HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Sammendrag

I Norge er barnevernet en mye omdiskutert sosialpolitisk institusjon, preget av høy grad av offentlig interesse. Denne avhandlingen handler om barnevernet i den digitale offentligheten og hvordan bruk av sosiale medier kan gi muligheter for nye stemmer og nye perspektiver i offentligheten, men også nye utfordringer – for barnevernet, samfunnet og forskningen. Gjennom avhandlingens ulike deler analyseres ytringer, diskusjoner og aktivitet i sosiale medier på barnevernsfeltet. I avhandlingen diskuteres hvilke vilkår den nye digitale offentligheten gir for ytring og medborgerskap på barnevernsfeltet og hvilke vilkår den nye digitale offentligheten gir for forskning om barnevern.

Avhandlingen bygger på kvalitative tekstanalyser og caseanalyse av tekster (poster) fra forskjellige sosiale medier, med hovedvekt på materiale fra Facebook og Twitter. Avhandlingen består av tre artikler, to empiriske og en metodisk. I den første artikkelen analyseres hvordan sosiale medier brukes til offentlig deltakelse innen barnevernsfeltet, og hvordan denne deltakelsen kan ha betydning for utøvelse av medborgerskap, i form av deltakelse i offentlig debatt. Den andre artikkelen handler om protest mot norsk barnevern på internasjonale og norske Facebook-grupper. Den tredje artikkelens formål er å gi innsikt i etiske vurderinger i forbindelse med forsikring på digitale arenaer hvor det er uklart om materialet kan betraktes som offentlig eller ikke. I tillegg diskuteres mulige konsekvenser av å forstå enkelte deltakere/grupper som sårbare versus å forstå dem som medborgere i en barnevernskontekst på sosiale medier.

Samlet har avhandlingen på ulike måter belyst former for deltakelse og hvordan denne deltakelsen kan forstås i et medborgerskapsperspektiv og i forskningsetisk sammenheng. Videre hvordan deltakelse i den digitale offentligheten kan medføre utfordringer og/eller bringe ny kunnskap til barnevernets fagfelt på. Avhandlingen viser blant annet hvordan private erfaringer om opplevd urettferdighet og eksklusjon deles i et kollektiv med mål om å endre det bestående barnevernssystemet. Gjennom sosiale medier kan borgere individuelt eller kollektivt forsøke å utfordre makten i barnevernet. Deltakelsen i sosiale medier innebærer ikke nødvendigvis direkte politisk innflytelse, men både selve deltakelsen og mulighetene som oppstår for å bli hørt og motta respons, åpner for myndiggjøring og utøvelse av medborgerskap. Dette kan omfatte både den brede deltakelsen blant alle som deltar med ytringer om barnevern på sosiale medier, men også grupper som har personlig erfaring med barnevernet.

Anne Thorsen Publisert: Oppdatert: