HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Metadatabaserte informasjonssystemer (METAINFO)

Forskergruppen Metainfo forsker på hvordan vi kan gi folk bedre og enklere tilgang til digital informasjon.

Informasjonssystemer inneholder og formidler store mengder informasjon. Dette stiller høye krav til systemdesign og interoperabilitet. Samtidig må informasjonssystemer ses i sammenheng med brukeratferd. Vårt forskningsfokus er på digitale informasjonssystemer, ofte i kombinasjon med andre kilder til informasjon. Derfor ser vi ikke informasjonssystemer som isolerte verktøy, men analyserer dem i lys av informasjonsadferd, systeminteraksjon, metadatagenerering og -utnyttelse, metadatamodellering, automatisk kunnskapsuthenting og systeminfrastruktur. Målet med arbeidet vårt er å forbedre folks mulighet til å løse oppgaver hvor de trenger tilgang til digital informasjon, enten det er i jobbsammenheng, i hverdagen eller i forbindelse med fritidsaktiviteter.

   

Arkitektur for metadata-baserte systemer

En robust og sikker infrastruktur er en forutsetning for effektiviteten til metadata-baserte informasjonssystemer. I MetaInfo forsker vi på bygging og utvikling av slike infrastrukturer.

PROSJEKTER:

arcquarium

arcquarium handler om integrasjonen mellom norske arkivdanningsstandarden Noark og blokkjede teknologi. Vårt mål er å studere hvilken rolle blokkekjeden kan ha på de ulike faser av den arkivlivssyklusen. Vi skiller mellom arkivstruktur og innhold og undersøker hvilket verdiskapning samfunnet kan oppnå ved å integrere disse to forskningsområdene.
Kontakt: Thomas Sødring 
   

Automatisk indeksering og kunnskapsuthenting

Dette forskningsfeltet konsentrerer seg om dokument- og filgjenfinning ved hjelp av tekster, kuraterte metadata, samt brukerskapte (meta-)data. Forskningen omfatter områder som søk i digitaliserte bøker, automatiserte semantisk bevisste oppgaver (som verifisering av utsagn) og anbefalingssystemer. Vi bruker tradisjonelle gjenfinningsmetoder, ofte i kombinasjon med nye tilnærminger som maskinlæring.

PROSJEKTER:

TORCH

Hovedformålet med Torch-prosjektet har vært å støtte konverteringen av NRKs programbeskrivelsesarkiver, slik at de kan samvirke med andre kulturarvsdata. Materialets størrelse krever automatisk omorganisering av prosatekster med programbeskrivelser til semantiske enheter slik at dataprogrammer kan forstå tekstene, tolke dem, utføre presise søkeoppgaver og koble relevant informasjon. Prosjektet undersøker også utfordringer ved kunnskapsutvinning av norsk tekstlig materiale.
Kontaktperson: Michael Preminger

CLEF

CLEF (uttalt CLEI) er en årlig konferanse som i tillegg til konvensjonelle paper-presentasjoner, har laboratorier. Labbene er felles innsats, typisk over flere år, hvor forskere fra ulike forskergrupper arbeider sammen på ulike forskningstema ved hjelp av datasett innhentet i fellesskap. I flere år har forskere fra METAINFO deltatt i Social Book Search-labben (søk i digitaliserte bøker med fulltekst, metadata og brukeropprettede data), samt i Interactiv Track-labben.

PHD-PROSJEKTER:
Hadland, Christer: Intelligent Recommender Systems
Husevåg, Anne-Stine Ruud: Named entities as metadata for cultural expressions
Massey, David: Ontology-based Information Extraction from Semi-structured Cultural Heritage metadata
  

Menneske-maskin-interaksjon

Menneske-maskin-interaksjon (HCI) er et bredt felt som favner hvordan folk og datamaskiner kommuniserer med særlig vekt på brukergrensesnitt. Forskningen benytter et bredt sett med metoder, fra øyesporing til søkelogger. HCI er relatert til felt som informasjonssøkeadferd og universell design. Sistnevnte har blitt et viktig tema i HCI-forskning, med fokus på hvordan systemer kan brukes av alle mennesker uavhengig av kjønn, alder, kulturell bakgrunn og funksjonsnivå.
Kontakt: Gerd Berget

PROSJEKT:

