HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Tuva Bjørkvold disputerer

Stipendiat Tuva Bjørkvold disputerer fra doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Sted: Pilestredet 50 - Auditorium G418 Dato og tid: fredag 7. september 2018 kl. 10.00 - 15.00

Stipendiat Tuva Bjørkvold har gjennom et strategisk valgt kasusstudie fulgt hvordan elever handler med tekst når de selv skal forske på en problemstilling de har valgt, og sett funnene inn i en fagdidaktisk sammenheng.

Avhandlingens tittel

Norsk:  Å skape behov for skriving: Litteracypraksiser hos elever som forsker.

English:  To create a need to write: Literacy practices among students as researchers.

Prøveforelesning

Fredag 7. septemberkl.10.00

Tema for prøveforelesning: kommer

Disputas

Fredag 7. september kl.12.00

Opponenter

1. opponent: Kristina Danielsson, Institutionen för svenska språket, Linnaeus University

2. opponent: Førtseamanuensis Sonja M. Mork, Naturfagsenteret.

Bedømmelseskomiteen ledes av prodekan Finn Aarsæther, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet - storbyuniversitetet

Veiledere

Hovedveileder: Dagrunn Skjelbred, Professor Emerita,Institutt for språk og litteratur, Fakultet for Humaniora, idretts-og utdanningsvitenskap,  Universitetet i Sørøst-Norge 

Medveileder: Marte Bilkstad-Balas, Førsteamanuensis, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Denne avhandlingens studerer elevers faglige skriving på barnetrinnet. Gjennom en strategisk valgt kasusstudie følger jeg hvordan elever handler med tekst når de selv skal forske på en problemstilling de har valgt. Jeg studerer hva og hvorfor elevene velger å skrive. Formålet med skrivingen, sett fra elevenes synspunkt, utforskes. Funnene settes inn i en fagdidaktisk sammenheng.

Studiens design og analytiske tilnærming er fundert i New Literacy Studies. Denne teoretiske forankringen er kjennetegnet ved at literacy er noe man gjør, er sosialt og situert. Dette innebærer at man lærer å skrive, lese eller snakke rundt tekst på en hensiktsmessig måte ved å samhandle med andre mennesker i konkrete situasjoner. Hver situasjon vil kreve ulik tilnærming, og når mange handler ganske likt i tilsvarende situasjoner, kan en tekstkultur oppstå. Å lære fag og få tilgang til fagenes tekstkultur handler derfor i stor grad om å skrive og lese på en måte som blir sett som gyldig i sammenhengen.

Problemstillingen i avhandlingen er hva som kjennetegner literacyhendelsene til elever som forsker, og på hvilken måte forsking som metode kan skape en kontekst for literacyopplæring i skolen. For å få tak i dette har jeg samlet inn alle elevtekster (344) som er produsert i elevenes forskingsperiode på åtte uker. I tillegg er det brukt helklassekamera med mikrofon på læreren og hodekamera på tre elever om gangen (76 timer) for å kontekstualisere tekstarbeidet. Video fra elevers hodekamera er benyttet i video- / tekststimulerte intervjuer (22) med hensikt å få tilgang til elevenes tanker om hva og hvorfor de skriver.  

Avhandlingen består av tre empiriske artikler som tar opp ulike sider ved elevenes formål med å skrive, og en omsluttende kappe. Den første artikkelen følger utviklingen til én tekst, fra avskrift til populærvitenskapelig artikkel i elevenes endelige forskningsrapport. Utviklingen dokumenteres gjennom elevtekster, videomateriale og intervjuer. Dette kalles en tekstbane. Totalt deltar åtte elever i skrivearbeidet. Elevene oppsøker stadig nye medelever for å få dem til å bidra når tekstarbeidet står fast, både når det gjelder innhold, formål og form. Mottakerbevissthet, både internt ved yngre elever ved skolen og eksternt ved juryen i forskningskonkurransen, blir en viktig drivkraft for å skrive og omarbeide tekst.

Den andre artikkelen utforsker literacyhendelser hos elevene og studerer tre eksempler nærmere, ett med skriving, ett med lesing og ett med muntlighet. Problemstillingen omhandler hvorfor elevene velger å handle med tekst. Funnene viser at elevene har et reflektert og bevisst forhold til hvorfor de velger skriving, lesing eller muntlighet. De gjør det for å løse utfordringer de møter i egen forsking på det de anser som best mulig måte. På bakgrunn av dette presenterer jeg en modell der situert problemløsning sees som en inngang til å arbeide med de grunnleggende ferdighetene.

