meny
søk
English

Steffen Hansen disputerer

Steffen Hansen disputerer for graden ph.d. i atferdsanalyse den 19. juni 2017 over avhandlingen "Increased Knowledge about Eye Movements. A Systematical Manipulation of Traning Directionality in Matching-to-Sample Tasks"

Sted: Athene 1, Pilestredet 46 Dato og tid: mandag 19. juni 2017 kl. 10.00 - 16.00

Prøveforelesning for graden ph.d. i atferdsanalyse

Tid: 10.00

Sted: Athene 1, Pilestredet 46

Tema: "Small-N versus Group Designs:  Advantages and Disadvantages for Behavior Analysis"

 

Doktoranden vil offentlig forsvare sin avhandling i disputas:

Tid: 12.15

Sted: Athene 1, Pilestredet 46

OBS: Tilhørere bes om å møte i god tid før disputasen starter.

Ordinære opponenter:

Førsteopponent : Professor Carol Pilgrim, PhD, University of North Carolina Wilmington, USA.

Andreopponent: Professor Deisy de Souza, PhD, Universidade Federal de Sao Carlos, Brazil.

Leder av komiteen: Sigmund Eldevik, PhD, Department of Behavioral Science, Faculty of Health Sciences, HiOA.

Prøveforelesning og disputas ledes av dekan Gro Jamtvedt

Hovedveileder: Professor Erik Arntzen

 

Sammendrag

Formålet med den første studien var: (a) å operasjonalisere øyebevegelsesatferd under betinget diskriminasjonstrening og test for respondering i henhold til stimulusekvivalens; og (b) å gi et konseptuelt systematisk rammeverk på visuell persepsjon fra et atferdsanalytisk ståsted. Basert på innflytelsesrike publikasjoner om oppmerksomhet og øyefiksering, fremlegger vi et konseptuelt skille mellom øye-fiksering, oppmerksomhet og observering—som bakgrunn for forståelse av visuell persepsjon. I utgangspunktet, (a) observeringsresponser forekommer med og uten entydig øye-fiksering; og (b) observeringsresponser er kontekstspesifikk; dermed varierer de mellom atferd, miljø og individ. Innen atferdsforskning har øyefikseringsmål som tid, antall og mønster stor betydning, ettersom de avslører viktig informasjon om øye-bevegelsesatferd i tidsrommet mellom trykking på utvalgsstimulus og valg av sammenlikningsstimulus. I den andre studien utforsket vi ulike effekter av treningsstrukturer på øyefikseringstid og antall av øyefikseringer under dannelsen av seks 3-medlems ekvivalensklasser—forberedt i et sekvensielt treningsoppsett. I et innen-deltaker design deltok ni universitetsstudenter. Resultatene viste at en av tre deltakere, forberedt med henholdsvis MTO, OTM og LS responderte i henhold til stimulus ekvivalens. Deltakere som dannet ekvivalensklasser viste til lengre øyefikseringer til utvalgsstimuli og kortere øyefikseringstider til sammenligningsstimuli. Deltakerne fikserte både lengre og oftere på korrekte sammenligningsstimuli, uavhengig av dannelse av ekvivalensklasser. I den tredje studien var hensikten å gjøre en systematisk replikasjon av studie 2, det vil si, og utforske forskjellige utfall i øyefikseringstider og i antallet av øyefiksering under dannelsen av fem 3-medlems stimulusekvivalensklasser—denne gangen introdusert i en gruppe design med et mikset treningsopplegg. Tretti universitetsstudenter deltok i studien, og resultatene replikerte funnene fra studie 2: Deltakere som dannet ekvivalensklasser viste generelt (a) lengre øyefikseringstider til utvalgsstimuli under trening, (b) lengre øyefikserinstider til korrekte sammenligningsstimuli, og (c) et høyere antall øyefikseringer til korrekte sammenligningsstimuli, uansett dannelse av ekvivalensklasser. I tillegg var antall av øyefikseringer under både trening og test bemerkelsesverdig høyere for deltakerne forberedt med MTO-strukturen.