meny
søk
English

Annette Hessen Bjerke disputerer

Stipendiat Annette Hessen Bjerke er det første som disputerer fra doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Sted: Auditorium S 141 i Pilestredet 48 Dato og tid: fredag 8. september 2017 kl. 10.00 - 15.00

Stipendiat Annette Hessen Bjerke har forsket på å utvikle troen på egne evner til å undervise matematikk - lærerstudentenes erkjennelse av utdanningens hensikt.

Avhandlingens tittel

The growth of self-efficacy in teaching mathematics in pre-service teachers: developing educational purpose

Prøveforelesning

Annette Hessen Bjerke

Fredag 8. september kl.10.00

Tema for prøveforelesning: Drawing on Biesta's conceptual framework to understand educational purpose and the 'good' mathematics teacher

Disputas

Fredag 8. september kl.12.00

Opponenter

Førsteopponent: Professor Tim Rowland, Emeritus Reader in Mathematics Education at The Faculty of Education, University of Cambridge

Andreopponent: Professor Kathy Nolan, the Education department, University of Regina

Bedømmelseskomiteen ledes av førsteamanuensis Bodil Kleve, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, HiOA

Veiledere

Hovedveileder: professor Yvette Solomon, Education and Social Research Institute, Manchester Metropolitan University og professor II ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved HiOA

Medveileder: førsteamanuensis Elisabeta Iuliana Eriksen, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, HiOA

Disputasleder: Dekan Knut Patrick Hanevik ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Sammendrag

Avhandlingens overordnede mål er å øke forståelsen for hvordan lærerutdanningen bidrar til utviklingen av fremtidige matematikklærere. Studien fokuser på lærerstudenters oppfatning av egen matematikkunnskap og deres behov for økt matematikkunnskap i fremtidige roller som matematikklærere. Dette studeres ved å ta utgangspunkt i lærerstudentenes tro på egne evner til å undervise matematikk, som i lærerstudenters mestringsforventninger .

Studien validerer et nytt instrument som måler mestringsforventninger knyttet til matematikkundervisning. Data som er innhentet med instrumentet danner utgangspunktet for studien, og bidrar til å kunne beskrive ulike ‘typer’ matematikklærerstudenter som gjenspeiler sider ved deres forståelse av undervisning i matematikkfaget ved lærerstudiets start. Analysene av dataene blir også brukt til å måle utvikling gjennom lærerstudiet av lærerstudenters mestringsforventninger knyttet til det å undervise matematikk.

Videre har avhandlingen til hensikt å undersøke hvordan lærerstudenter beskriver matematikkunnskapens rolle i gode og dårlige erfaringer fra praksis og fra undervisning på høgskolen. Disse erfaringene blir sett på som kilder til hvordan lærerstudentene utvikler troen på egne evner til å undervise matematikk. Studien undersøker hvordan lærerstudenter oppfatter og reflekterer rundt egen matematikkunnskap, og hvordan disse oppfatningene og refleksjonene influerer utviklingen av deres framtidige identitet som matematikklærere. Det overordnete teoretiske perspektivet i avhandling gjør det mulig å knytte lærerstudenters utvikling av matematikklæreridentitet opp mot utdanningens hensikt og formål.

Studien benytter både kvantitative og kvalitative tilnærminger. Informantene er lærerstudenter i 2013-kullet ved grunnskolelærerutdanningen (1.-7. trinn) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, en utdanning som inkluderer et obligatorisk studieemne i matematikk og matematikkdidaktikk. Lærerstudentene svarte på en spørreundersøkelse som inkluderer det nevnte instrumentet ved to anledninger, ved studieemnets oppstart (N = 191) og slutt (N = 102). Mellom disse to datainnsamlingene ble 10 lærerstudenter intervjuet seks ganger, i forkant og etterkant av utdanningens tre første praksisperioder.

