Forskningstorget 2011: Visjoner for framtidens sosialtjeneste
Ivrige skolebarn baner seg veg gjennom folkemengden i boden til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) på Universitetsplassen, på jakt etter spennende forskningsopplevelser og litt moro.
Hva kan de finne på her, da? – Er det noe vi kan vinne her? spør en liten gutt som har kommet til boden hvor Høgskole- og universitetssosialkontoret (HUSK) holder til. – Nei, dessverre, rister Leni Hemminghytt fra brobyggerorganisasjonen KREM (Kreativt og mangfoldig arbeidsliv) /HUSK Bærum på hodet og smiler.
Andre barn har allerede oppdaget gule lapper på ett av bordene og er opptatt av å fylle dem ut. – Her kan dere skrive ned hva dere legger i ordet «samarbeid», forklarer de voksne på andre siden av bordet til de nye som kommer. Stadig nye lapper henges på bodveggen. «Ikke slåss», «Ikke mobbe», skriver barna. Leni viser lappen med teksten hun mener dekker formålet med HUSK godt. «Samarbeid kan gjøre det lettere å finne ut ting fordi noen vet forskjellige ting,” står det på den.
Kurser «skjulte talenter»
Nettopp dette med ulike perspektiv og samarbeid mellom ulike,men likeverdige aktører for en bedre sosialtjeneste, er ett av de sentrale temaene i HUSK-prosjektet hvor også Fakultet for samfunnsfag (HiOA) deltar i. «Er du også drittlei av det meste?» spørres det i en av brosjyrene som ligger framme. Brosjyren orienterer om Skjulte talenter workshop – ett av tiltakene i HUSK-prosjektet som er rettet mot ungdommer som enten har sluttet i skolen eller er uten jobb. I stedet for å fortelle ungdommene hva de skal velge og hvem de bør være, har kursarrangøren KREM snudd problemstillingen på hodet. De har åpnet opp muligheten for at ungdommene selv kan sitte med løsningen for å realisere drømmene, og at de trenger bare litt bistand på veien.
Et annet særtegn ved kursmetodikken er at noen ansatte i NAV deltar også på kurset på lik linje med ungdommene og gjør akkurat samme type øvelser, for eksempel om personlig kompetanse.
– Bare det at møteplassen er en annen enn NAV-kontoret, gjør at de ansatte i NAV lærer å snakke med ungdommene på en annen måte og ungdommene skjønner at også de ansatte i NAV er mennesker, forklarer Erik Bjerke fra KREM, som en spissformulering.
Ungdomskontakt i KREM, Emilie Dalen, har selv sluttet på videregående etter ett år og tatt kurset. Hun beskriver stemningsskiftet på kurset hvor ungdommene først satt på den ene siden av bordet og NAV-ansatte påden andre siden.
– Men etter hvert hadde de lært hverandre å kjenne på et annet plan og fikk jo bedre, sier hun. Hun understreker at den viktigsteoppgaven med kursene er å få ungdommen tilbake – enten til skolen eller til arbeidsplassen, altså ikke å påtvinge dem noen løsninger. – Alle må velge sine egne veier, konkluderer hun.
Parallelt med workshopene jobber KREM med næringslivet for å finne fram til arbeidsgivere som kan tenke seg å ansette slike ungdommer, og som er åpne for at ikke alle er i stand til å jobbe full tid. Av ti ungdommer som gjennomførte Skjulte talenter- workshopen i vår, er nå ni i jobb og dermed etskritt nærmere realiseringen av drømmene sine.
Involverer studenter
Rett ved siden av står Tom B. Torstensen fra KREM/NAV Sagene klar til å dele erfaringer med Høgskoleklinikken i sosialt arbeid ved NAV Sagene, et annet tiltak i HUSK-prosjektet. Målet med høgskoleklinikken er å videreutvikle sosialtjenesten ved å involvere studenter i arbeidet. En averfaringene til bruker og prosjektdeltaker Torstensen er at studenter som deltar i prosjektet i begynnelsen ofte er skeptiske til å få seg en jobb i NAV,men etter at de har vært der, endrer de mening. De oppdager at NAV kan være en spennende arbeidsplass med mange utfordringer og vil gjerne jobbe der.
En annen refleksjon studentene gjerne gjør er knyttet til brukeren av sosialtjenestene. En bruker er ikke slik de kanskje trodde hun vartil å begynne med. – Det er mange brukere med høy kompetanse, men de passer påen måte ikke inn i dagens A4 samfunn, sier Torstensen.
Selv om HUSK-prosjektet som ble startet i 2006 nå går mot slutten, vil høgskoleklinikken sammen med flere andretiltak fortsette etter 2011. Ikke minst har flere lokale NAV-kontorer meldt sin interesse.
Samarbeid mellom sektorer
Formålet med HUSK-prosjektet er å utvikle nye, forpliktende og likeverdige samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere i sosialtjenesten/NAV. Et sentralt element i dette er at brukerne selv får være med på utformingen av morgendagens sosialtjeneste. Blant andre tiltak i HUSK-prosjektet er Brobyggerstudiet på Diakonhjemmet høgskole, Fagutvikling i NAV Bærum,dialogseminarer, kurs i endringsmetode, Høgskoleklinikken i sosialt arbeid ved NAV Sagene. HUSK Osloregionen hvor Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsfag deltar i, er et regionalt HUSK-prosjekt med en rekke samarbeidspartnere.
Les mer om HUSK Osloregionen og få en oversikt over forskningsresultatene her.