HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Profesjonskunnskap og kvalifisering

Profesjonsutøvere er eksperter som har teoretisk og forskningsbasert kunnskap for å forstå og begrunne de utfordringer og oppgaver de er satt til å utføre, og praktiske ferdigheter for å løse disse på en ansvarlig måte. Profesjonsutøvere står ofte overfor vanskelige spørsmål der de må utøve skjønn, samtidig som deres beslutninger kan ha store konsekvenser for den enkelte og samfunnet.

I vår forskningsgruppe studerer vi hva som kjennetegner profesjonskunnskap og profesjonell kompetanse, vi ser på trekk ved utdanningsløpet og kvalifiseringen i praksisopplæring og arbeidsliv, og vi ser på samspill og spenninger mellom utdanning, praksis, arbeidsliv og politikk.

Kunnskap og kompetanse

Profesjoner er kunnskapsbaserte yrker. Yrkesutøverne må ikke bare ha relevant kunnskap, de må også være i stand til å forstå, begrunne og kunne anvende denne kunnskapen i sin praktiske yrkesutøvelse og kombinere denne med praktiske ferdigheter, verdier og holdninger. Samspillet mellom disse ulike dimensjonene er et kjennetegn med profesjoner, men også en utfordring å få til i praksis. Eksempler på problemstillinger er disse:

  • Hva slags kunnskap og kompetanse er sentrale i ulike profesjoner?
  • Hvilken rolle spiller ulike typer vitenskapelig kunnskap og praktisk erfaring i den profesjonelle kompetansen?
  • I hvilken grad og på hvilken måte er det et samspill mellom ulike typer kunnskap og ferdighet?

Utdanning og kompetanseutvikling

Profesjonsutdanninger er en type høyere utdanning der relevans for yrkesfeltet er helt sentralt. De fleste slike utdanninger inneholder derfor elementer av praksisopplæring. Vår forskningsgruppe ser blant annet på hvordan studentene tilegner seg ulike typer kunnskap og kompetanse, og hvordan samspillet mellom undervisning og praksisopplæring fungerer. Man er imidlertid ikke ferdig utlært ved fullført utdanning, og utviklingen av profesjonell ekspertise skjer også i arbeidslivet. For å være en god profesjonsutøver kreves det at man kontinuerlig utvikler og oppdaterer sin kunnskap og kompetanse.  Eksempler på problemstillinger innenfor utdanning og kompetanseutvikling er disse:

  • Hvordan fungerer forholdet mellom undervisning og praksisopplæring?
  • Hvilke forhold fremmer utdanningskvalitet, studieinnsats og læringsutbytte?
  • Hva slags kompetanse som utvikles i utdanningen og hva utvikles best i yrkespraksis?
  • Hvordan videreutvikles kompetansen i takt med ny forskning og nye krav til profesjonsutøverne?
  • Hvilke forhold bidrar til utvikling og læring i arbeidslivet?

Profesjonell praksis

Profesjonene forvalter spesialisert kunnskap som andre grupper har behov for, og det er som oftest en asymmetri mellom profesjonene og brukerne av deres tjenester. Videre kjennetegnes profesjonsutøveres yrkessituasjon ofte av potensielle spenninger mellom regelverk og bruk av profesjonelt skjønn. Noen profesjoner kjennetegnes av hyppige reformer, som har betydning for profesjonsutøvernes arbeidshverdag, og noen profesjoner erfarer betydelige teknologiske endringer

Eksempel på problemstillinger innenfor dette feltet er:

  • Hvilken betydning har kunnskap for utøvelse av skjønn og profesjonsutøvelse?
  • Hvordan påvirker styringssystemer og reformer profesjonsutdannedes praksis og kompetanseutvikling?
  • I hvilken grad har teknologisk endring og innovasjon konsekvenser for kompetanseutviklingen og yrkesutøvelsen?

Forskningsgruppeleder: Førsteamanuensis Jannecke Wiers-Jenssen

Koordinator:  Stipendiat Talieh Sadeghi

Senter for profesjonsstudier Publisert: