HiOA har blitt OsloMet – Storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Profesjonsarbeidsmarked og profesjonelles karriere

Forskningsgruppa studerer profesjonelles karrierer gjennom utdanningssystemet og i arbeidsmarkedet.

Profesjonsarbeidsmarked og profesjonelles karriere

Forskningsgruppa studerer profesjonelles karrierer gjennom utdanningssystemet og i arbeidsmarkedet og profesjonelles status og tillit i befolkningen. I forskningen vektlegges sammenligning av ulike profesjoner, utdanninger og utdanningsgrupper. Både høyere utdanning og profesjonsarbeidsmarkedet er sterkt segregert og problemstillinger knyttet til kjønn, etnisitet og sosial bakgrunn er sentrale. Forskningen er ofte basert på store kvantitative datamaterialer som surveydata og registerdata, men inkluderer også kvalitative tilnærminger.

Se Profesjoner: tillit og status. En stor undersøkelse om yrkesprestisje og tillit til profesjoner fra Databasen ProTruSt (Professions:Trust and Status)

Se Registerdata for studier av rekruttering, studiegjennomføring og yrkeskarrierer, Kvantitative databaser ved SPS og Liste over variabler: Profesjonsstudenter og profesjonsutøvere. Studier av rekruttering,
studiegjennomføring og yrkeskarrierer

Forskerne ønsker å utforske forskjeller mellom ulike profesjoner og utdanningsgrupper, og hvilken rolle slike forskjeller spiller for folks livssjanser og sosiale identiteter, gruppedannelser og sosiale motsetninger. De siste tiår er det blitt stadig vanskeligere å få «kartet» fra tradisjonell klasseteori til å stemme med terrenget, og i alle forsøk på å reformulere klasseteori står horisontale forskjeller mellom yrkes- og utdanningsgrupper sentralt. I Norge, som i de fleste vestlige land, har industriarbeiderklassen krympet og middelklassen vokst kraftig. Samtidig tar stadig større andeler av fødselskullene høyere utdanning. Utdanning er dermed blitt viktigere ved at det er stadig vanskeligere å klare seg uten. På den annen side er utdanning blitt mindre verdt og en høyere utdanning er ikke lenger noen garanti for en trygg og godt belønnet posisjon på arbeidsmarkedet. Vi ser også at utdanning generelt kaster relativt lite av seg lønnsmessig. Samtidig har enkelte yrkes- og utdanningsgrupper svært høye inntekter, og de økonomiske forskjellene øker. Både rekrutteringen til ulike profesjoner og utdanningsretninger, og utdanningsresultater, er bemerkelsesverdig skjeve etter bakgrunnsfaktorer som kjønn og sosial og etnisk bakgrunn. Undersøkelser av slike forskjeller og utviklingen av disse over tid står sentralt i forskergruppen.

Yrke og utdanning henger også sammen med kulturelle dimensjoner knyttet til sosiale identiteter og meningsfellesskap. Profesjoner, utdannings- og yrkesgrupper er grobunn for statusgruppeformasjon, og sentrale konfliktlinjer går langs slike dimensjoner. Den folkelige motstanden mot EU i Storbritannia eller støtten til Trump i USA, ser ikke først og fremst ut som et opprør mot de superrike og kapitalister, men derimot mot politiske eliter og høyt utdanna «eksperter» og byråkrater. Tilliten til høyt utdanna eksperter og en del av velferdsstatens institusjoner kan synes svekket i store befolkningsgrupper. Her vil studier av eliteutdanninger og eliteprofesjoner være interessante, men også de høyskoleutdannede profesjonsgruppene (som lærere, sosialarbeidere, sykepleiere, politi osv.) spiller en interessant rolle i denne utviklingen. På den ene siden er de sentrale i statens «innblanding» i folks liv, mens de på den andre siden ikke kan sies å tilhøre noen elite (verken økonomisk eller utdanningsmessig). For å forstå situasjonen beskrevet ovenfor, er det nødvendig å bedre forståelsen både av hva som styrer folks utdanningsvalg, hva som påvirker vellykket gjennomføring av utdanning, og av hvordan arbeidsmarkedets ulike belønningssystem og lukningsmekanismer virker og hvordan dette varierer mellom profesjoner, utdannings- og yrkesgrupper. Videre vil det forbedre forståelsen av samfunnsmotsetningene å kartlegge hvordan tillit til profesjoner og institusjoner varierer mellom ulike grupper (bl.a. etter økonomisk, kulturell og sosial kapital, etter utdanning (både nivå og felt) og etter kjønn).

Pågående doktorgradsprosjekter

Forskningsgruppeleder: Håvard Helland

Andre medlemmer: Bente Abrahamsen, Silje Fekjær, Øyvind Wiborg, Hanna Bugge, Ida Drange og Per Arne Tufte.

Senter for profesjonsstudier Publisert: