HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Vil gi alle en lik sjanse

HiOAs yngste kvinnelige professor fordyper seg i ulikhet i rekruttering og karrierer, og brenner for å formidle statistikk.

Kjersti Lassen Publisert: Oppdatert:
Silje Bringsrud Fekjær

Silje Bringsrud Fekjær er fersk ved HiOA, rett fra en stilling som førsteamanuensis ved Politihøgskolen. Nå skal hun forske på rekruttering og karrierer ved Senter for profesjonsstudier.

Med seg i bagasjen har hun blant annet en ny bok om å lese og forstå statistikk om politi og kriminalitet. Nå er hun i gang med en lignende bok for profesjonsutdanningene ved HiOA.

Hvorfor er det viktig med formidling av statistikk?

– Jeg synes det er viktig og morsomt å jobbe med statistikk-formidling til profesjonene, og har mange meninger om hva de burde kunne, sier hun.

Fekjær mener at selv om noen utdanninger har mye statistikk, så lærer studentene feil statistikk.

– De lærer å regne, å gjøre statistikk, men ikke å skjønne og tolke og stille kritiske spørsmål til den, sier hun.

– Det aller viktigste er å tenke litt kritisk rundt årsaksforhold. Er det sunt å drikke et glass rødvin om dagen, eller er de som drikker et glass om dagen sunnere fordi de har et moderat alkoholforbruk, har høyere utdannelse, trener mer og spiser fornuftig?

Ville rømme fra forskningen

Den ferske professoren brenner for å formidle. Hun hadde lyst til å bli forfatter, så ville hun undervise, og til slutt var det forskningen som tok henne. At det ble kvantitativ forskning er kanskje ingen tilfeldighet, med en mor som også er kvantitativ forsker.

– Jeg ville nok ikke blitt forsker hvis jeg ikke hadde hatt det med meg hjemmefra. Tror jeg er for utålmodig som type, sier hun.

Lysten til undervise gjorde at Fekjær valgte bort forskningen gang på gang. To ganger sa hun opp som vitenskapelig assistent, og valgte bort en forskningstung Postdok for heller å undervise. Men nå har hun gitt opp, og skal ikke rømme flere ganger.

– Jeg har etter hvert innsett at forskning er morsommere enn jeg trodde!

Etter doktorgradsavhandlingen i sosiologi om innvandreres utdanningsvalg glir publikasjonslisten gradvis over til å handle om politi, ettersom hun fikk jobb ved Politihøgskolen.

Ulikhet

Hvis du skulle velge forskningsfelt helt fritt, hva ville du forsket på da?

– Jeg er opptatt av ulikhet, og det har jeg vært hele veien. Enten det handler om sosial bakgrunn, minoriteter eller kjønn så er det en rød tråd som handler om ulikhet og urettferdighet, som er til stede i alt jeg har gjort.

– Jeg er også opptatt av prosesser rundt forskningen, som for eksempel arbeidsbetingelser for stipendiater. Dette handler på et vis også om ulikhet. Det finnes gode måter å komme seg gjennom en ph.d.-periode på, og dette bør vi dele med stipendiatene, sier forskeren som også har skrevet boka «Hvordan bli en lykkelig masterstudent».

– Det er viktig å gi alle en lik sjanse. De uuttalte reglene innenfor akademia gir noen store fordeler.

Sammenligne profesjoner

Silje Bringsrud Fekjær

Hvordan tar du med ulikhetsperspektivet inn i profesjonsutdanningene?

– Det er det mange muligheter til. Det morsomme med å få jobb her ved SPS er at det treffer alt jeg er faglig interessert i. Både minoritetsperspektivet, kjønnsperspektivet, sosiale forskjeller og veiene inn i og ut av utdanningene, og om ulikhetene i karrierer.

Hva skal du jobbe med ved SPS?

– Jeg vil gjerne utvide forskningsfeltet mitt og se politi i forhold til andre profesjoner. For eksempel er jeg interessert i perspektiver på kjønn og karriere. Jeg ser fram til å samarbeide med kollega Bente (Abrahamsen) om sykepleiere og politi. Det er moro å skrive sammen med folk som kan noe jeg ikke kan! Det kan løfte teksten til et sted jeg ikke kunne fått den på egenhånd.

– Jeg er også interessert i å bruke nye metoder, og er i gang med et forskningsprosjekt hvor vi bruker et kvasieksperimentelt design for å se på effektene av profesjoners strategier i arbeidet.

Rollemodell

Søknaden om professortittel ble sendt kvelden før hun fylte førti. En ung, kvinnelig professor bryter kanskje litt med våre forestillinger om hva en professor er for noe, og Fekjær er opptatt av å finne ut av hvordan hun skal fylle professor-rollen på en god måte. Kanskje hun kan være en rollemodell for andre unge kvinnelige forskere?

– Jeg må forme denne rollen på en måte som jeg både har lyst til å fylle og som jeg troverdig kan fylle, sier hun.