HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Sammendrag

“How Literature Changed my Life”: A Hermeneutically Oriented Narrative Inquiry into Transformative Experiences of Reading Imaginative Literature.

Denne avhandlingen undersøker hvordan lesing av skjønnlitteratur kan oppleves som livsendrende. Tidligere forskning viser at mange lesere rapporterer om at bøker har vært kilde til avgjørende hjelp i en livskrise. Eksperimenter viser dessuten at lesere kan oppleve selv-modifiserende følelser ved lesing av fiksjon. Forskning innen psykologisk estetikk indikerer at fenomenet ‘å bli følelsesmessig beveget’, som det foreløpig finnes lite kunnskap om, kan spille en sentral rolle i transformative estetiske erfaringer og således være et mer fruktbart utgangspunkt enn emosjonsbaserte tilnærminger. Narrative studier har vist at ‘forløsning’ er en sentral trope i livshistorier som handler om forandring, og at disse fortellingene kretser rundt forestillinger om epifani, katarsis og det sublime. Det mangler kunnskap om hvordan transformative estetiske erfaringer kan føre til varig endring og bli integrert i subjektets livshistorie, samt hvordan subjektiv forandring er forbundet med opplevelsen av å bli dypt beveget.

Denne avhandlingens mål er således, gjennom dybdeintervjuer med lesere som har opplevd livsendrende møter med spesifikke litterære verk, å danne ny kunnskap om transformative leseopplevelser og forholdet mellom livskriser, affektive samhandlingsmønstre med litterære tekster og opplevelsen av kvalitativ endring. Slik kunnskap vil bidra til økt forståelse av det transformative ved estetiske erfaringer, affektive lesemåter og biografiske fortellinger om forandring. Denne kunnskapen er hovedsakelig av teoretisk art, men vil kunne ha anvendelse for ulike litteraturformidlingspraksiser. Avhandlingen plasserer seg innenfor biblioteks- og informasjonsforskning, men har en tverrfaglig orientering mot resepsjonsstudier, litteraturforskning, psykologisk estetikk og narrativ psykologi.

Metoden som er utviklet er en hermeneutisk orientert narrativ tilnærming; denne har fått betegnelsen Intimate Reading . Dataproduksjonsprosessen forstås som en form for subservasjon . Her benyttes en åpen intervjuform som kombinerer utforskende beretning med lesing av utvalgte signifikante passasjer fra litterære verk. I tillegg fordrer metoden at narrativer, redigert på bakgrunn av en manuskriptmatrise bestående av transkripsjoner og notater, presenteres i sin helhet. Fortolkningsakten hviler på et slutningsmodus som kalles anteroduksjon. Denne sirkulære slutningsformen er allerede implisitt i moderne hermeneutikk. Den innebærer, utfra erfart behov for mer dekkende begreper, å utvinne nye termer eller gjenopprette klassiske begreper, som så ‘ledes fram’ for å belyse fenomenets essens. Konstruktet livsendrende skjønnlitterær leseopplevelse avgrenses og bestemmes gjennom en komparativ narrativ analyse. Etter en kritisk seleksjonsprosess blir seks av fortellingene gjort til gjenstand for idiografiske dybdefortolkninger. Disse fortolkningene følger samme tredelte struktur: livskrise, transaksjon leser-tekst (affektiv erkjennelse og innlevelsesmodus) og resolusjon. Det anvendes og utvinnes et spekter av begreper hentet fra psykologisk forskning, klassisk estetikk og retorikk. Disse settes i dialog med deltakernes uttrykksmåter for å kunne oppnå dybdeforståelse og presis begrepsfesting av leseerfaringens mening. Samtidig konkretiserer og revitaliserer lesernes beretninger den klassiske tradisjonens affektive vokabular. 

De litterære verkene som studiens deltakere oppgir at har avstedkommet livsendring er høyst ulike sjangermessig og tematisk; dette bekrefter funn fra andre studies. Avhandlingen gir imidlertid ny kunnskap om hvilke livskriser som er forbundet med transformative leseopplevelser, og hvilke typer kvalitative endringer disse avstedkommer. Følgende seks livskriser bestemmes: tapserfaring, konflikt, identitetskrise, tilknytningskrise, meningskrise og vitalitetskrise. Med disse samsvarer seks ulike typer forandring: anagnorisis, therapon, thumos, nostos, metanoia og anamnesis. Når det gjelder transaksjonen leser-tekst, beskrives seks aspekter ved affektiv erkjennelse: ekafani, omfavnet følelse, krystallisert fornemmelse, fordypende internalisering, ekpleksis og undring. Innlevelsesmåten kjennetegnes ved en kombinasjon av kroppslige og affektive aspekter, hvor metaforer knyttet til næring og hjertet er gjennomgående. Følgelig betegnes denne transaksjonsformen som å lese med hjertet, eller lexithymia. Disse kvalitative beskrivelsene gir økt forståelse av de kroppslige og affektive dimensjonene ved leseopplevelsen, og utvider det kritiske vokabularet for å diskutere affeksjon. Basert på denne forståelsen av variasjoner, fellestrekk og typiske karakteristika ved livsendrende leseopplevelser fremsettes det en teori om patematikk. Denne er utvunnet gjennom en abduktiv prosess, og avdekker seks affektive mønstre som forbinder livskriser, endringsformer og litterære protosjangre i et helhetlig system av transformative relasjoner. Denne teorien er tentativ og krever ytterligere undersøkelser, men kan ha relevans både innen resepsjonsstudier og narrativ psykologi. Avhandlingen konkluderer med at kjernen i den transformative leseprosessen er opplevelsen av å bli dypt beveget. Denne blir en katalysator for endring av selvet. Den subjektive forandringen er således resultatet av en påfølgende refleksjonsprosess hvor endringen integreres i selvforståelsen og erfares å ha gitt form til livshistorien.

Birgit Abfalterer Publisert: Oppdatert: