meny
søk
English

100 år siden den russiske revolusjon: Hvilken betydning hadde den i norsk presse?

Norsk Mediehistorisk Forening inviterer til seminar om betydningen av 1917–revolusjonen for journalistikk og presse i Norge.

Sted: Pilestredet 48 (Eva Balkes hus), Rom P173 Dato og tid: onsdag 15. februar 2017 kl. 09.00 - 14.45

Den russiske revolusjonen fikk betydning for og i norsk presse på mange måter. Forholdet til Sovjetunionen preget utviklingen av norsk politikk, fagbevegelsen, partier på venstresiden og pressen i mange år etter revolusjonen. Det stod hard strid om mellom de ulike retningene i kontrollen over partipressen. Samtidig var lederne for partier og fagbevegelse ofte også redaktører, journalister eller aktive skribenter. Journalistikk og pressedekning bidro aktivt til å forme folks syn på den russiske revolusjon og Sovjetunionen. Derfor kan kunnskap om pressen i Norge etter revolusjonen bidra til viktige innsikter om samfunn og fagbevegelse i Norge i tiden etter 1917. Samtidig er det nødvendig å fortolke og forstå pressedekningen av revolusjonen i lys av utviklingen i fagbevegelsen, andre sosiale bevegelser og partiene.

Arrangørene inviterer med dette seminaret til tverrfaglig dialog for å forstå betydningen av den russiske revolusjon for mediene i Norge.

 

Påmelding : Det blir bestilt lunsj til påmeldte deltagere. Derfor er det viktig for oss å vite hvor mange som vil delta. Påmelding kan gjøres her (senest 10. februar): https://nettskjema.uio.no/answer/80181.html

Vær vennlig å gi beskjed dersom det senere viser seg at du likevel ikke kan delta!

 

Innledninger :

0900 - 0910: Birgitte Kjos Fonn: Hvorfor vår felles mediehistorie er viktig for å forstå vår historie.

0910 - 0930: Rune Ottosen: Revolusjonsfrykt og krigsangst: innskrenking av ytringsfrihet i 1917.

0930 - 1000: Åsmund Egge: Fra revolusjonsbegeistring til brobygging. Norsk arbeiderbevegelses forhold til Sovjetunionen - med sideblikk til arbeiderpressen.

1000 - 1030 Diskusjon

Pause

1045 - 1130

Jorunn Bjørgum: En norsk redaktør og den russiske revolusjon.

Kristian Steinnes: Sigurd Simensen - pressemann, aktivist og revolusjonær pragmatiker.

Pause

1200 - 1245

Andreas Ytterstad: Bølgen fra Russland. Norske revolusjonere øyeblikk.

Gudleiv Forr: En liberal journalist i kommunistiske omgivelser. Karl Johanssen og den russiske revolusjon.

Pause

1300 - 1345

Roy Krøvel: Hulda Garborg, Kristoffer Uppdal og den russiske revolusjon

Hans Fredrik Dahl: Vidkun Quislings syn på den russiske revolusjon, 14 måneder etter.

Pause

1400 - 1445

Birgitte Kjos Fonn: Folkelesning om den russiske revolusjonen: To norske ukebladers rapporter om den store begivenheten i øst i 1917.

Avsluttende diskusjon

 

1500 Årsmøte Mediehistorisk Forening

 

Innlederne:

Jorunn Bjørgum er professor emeritus ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. Bjørgum har publisert artikler og bøker om moderne politisk historie, særlig arbeiderbevegelsens historie, såvel partier som fagbevegelse. Blant publikasjonene nevner vi spesielt: Martin Tranmæl og radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse 1906-1918 . (1998)

Hans Fredrik Dahl er professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet vært kulturredaktør i Dagbladet . Som historiker har han forsket på mediehistorie, ideologiene i det 20. århundre og annen verdenskrig. Dahl var hovedredaktør for Norsk presses historie: 1660–2010 , (2010). Han mottok Fritt Ords honnør (2000).

Åsmund Egge er professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo. Blant Egges publikasjoner finner vi titler som «Komintern og krisen i Det norske arbeiderparti», «Komintern og Norge. DnA-perioden 1919-1923 En dokumentasjon»; «Aleksandra Kollontaj og norsk arbeiderbevegelse 1915-1930».

Birgitte Kjos Fonn er førsteamanuensis i journalistikk (IJM, HiOA) med doktorgrad i pressehistorie. Hun er redaktør for Mediehistorisk Tidsskrift .

Gudleiv Forr er journalist, sakprosaforfatter og historiker. Forr var ansatt som politisk journalist i Dagbladet fra 1969 til 2007. Han ble tildelt Gullpennen i 2001 og Sverre Steen-prisen i 2011. Forr er blant annet forfatter av Strid og fred (Pax 2009) , historien om Institutt for fredsforskning (PRIO).

Roy Krøvel er professor i journalistikk (IJM, HiOA) med PhD i historie. Han har publisert flere artikler om den revolusjonære journalistikken i målavisene Vestmannen , Fedraheimen og 17de Mai . Krøvel har spesielt interessert seg for Ivar «Matlaus», Arne Garborg og Rasmus Steinsvik.

Rune Ottosen er professor i journalistikk (IJM, HiOA) og nestleder i Norsk Mediehistorisk Forening. Ottosen var blant annet redaktør for Norsk presses historie 1660-2010 bind to , Parti, presse og publikum 1880-1945 , (Universitetsforlaget 2010).

Kristian Steinnes er professor i moderne europeisk historie ved Institutt for historiske studier ved NTNU, med doktorgrad i transnasjonale politiske prosesser i Europa/Storbritannia. I tillegg til en rekke publikasjoner om europeisk sosialdemokrati, nevner vi spesielt artikkelen «Sigurd Simensen – revolusjonær og pragmatiker. Jernarbeideren som ble sentralstyremedlem i DNA og NKP-ordfører i Harstad», Arbeiderhistorie 2002.

Andreas Ytterstad er førsteamanuensis i medievitenskap (IJM, HiOA). Han har spesielt gjort seg bemerket med artikler om klimajournalistikk der han tar i bruk Antonio Gramscis begrep «Good Sense». Relevant for dette innlegget er «Mellom krig og revolusjon. Antimilitarisme i norsk arbeiderbevegelses historie 1903-1924», Internasjonal Sosialisme , 4, 1999.