Den tredje artikkelen studerer skrivehendelsene rundt alle elevtekstene. Formålet med skrivingen blir utforsket gjennom to tilnærminger. For det første ser jeg på hva som initierer elevenes skriving. Det viser seg at de fleste tekstene blir skrevet fordi elevene velger skriving når de får åpne oppdrag fra læreren, det vil si utfordringer som kan løses på mange forskjellige måter. For det andre ser jeg på hva elevene bruker tekstene til. I overveiende grad skriver elevene arbeidstekster, det vil si tekster for å håndtere og samle inn informasjon, ikke for å presentere. Samlet peker funnene på at elevene nærmer seg en tekstkultur som forskere, og at deres tekstkyndighet kommer til uttrykk i de målrettede valgene de gjør når det gjelder skriving.

Avhandlingen bidrar empirisk med å kartlegge literacyhendelser i skolen der elevens stemme og innflytelse på egne tekstlige valg er tydelig. Jeg argumenterer for at en literacydidaktikk i skolen må innebære at elevene får anledning til å handle med tekst i situasjoner der løsningen ikke er gitt. Å delta i tekstkulturer og få tilgang til ulike tekstlige miljøer krever også at en skjønner når skriving er svaret, og at en evner å skrive de tekstene som blir ansett som gyldige i de ulike situasjonene. Om læreren derfor legger til rette for større grad av åpne oppdrag og problemløsning for elevene, vil elevene kunne få en reell mulighet til å ta målrettede tekstlige valg. Læreren iscenesetter dermed literacy, og elevene kan få et behov for å skrive.

Abstract

This dissertation investigates primary school students’ subject-specific writing. Through a strategically designed case study, I follow students’ textual actions when researching a self-chosen question for investigation. I study what and why students choose to write. The purpose of writing, as understood by the students, is examined. The findings are situated within the field of subject didactics.

The research design and analytical framework are grounded within the field of New Literacy Studies, a theoretical framework characterized by the understanding of literacy as socially situated. This implies that learning to write, read or talk purposefully about text is achieved through interaction with others in different situations, each situation requiring a different approach. When many people adopt similar actions in similar situations, there is the potential for the creation of a text culture. Accessing the text culture of a subject and thus learning in a subject depends to a large extent, therefore, on writing and reading in a manner appropriate to the circumstances in the subject.

The central research question in this dissertation is: What characterizes the literacy events of students as researchers, and how can this approach create a context for the development of literacy in school? To investigate this, I have collected all student texts (344) written within an eight week period during which students conducted their research. Furthermore whole class camera with a microphone on the teacher and head camera on three students at a time (76 hours) is used to contextualize the textual work. To access students’ thoughts about the texts and purpose of writing, clips from the head cameras were used in video- / text stimulated interviews (22).

The dissertation consists of three research articles, each addressing different aspects of the students’ purpose of writing, and a comprehensive summary. The first article focuses on the development of one text, from the production of a transcript to an article of popular science embedded in the students’ final report. The development is documented through student texts, video material and interviews. This is called a text trajectory. In total, eight students participate in the writing. Throughout the process, students repeatedly seek the advice and council of peers when they experience difficulties concerning content, purpose or structure. Reader awareness, both of the local audience of other students at the school as well as the external audience of the jury of the research competition, becomes a driving force for the writing and revising of text.

The second article explores students’ literacy events and studies three individual examples in more detail. The individual examples address writing, reading and orality accordingly. The research aim is to explore student motivations for choosing to act through text. The findings reveal that the students are consciously aware of their motivations for choosing writing, reading or orality in response to the various challenges they encounter in their research. Based on these findings, I present a model of situated problem solving as an approach to developing key competences such as writing and reading.

The third article studies the writing events of all the student texts. The purpose of writing is explored through two approaches. First, I examine what initiates the students’ writing. The findings reveal that most texts are written because the students choose writing when they get open challenges from the teachers, meaning challenges that can be approached in many different ways. Secondly, I examine students’ purpose in creating the texts. Mostly, the students write texts in order to collect and handle information, not to present it. Overall findings indicate that students act within an emerging text culture of researchers and that literacy development is manifested through targeted choices when it comes to writing.

This dissertation contributes to the research literature on literacy events in school, with special emphasis on students’ voices and student influence on their literacy. I argue that literacy education in school must provide students with the opportunity to act through texts in situations without predictable solutions. To participate in text cultures and get access to different textual environments requires the understanding of when writing is the best response, and to be capable of producing appropriate texts in different situations. Therefore, if the teachers frequently facilitate open challenges and problem solving for the students, the students could get real opportunities to make purposeful, targeted textual choices. Thus, the teacher stage a need to write among the students.