HiOA har blitt OsloMet – Storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Velger kort og jobbnyttig utdanning

Ungdom med lavt utdannede foreldre velger korte utdanninger de kan bruke direkte i en jobb. En ny undersøkelse viser hvilke fag de velger.

Kjersti Lassen Publisert: Oppdatert:
portrett av Tanja Askvik

Studenter som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanning er underrepresentert i høyere utdanning, men er likevel en stor gruppe i antall studenter. Utdanningsvalgene til disse ungdommene er lite undersøkt, men nå foreligger en undersøkelse som detaljert viser hvilke studier disse ungdommene søker seg til.

– Denne gruppen setter seg på skolebenken for å studere praktiske fag de kan bruke i en jobb, sier sosiolog og stipendiat Tanja Askvik ved Senter for profesjonsstudier, HiOA.

Hun finner at studenter med lavt utdannede foreldre oftere enn andre studenter velger profesjonsutdanninger som sykepleie, sosialt arbeid, læreryrker, barnehagelærer, politi og militære yrker.

Ti prosent bryter mønsteret

– Likhetsidealet i den norske skolen gjør det interessant å undersøke disse studentene, sier Askvik.

Kun ti prosent av de som har lavt utdannede foreldre velger å ta høyere utdanning, sammenlignet med befolkningen som helhet, hvor 23 prosent tar høyere utdanning. Askvik har tatt for seg utdanningsvalg og sosial bakgrunn blant alle nordmenn som er født mellom 1975 og 1989.

Anvendte, harde og myke fag

Askvik deler opp fagretningene i to akser: rene og anvendte fag og harde og myke fag.

De rene fagene finnes som disiplinfag ved universitetene, som sosiologi, litteraturvitenskap eller statistikk. Anvendte fag kan brukes direkte i en jobb, som sykepleier eller lærer. Harde fag har enkle svar du ofte kan sette to streker under, som ingeniørutdanning, fysikk og matematikk. Myke fag har flere riktige svar, og mer rom for tolkning. Humanistiske og estetiske fag er eksempler på dette.

– I tillegg måtte jeg ta hensyn til kvinne- og mannsdominansen i fag, siden de horisontale kjønnsskillene er såpass dype i utdanningssystemet. Jeg ser derfor på sosiale forskjeller mellom menn og sosiale forskjeller mellom kvinner.

Sosiale forskjeller i myke fag

– Når det kommer til valg av utdanning ser det ut til at de anvendte, korte høgskolefagene trumfer de andre dimensjonene, både hvorvidt et fag er hardt eller mykt, men også om et fag er kvinne- eller mannsdominert, sier hun.

Antagelsen om at studentene med lavt utdannede foreldre velger seg mot harde fag stemte bare et stykke på vei.

– De er overrepresentert i de harde fagene, men bare dersom de også er anvendte, som korte ingeniørfag.

Hun fant mindre sosiale forskjeller i de harde fagene enn i de myke. Studentene med lavt utdannede foreldre holder seg stort sett unna både journalist- og bibliotekarutdanningene, selv om disse er både korte og anvendte. Askvik spekulerer på om de harde fagene er lettere å forholde seg til for en som kommer utenfra.

– Hvilke sosial bakgrunn man har, har kanskje mest å si i fag hvor språk og fortolkning er viktig, og kan kanskje også slå ut i karakterforskjeller. Om det er tilfellet, vil kanskje de som er mest fortrolig med det som bedømmes som legitime måter å uttrykke seg på føle seg mest hjemme i slike fag, og man kan jo tenke seg at folk som har vokst opp med foreldre med høyere utdannelse har et fortrinn der, sier hun.

Menn i kvinnedominerte fag

Askvik finner at menn med lavt utdannede foreldre oftere enn andre menn velger de korte, kvinnedominerte fagene på høgskolene. Blant sykepleiermenn er det for eksempel flere med lavt utdannede foreldre enn med annen bakgrunn.

I tillegg finner hun at kvinnene med lavt utdannede foreldre velger mannsdominerte fag i større grad enn andre kvinnelige studenter, men kun dersom fagene er korte og anvendte. Askvik understreker at noe av forklaringen kan ligge i at de kvinnedominerte fagretningene hun har sett på er både korte og anvendte.

– Det er viktig å nevne at om kvinner og menn sammenlignes, er kvinner totalt overrepresentert på de korte, anvendte fagene. Kanskje kan man koble kjønn og sosial bakgrunn til et fags prestisje?

Tvinges til utdanning?

Retningsvalg i høyere utdanning blir stadig viktigere for hvor en ender opp i det sosiale hierarkiet, i en tid der «alle» tar høyere utdanning. Det er ikke lenger slik at en høyere utdanning er nok for å hevde seg på den sosiale rangstigen.

– Tidligere fantes det flere jobber for dem uten utdanning. Samfunnsendringer tvinger kanskje folk til å ta høyere utdanning selv om de opprinnelig ikke hadde noe ønske om det, sier Askvik.

Hun er spent på hvordan dette utvikler seg framover.  

– Utdanning reproduserer sosial ulikhet. Endrer utdanningsmobiliteten som denne gruppa oppnår egentlig noe for dem i det sosiale hierarkiet?  

 

Kilde:

Askvik, Tanja: Hva velger de som bryter mønsteret? Tidsskrift for samfunnsforskning nr. 4-2015

Denne saken er også publisert på forskning.no.