Avhandlingen presenterer flere funn, alle med mulige implikasjoner for fremtidig lærerutdanning. Data innhentet ved instrumentet avdekker sider ved lærerstudenters utvikling av mestringsforventninger knyttet til det å undervise matematikk. Videre gir funn fra både spørreundersøkelsene og intervjuene en økt forståelse for matematikkunnskapens rolle i hvordan det er mulig å øke lærerstudenters mestringsforventninger i løpet av lærerstudiet. Intervjuene viser også at refleksjon rundt egen matematikkunnskap er en viktig egenskap med tanke på å utvikle ideer rundt ‘matematikklæreren jeg kan bli’ i motsetningen til den mindre reflekterte ideen om ‘matematikklæreren jeg ønsker å bli’. Avhandlingen gir også en ny og mer positiv og nyansert forståelse av «svake» lærerstudenter som ofte betraktes som «håpløse tilfeller» fordi de «ikke kan matematikk».

Avhandlingen gir en utvidet forståelse av sider ved matematikkfaget i lærerutdanningen som kan bidra til utviklingen av en god matematikklærerutdanning.

The growth of self-efficacy in teaching mathematics in pre-service teachers: developing educational purpose

Abstract

This thesis’ overarching aim is to gain an understanding of how teacher education fosters the development of future mathematics teachers, in terms of its contribution to pre-service teachers’ (PSTs’) reflections on the mathematics teacher they not only want to be, but can be. Taking self-efficacy in teaching mathematics (SETM) and its operationalisation in novice PSTs as its point of departure, this thesis focuses on subject matter knowledge as a core component in their development.

In this thesis, an instrument designed to measure SETM in novice PSTs is developed and validated. The instrument, through results from its implementations, impacts in different ways the study I report on: first, it contributes to create a research-based picture of different ‘types’ of novice PSTs in terms of their pre-programme identities, SETM and self-efficacy in mathematics; second, it allows the measurement of SETM-development in PSTs during teacher education. Additionally, this thesis sets out to investigate the ways in which PSTs describe their experiences of success and failure at university and in school placement, as sources of their developing SETM. It reports on how PSTs perceive their own subject matter knowledge and its role in teaching, how they reflect on this knowledge, and how these perceptions and reflections become part of their developing identities as mathematics teachers. Piecing together these elements, a major contribution of this thesis is the connection between subject matter knowledge, self-efficacy and identity in PSTs: perceptions of subject matter knowledge and SETM are brought together as a means of investigating how they contribute to PSTs’ developing identities as mathematics teachers. The overall theoretical perspective of this thesis connects PSTs’ developing identities as mathematics teachers with the goals and purposes of education.

The study described in this thesis takes a mixed methodological approach, and comprises two means of gathering data: survey and semi-structured interviews. The PSTs informing this study were enrolled in a four-year programme for primary school teachers in Norway (grades 1-7, ages 6-13), which includes a compulsory course in mathematics methods spanning the first two years. The cohort of 2013 completed the survey on two occasions, at the beginning of the compulsory mathematics methods course (N = 191), and at the end of this course (N = 102).  

Ten case study PSTs were interviewed six times in the intervening period, before and after each of their first three school placements.

Five major findings have implications for teacher education. The new instrument reveals elements of the nature of PSTs’ developing SETM, with potential for use as an intervention with novice PSTs, to draw attention to the role and nature of subject matter knowledge in teaching mathematics. Further, findings from both survey and interviews contribute to our understanding of the role of subject matter knowledge in the different sources of self-efficacy PSTs draw on, and the findings suggest a need for a variety of sources in different communities, and propose that there are ways to draw more on the most powerful sources during teacher education. Additionally, PSTs’ narratives revealed that reflection on subject matter knowledge was an important personal characteristic, and a key means by which they can approach their possible future teacher selves , thus highlighting its importance in their developing ideas of ‘the teacher I can be’ as opposed to less reflected ideas of ‘the teacher I want to be’. Finally, the study offers a new and more positive understanding of “weak” PSTs who might often be seen as “hopeless cases” because they “don’t know any maths”.

In this way, this thesis adds to the body of research concerned with improving teacher education, contributing to an understanding of issues recognisable to those involved in educating future mathematics teachers.

Les mer