Search and find? An accessibility study of dyslexia and information retrieval

Dette doktorgradsprosjektet ser på hvordan dysleksi påvirker informasjonssøk, et tema som har fått liten oppmerksomhet i tidligere forskning. 42 studenter (21 med dysleksi og 21 iI en kontrollgruppe) fullførte tre eksperimenter; ett visuelt søkeeksperiment og to eksperimenter for gjenfinning av informasjon i Google og i den akademiske bibliotekkatalogen Bibsys Ask. Øyesporing og skjermopptak dokumenterte søkingen. Hovedfunnet var at dysleksi hadde en negativ effekt på søkeytelse i systemer med lav toleranse for feil, men i søkesystemet med høy toleranse for feil ble denne negative effekten redusert. Det ble også undersøkt om grensesnitt med to modaliteter med ikoner og ord kan hjelpe dyslektikere når de vurderer resultatlister. Konklusjonen var at når to modaliteter presenteres i en listelayout, men uten at ikoner og ord vises samtidig i det sentrale visuelle feltet, kan grafisk innhold være nyttig og synes å motvirke den negative effekten av dysleksi. Den overordnede konklusjonen til denne studien var at godt utformede brukergrensesnitt i søkemotorer kan motvirke virkningen av dysleksi, og potensielt fjerne den negative virkningen dysleksi har på informasjonssøk.
Prosjektleder: Gerd Berget

PHD-PROSJEKTER:
Beyene, Malualem Wondwossen: Towards Inclusive User Models for Inclusive Information Services in Digital Libraries.
  

Informasjonsadferd

Forskningsfeltet Informasjonsatferd tar sikte på å forstå folks informasjonsbruk og forutsetninger for å kunne finne relevant informasjon. Informasjonsrelaterte aktiviteter med bredt omfang - for eksempel informasjonsbehov, søk, distribusjon, deling, produksjon, vurdering – relateres til et mangfold av situasjoner, oppgaver, prosesser og miljøer i forbindelse med fritid, arbeid og utdanning. Forskningen tar brukerens perspektiv (med vektlegging av personlighetstrekk eller kognitive kapasitet og motivasjon), samt praksiser (med vektlegging av kontekstuelle, eksplisitte og implisitte konstruksjoner og relasjoner). Studier innen forskningsfeltet bidrar til felt som interaktiv informasjonshenting (IIR), informasjon-/kunnskapshåndtering, systemutvikling og -implementering, design av digitale informasjonsmiljøer, informasjonskompetanse og arbeidsplasslæring.
Kontakt: Katriina Byström

PROSJEKTER:

BIB-MEEM

I BIB-MEEM-prosjektet undersøker vi informasjonssøk og søkeadferd i et stort akademisk bibliotek.

PHD-PROJEKTER:
Farrokhnia, Maliheh: A request-based framework for FRBR00 graphical representation: With emphasis on heterogeneous cultural information needs.
Tine Lodberg Frost: Seriøse fritidsaktiviteter – seriøse informasjonspraksiser? Et studie av informasjonsaktiviteter relatert til strikking og ølbrygging, med vekt på digitale informasjonsmiljøer.
Nylund, Inger Beate: Brukerorientert design og evaluering av nettstedsøk.
   

Interaktiv informasjonsgjenfinning

Forskningsfeltet Interaktiv informasjonsgjenfinning (IIR) stiller spørsmålet: Kan folk bruke dette systemet til å finne relevant informasjon? Fokus er derfor på brukernes interaksjon med informasjonssøkesystemer og deres fornøydhet med den frambrakte informasjonen. Dette ses i lys av ulike situasjoner, formål og behov, så vel som med henblikk på ulike brukergrupper. Som et resultat av dette fokuserer IIR på evaluering og metoder for evaluering.
Kontaktperson: Pia Borlund

PROSJEKTER:

INEX Interactive Track (iTrack)

INEX interactive track (iTrack) ble kjørt som et årlig delprosjekt fra 2004 til 2010 under Initiative for Evaluation of XML Retrieval (INEX), et evalueringssamarbeid mellom 90 partnere fra hele verden. Det var en del av DELOS (Network of Excellence on Digital Libraries) under EUs sjette rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. MetaInfo-medlemmer koordinerte iTrack. Deltakende grupper har fulgt en standardprosedyre for innsamling av data på sluttbrukere som utfører søkeoppgaver i et standardisert eksperiment. Dette har gjort det mulig å samle store datasett på brukersysteminteraksjon under kontrollerte forhold.

