HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Hanne Marie Rostad disputerer

Hanne Marie Rostad disputerer for graden ph.d. i helsevitenskap over avhandlingen "The impact of pain and pain assessment in nursing home residents with severe dementia".

Hanne Marie Rostad er ansatt ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid.

Sted: Pilestredet 32, N010.023 Dato og tid: fredag 17. august 2018 kl. 10.00 - 17.00

Prøveforelesning for graden ph.d. i helsevitenskap

Tid: 10.00.

Sted: Pilestredet 32, N010.023

Tema: "Hvordan måle smerte? En oversikt over ulike typer smertemålinger, og deres bruksområder, styrker og svakheter"

Doktoranden vil offentlig forsvare sin avhandling i disputas

Tid: 12.15

Sted: Pilestredet 32, N010.023

OBS: Tilhørere bes om å møte i god tid før disputasen starter.

Ordinære opponenter

Førsteopponent Professor Camilla Ihlebæk, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Andreopponent: Professor Staffan Karlson, Høgskolen i Halmstad.

Leder av komiteen: Professor Cecilie Johannessen Landmark, OsloMet – storbyuniversitetet

Disputasleder

Prodekan Sølvi Helseth, Fakultet for helsefag, OsloMet – storbyuniversitetet

Veiledere

Hovedveileder: Professor Liv Halvorsrud, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, OsloMet

Medveiledere: Førsteamanuensis Inger Utne, Sykepleie og helsefremmende arbeid, OsloMet, og professor Ellen Karine Grov, Sykepleie og helsefremmende arbeid, OsloMet

Sammendrag

Det er estimert at smerte rammer over 50 % av sykehjemsbeboere med langtkommen demens, og konsekvensene er mange og alvorlige. Smerte er en av mange faktorer som ser ut til å påvirke livskvaliteten i denne populasjonen, men kunnskapen om underliggende mekanismer er begrenset. Å vurdere smerte hos eldre med langtkommen demens er utfordrende. Mange observasjonsbaserte kartleggingsverktøy for smerteadferd har blitt utviklet for å hjelpe helsepersonell til å gjenkjenne smerter i denne populasjonen, men smertekartleggingsverktøy er imidlertid sjeldent brukt i sykehjemspraksis. Det er også begrenset kunnskap om verktøyenes måleegenskaper, gjennomførbarhet og klinisk nytte og om hvordan regelmessig smertekartlegging med smertekartleggingsverktøy kan støtte kliniske beslutninger og forbedre pasientutfall.

Det overordnede målet med denne avhandlingen var å fremskaffe mer kunnskap om betydningen av smerte og smertekartlegging hos eldre sykehjemsbeboere med langtkommen demens. Vi undersøkte måleegenskapene, gjennomførbarheten og den klinisk nytten av et observasjonsbasert smertekartleggingsverktøy (Doloplus-2) sammen med betydningen av regelmessig smertekartlegging for endring i smerteskår og bruk av smertestillende legemidler blant eldre sykehjemsbeboere med langtkommen demens. I tillegg ble den potensielle medierende effekten av nevropsykiatriske symptomer, depressive symptomer og dagliglivets aktiviteter på forholdet mellom smerte og livskvalitet undersøkt.

Resultatene tyder på at smerteprevalensen blant eldre sykehjemsbeboere med langtkommen demens er høy (68 %), og det er indikasjoner på at beboerne muligens ikke får tilstrekkelig smertelindring. Implementering av regelmessig smertekartlegging i sykehjem hadde ingen betydning for bruk av smertestillende eller smerteskår for dette utvalget. Observasjonsbasert smertekartlegging blant sykehjemsbeboere med langtkommen demens er komplisert grunnet faktorer relatert til metoden brukt, personen som vurderes, observatøren som vurderer og konteksten. Det avgjørende at eldre sykehjemsbeboere med langtkommen demens får sikker og effektiv smertebehandling da funnene fra denne studien tyder på at smerte har betydning for byrden av nevropsykiatriske symptomer, depressive symptomer, behovet for hjelp til dagliglivets aktiviteter og personens livskvalitet.