meny
søk
English

Ann Lisa Sylte disputerer

Førstelektor Ann Lisa Sylte disputerer på doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Sted: Auditorium S 141 i Pilestredet 48 Dato og tid: fredag 1. desember 2017 kl. 10.00 - 15.00

Førstelektor Ann Lisa Sylte er knyttet til Institutt for yrkesfaglærerutdanningen ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Avhandlingens tittel

Didaktiske prinsipper for relevant yrkes- og profesjonsutdanning

Prøveforelesning

Ann Lisa Sylte

Fredag 1. desember kl. 10.00

Tema: kommer senere

Disputas

Fredag 1. desember kl. 12.00

Opponenter

Førsteopponent: Førsteamanuensis, Sigrid Gjøtterud, IUV, NMBU

Andreopponent: Seniorprofessor Per-Olof Thång, Institutionen for pedagogikk och specialpedagogik, Goteborgs Universitet

Bedømmelseskomiteen ledes av førsteamanuensis Eva Schwencke ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Veiledere

Hovedveileder: Professor Hilde Hiim, Institutt for yrkesfaglærerutdanning

Medveileder: Lektor Vibe Aarkrog, DPU, Aarhus Universitet

Medveileder: Førsteamanuensis Sølvi Mausethagen ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus

Disputasleder: Dekan Knut Patrick Hanevik ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Sammendrag

Denne avhandlingen studerer utvikling av didaktiske prinsipper for relevant yrkes- og profesjonsutdanning gjennom aksjonsforskning. Det innebærer utviklingsforsøk med yrkes- og profesjonsretting av innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer på to utdanningsnivåer: Det ene ved yrkesutdanningen i videregående skole (vgs.) og det andre ved Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse (UHped) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det handler om didaktisk planlegging og gjennomføring av undervisning og vurdering som er basert på analyse av yrkesoppgaver og kvalifikasjonsbehov i yrkesutøvelsen og samfunnet.

Relevant utdanning er sentralt fordi mange av dagens yrkes- og profesjonsutdanninger ikke oppleves relevant for yrket det utdannes til. Både studenter og lærere rapporter om manglende sammenheng mellom utdanningsinnholdet og kvalifikasjonsbehovene i yrkene, knyttet til teoretisk og praktisk innhold og elevers yrkesplaner. Yrkesutøvelsens og samfunnets hurtige endringer fører til behov for livslang læring. Dermed er det sentralt å rette søkelyset på utvikling av felles didaktiske prinsipper for relevans i yrkes- og profesjonsutdanning, for senere mestring i yrkesutøvelsen.

I avhandlingen tar jeg utgangspunkt i tidligere forskning om relevansproblematikken og et pragmatisk teoretisk perspektiv på yrkes- og profesjonsdidaktisk relasjonstenkning og læring. En viktig forskjell på den pragmatiske pedagogiske tenkningen versus konvensjonell pedagogisk tekning er at innhold, undervisning og vurdering her er basert på selve yrkesoppgaven. Det vektlegges utvikling av helhetlig yrkeskompetanse, i stedet for kontekstfri abstrakt teori. I avhandlingen er det læreres utvikling av og erfaringer med didaktiske eksempler på yrkes- og profesjonsretting som fremheves, og studenters og elevers opplevelse av relevans. Avhandlingens hovedproblemstilling er:

Hvordan kan relevant yrkes- og profesjonsutdanning utvikles gjennom yrkes- og profesjonsretting av innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer? Hvilke didaktiske prinsipper utpeker seg som sentrale?

Følgende tre forskningsspørsmål er belyst i tre artikler:

1. Hvilke muligheter viser Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) for yrkesretting og yrkesdifferensiering?