CLEF Social Book Search

Social Book Search (SBS) Lab undersøker boksøk i scenarier der brukerne søker med mer enn bare et søk, og ser etter mer enn objektive metadata. Hverdagslige informasjonsbehov er generelt komplekse, men nesten all forskning fokuserer i stedet på enten relativt enkle søk basert på stikkord eller profilbaserte anbefalinger. Målet er å undersøke og utvikle teknikker for å støtte brukere i komplekse boksøk.

PHD-PROSJEKTER:
Nylund, Inger Beate: Brukerorientert design og evaluering av nettstedsøk.
   

Metadatamodellering og interoperabilitet

Metadata beskriver og konseptualiserer data og ressurser fra ulike brukerunivers. De genereres av mennesker eller samles automatisk. For tiden finnes de i enorme mengder, og brukes i en rekke sammenhenger og til en rekke formål. Metadata har vanligvis til felles at de samsvarer med en standard, eller et skjema basert på en semantisk og strukturell modell. Slike standarder kan være avgjørende for brukergrensesnitt, for interoperabilitet mellom informasjonssystemer eller for dokumenthåndtering i en organisasjon. Som forskningsfelt representerer metadata og metadatamodeller ulike problemer og utfordringer knyttet til datakvalitet og semantisk, teknisk og organisatorisk interoperabilitet.
Kontakt: Kim Tallerås

PROSJEKTER:

Quality of bibliographic metadata

Vi undersøker kvaliteten på bibliografiske metadata ved å kombinere ulike metoder for å evaluere dataene i sluttbruker- og systemperspektiv.
Kontakt: Marit Kristine Ådland

PHD-PROSJEKTER:
Tallerås, Kim: The quality of metadata structures: transition, interoperability and data models in the bibliographic universe
   

Semantisk web

Kulturarvsinstitusjoner utforsker aktivt mulighetene som følger med utviklingen av den semantiske veven («Web of data»). Biblioteker, arkiver og museer publiserer data og utvikler ontologier og vokabularer. Slike dype teknologiske forandringer gir et akutt behov for forskning og evaluering. I tillegg er kjernekonsepter fra bibliotek- og informasjonsvitenskap, som navngiving, klassifisering og identifikasjon, stadig mer relevante for utviklingen av den semantiske veven.
Kontakt: David Massey
   

Emnerepresentasjon i bibliografiske metadata

Emnet for et dokument informerer brukeren om innholdet i dokumentet. Å etablere og bruke fagspråk er viktig i bibliotek- og informasjonsvitenskap. I gjenfinningssystemer er emnepresentasjoner tilgangspunkter sammen med andre metadata, som for eksempel titler, tagger, sammendrag og fulltekst. Forskningen på emnerepresentasjon omfatter således studier av alle mulige emneaksesspunkter, både fagspråk og bruken av fagspråk som en del av et informasjonssøkningssystem.
Kontakt: Marit Kristine Ådland

PHD-PROJEKTER:
Mathisen, Mariann: Effektivisering av søke- og screeningprosessen til systematiske oversikter
     

Tagging og folksonomier

For å legge til rette for informasjonsbehandling og innhenting av informasjon, har flere standarder og kontrollerte vokabularer blitt utviklet for å sikre konsekvente måter å beskrive dokumenter på. Webteknologi gjør det mulig for sluttbrukere å beskrive og administrere egne og andres ressurser ved hjelp av "tags". Forskning på tagging og folksonomier (det akkumulerte og utviklende settet av tagger som er opprettet av brukere for å beskrive en ressurssamling) er viktig for å forstå hvordan brukerne organiserer informasjon, for å forbedre kontrollerte vokabularer og for å skape bedre IR-systemer.
Kontaktperson: Nils Pharo

PROSJEKTER:

CLEF Social Book Search

SBS-labben (Social Book Search) undersøker boksøk i scenarier der brukerne søker med mer enn bare en søkeformulering, og ser etter mer enn objektive metadata. I SBS kombinerer vi formelle beskrivelser og metadata om bøker med sluttbrukernes egne beskrivelser, inkludert tagger.