meny
søk
English
Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Litteratur- og kulturformidling (LITKULT)

Gruppens forsker på hvordan tekster og andre kulturuttrykk konstrueres, samles og formidles, og hvordan de bidrar til individuell og samfunnsmessig utvikling og forståelse.

Hva forsker vi på?

Forskergruppen arbeider med humanistisk forskning i arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag.

Humaniora handler om hva det i bred forstand vil si å være menneske; om identitet og språk, kultur, historisk sammenheng og verdigrunnlag. Det arkiv-, bibliotek- og informasjonsfaglige praksisfeltet kan defineres som et felt som med utgangspunkt i samlinger av dokumenterer skaper og initierer sosiale prosesser knyttet til læring, kunnskapsdeling og kulturformidling.

Mot denne bakgrunnen kan gruppens forskningstematikk beskrives som forholdet mellom hvordan tekster og andre kulturuttrykk (film, digitale medier) konstrueres, samles og formidles.
Vi spør hvordan tekster og andre kulturuttrykk endres innenfor materielle, historiske, sosiale og kulturelle kontekster, og hvordan de møter og nedfelles i ulike livsverdener og bidrar til individuell og samfunnsmessig utvikling og forståelse. Vi er særlig opptatt av tre områder:  

  • Hverdagsliv og kulturelle praksiser:  Innenfor dette området undersøker vi teksters og andre kulturelle uttrykks betydning og funksjoner på individ- og gruppenivå. Film, litteratur, arkivalia og tekster fra sosiale medier forstås som språklige uttrykk for sosial og kulturell erfaring, arkiver som fortellinger om andre fortellinger. Vi studerer blant annet arkivets rolle slik det bidrar til å skape individuelle og sosial identiteter, hvordan sosiale medier i etterkant av 22. juli fungerer som skrivepraksis og identitetsbygging, litteraturens og lesningens betydning for innsatte i norske fengsler, forholdet mellom barnelitteratur, estetikk og etikk, og bibliotekets betydning som kulturressurs for barn.
  • Arkiv-, kultur- og litteraturformidling:  Området handler om hvordan normer, verdier og forståelser av litteratur og kvalitet, kunst og estetikk og hva som er arkivverdig, varierer over tid og med sosial og kulturell tilhørighet. Her studerer vi også bibliotekers, arkivers og andre aktørers formidlingspraksiser. Vi forsker på hvordan arkiver og arkivalia skapes og endres gjennom innlemming og ekskludering, beskrivelser og formidling, på litterær fascinasjon på tvers av «det høye» og «det lave», verdier blant ulike aktører i det kulturelle feltet som bibliotekarer og på ulike kvalitetsperspektiv i det litterære feltet. Videre er vi opptatt av grunnlagsproblemer som når fascinasjonsbegrepet diskuteres i en multimedial kontekst, estetikk i forhold til sosiologi eller formidlingsbegrepet henholdsvis i et kroppslig perspektiv og som fortelling og performativ handling.
  • Institusjonelle perspektiver:  Området omfatter historiske, empiriske og teoretiske studier av arkivet og arkivaren, biblioteket og bibliotekaren i forhold til overordnede problemstillinger om for eksempel demokrati og deltagelse. Vi er blant annet opptatt av institusjonsarkivenes og folkebibliotekenes kulturpolitiske og demokratiske forpliktelser. Dette aktualiseres gjennom endringene i Lov til Folkebibliotek (våren 2013) der bibliotekene eksplisitt pålegges å drive med formidling. Sentrale spørsmål vedrører forholdet mellom litteraturpolitikk og lesevaner, distribusjon av kulturelle ressurser, skiftende maktforhold og endringer som følge av nye medier og distribusjonsformer (eksempelvis i forhold til betydningen av begreper som litteratur og kultur). Noen konkrete eksempler er Tveits pågående doktorgradsprosjekt om barns lesing, kulturbruk og deltakelse i biblioteket i et historisk perspektiv og Valderhaugs historiske forskning om teori og praksis i arkivinstitusjonen.

Litteratursosiologi