartlegge og fastsette pasientenes problem og planlegge hva som skulle skje videre. De deltok i diskusjonene, og måtte komme med egne vurderinger.

På den studenttette posten hadde ergoterapeut-, fysioterapeut- og sykepleierstudenter ansvar for de samme pasientene. Kunnskap om pasientene ble utvekslet i flere tverrfaglige fora. De underviste hverandre om aktuelle temaer knyttet til pasientene. På den måten lærte de seg å forstå hverandres fagterminologi og engasjerte seg i hverandres læring og praksis.

– Studentene fikk se pasientens problemer fra flere perspektiver og trakk inn flere profesjoners kunnskapsfelt for å forstå pasientens situasjon og hverandres praksis, sier Hagland.

Veiledere som tverrprofesjonelt fellesskap

I dagens samfunn er vi avhengig av hverandres kunnskap. Hagland mener det er en fordel å kunne bidra på tvers av profesjonsgrensene.

– Studentene lærte å omforme egne kunnskaper så det blir meningsfylt for andre, sier hun. – Dette er viktig både for å kunne kommunisere med pasienten og med kollegaer.

På studenttett post var studentenes læring og deltakelse et eget kompetanseområde som de ansatte samarbeidet om.

– Veilederne på dette stedet utgjorde et fellesskap, så studentene erfarte å være deltakere i et tverrprofesjonelt fellesskap. De lærte å forstå hva det ville si å være profesjonelle utøvere gjennom å bli deltakere i dette fellesskapet.

Må snakke mer sammen

Hagland har selv jobbet i helsevesenet i mange år, og har undervist lenge ved høgskolen. Hun viser den økte bevisstheten rundt bruk av tverrprofesjonelt samarbeid, både i Norge og internasjonalt.

– Her har vi en utfordring i å samhandle både på tvers av institusjonene og på tvers av profesjonsutdanningene, sier hun.  

Disputas

Hanne Hagland disputerer for graden ph.d. i profesjonsstudier onsdag 2. september over avhandlingen "Å krysse fremfor å beskytte grenser. Om ergoterapeut-, fysioterapeut-, lege- og sykepleierstudenters deltakelse og læring i tverrprofesjonell praksis."