2. Hvordan kan vurderingsverktøy fremme yrkesrelevant opplæring?

3. Hvordan kan profesjonsretting og studentaktivitet gjennomføres i profesjonsutdanninger?

Artikkel 1 handler om profesjonsretting av teorien og yrkesdifferensiering. Den bygger på analyse av LK06 og utvikling av didaktiske eksempler på yrkesretting og yrkesdifferensiering i vgs. Resultatene viser både stort handlingsrom i LK06 for yrkesretting og –differensiering, og programplaner som er mer kunnskapsbaserte enn kompetansebaserte. Ifølge lærerne, fremmer elevmedvirkning, yrkesretting og –differensiering elevers motivasjon og læringsutbytte. Det oppleves av elevene som meningsfullt og relevant, noe som indirekte kan bidra til å hindre frafall i vgs. Noen lærere er derimot mindre opptatt av yrkesretting, ifølge deltakende lærere. Særlig ved brede programfagsområder, opplevde lærere utfordringer med yrkesretting.

Artikkel 2 handler om utvikling av eksempler på vurderingsverktøy for yrkesrelevant opplæring. Resultatene viser at vurderingsverktøy som er kjent for elevene, kan ifølge lærerne føre til økt motivasjon og økt læringsutbytte. Vurderingsverktøyene innebærer kjennetegn basert på analyse av yrkesoppgaver som grunnlag for læreplananalyse og vurdering knyttet til helhetlig yrkeskompetanse. Kjennetegnene er beskrivelser av kvalitetsnivå på måloppnåelse. De inkluderer også nøkkelkompetanse, som f.eks. nøyaktighet og ansvarlighet. Resultatene viser at stor grad av elevmedvirkning, egenvurdering og kjennetegn knyttet til helhetlig yrkeskompetanse bidrar til økt motivasjon og læringsutbytte, samt yrkesrelevans. Lærere opplever også utfordringer knyttet til vurdering av helhetlig yrkeskompetanse fordi læreplaner og vurderingsforskriften tolkes ulikt.

Artikkel 3 handler om profesjonsretting og studentaktivitet inspirert av Flipped Classroom (FC). Lærerne opplever forskningsforsøk med didaktisk undervisningsplanlegging med utgangspunkt i yrkesoppgaven som nyttig og relevant ved UHped. Innhold, undervisning og vurdering basert på analyse av yrkesoppgaven og –utøvelsen var ukjent praksis ved studiestart. Det samme kan også hevdes om analyse av deltakernes ulike fagplaner som grunnlag for innhold knyttet til yrkesoppgaver og helhetlig yrkeskompetanse. Lærerne opplevde utfordringer med vurderingsverktøy som etterspør mest teoretisk kunnskap i stedet for helhetlig yrkeskompetanse. Ifølge deltakende lærere, virker imidlertid noen lærere mer opptatt av egen fagdisiplin enn profesjonsretting.

De samlede resultatene fra aksjonsforskningen viser utfordringer med yrkes- og profesjonsretting. Ifølge deltakende lærere er det fremdeles lærere som er mindre og til dels lite opptatt av yrkes- og profesjonsretting. Noe av årsaken kan være liten og til dels manglende tradisjon for yrkes- og profesjonsretting i enkelte yrkesutdanninger og særlig i profesjonsutdanninger. Mens sammenheng mellom teori og praksis er mer kjent, virker det som opplæring av helhetlig yrkeskompetanse er mer ukjent, særlig i profesjonsutdanninger. Det gjelder både undervisning og vurderingsformer. Samtidig utviklet lærere i delprosjektene gode eksempel på relevant innhold, arbeidsmåter og vurdering. Disse resultatene peker mot sentrale felles didaktiske prinsipper for relevans på begge utdanningsnivåene. Kjernen i prinsippene er analyse av yrkesoppgaver og -utøvelse som utgangspunkt for læreplananalyse og undervisningsplanlegging. Det innebærer praktisk-teoretisk planlegging av innhold, undervisning og vurdering. Koherens og helhetlig yrkeskompetanse er viktig. Resultatene viser også behov for videre utvikling av utdanningskultur, læreplaner og didaktisk kompetanse ved både yrkes- og profesjonsutdanninger.