meny
søk
English

Vår digitale hverdag

Forbruksforskningsinstituttet SIFO inviterer til frokostseminar om muligheter og utfordringer i en digital forbrukerhverdag.

Sted: Pilestredet 48, rom 168. Dato og tid: fredag 17. februar 2017 kl. 08.00 - 10.00

illustrasjonsbilde airbnb

Velkommen til frokostseminar med smakebiter fra nye rapporter som belyser mobiltelefonens rolle, matvareapper, delingsøkonomi, brukerevalueringer som tillitsmekanismer, store data og innholdsmarkedsføring.

Meld deg på seminaret her!

Program

0800–0830: Frokost og kaffe

0830–0840: Velkommen –  Harald Throne-Holst

                   Innledning ved statssekretær Kai-Morten Terning , Barne- og likestillingsdepartementet.

0840–0850: Smarttelefonen og forbrukerrollen – Ardis Storm-Mathisen

0850–0900: Typologi av tjenester innen «delingsøkonomi» – Lene Pettersen

0900–0910: Forbrukernes erfaringer med delingsøkonomitjenester – Ingrid Kjørstad

0910–0920: Brukerevalueringer - til forbrukernes nytte eller besvær? – Lene Pettersen og Ingrid Kjørstad

0920–0930: Hva koster gratis? Kommersiell bruk av person-opplysninger og forbrukerdata – Harald Throne-Holst

0930–0940: Innholdsmarkedsføring – Eivind Jacobsen

0940–0950: App-krig i dagligvarebransjen – Dag Slettemeås

0950–1000: Diskusjon og avsluttende kommentar

Velkommen!

Sammendrag av innleggene

Smarttelefonen og forbrukerrollen

Ardis Storm-Mathisen

Det er 10 år siden smarttelefonen fikk gjennombrudd som et verktøy for å gå på internett. Hva har det gjort med forbrukerrollen og med de muligheter og utfordringer vi møter som forbrukere i dag? Presentasjonen sammenfatter kunnskapen som er generert gjennom ulike studier SIFO har foretatt på området og peker ut områder som er viktige å følge med på fremover – spesielt når det gjelder muligheter og utfordringer for dagens barn og unge.

Typologi av tjenester innen «delingsøkonomi»

Lene Pettersen

OECD har etterstrebet å avgrense og klargjøre hvilke delingstjenester som skal vurderes som noen form for enhetlig type, og som dermed kan diskuteres under ett. Som et første skritt i vårt kvalitative forskningsprosjekt om Delingsøkonomi (SIFO rapport 17/2016), kartla vi mer enn 50 ulike delingstjenester som opererer i det norske markedet. Tipsene ble systematisert i en typologi (kategorisering) ut fra kjennetegn vi avdekket i analysen, og på bakgrunn av litteraturen om delingsøkonomi. Vi vil presentere typologien som er et første skritt og forsøk på å få bedre oversikt over ulike typer delingstjenester som eksisterer i det norske markedet i dag. I typologien er flere tjenester vi ikke har klassifisert som delingsøkonomi, men som ofte nevnes som eksempler på delingsøkonomi i offentligheten, i media og i forskningen.

Forbrukernes erfaringer med delingstjenestene

Ingrid Kjørstad

Vi presenterer resultater fra vårt kvalitative forskningsprosjekt om Delingsøkonomi (SIFO rapport 17/2016), og fokuserer i denne presentasjonen på forbrukerens erfaringer med bruk av tjenestene. Vi har snakket med forbrukere som leier andres eiendeler og som kjøper tjenester gjennom plattformene, og diskuterer her noen av deres erfaringer for eksempel knyttet til forbrukervern.

Brukerevalueringer - til forbrukernes nytte eller besvær?

Lene Pettersen og Ingrid Kjørstad

Introduksjonen av internett og spesielt web 2.0, forbindes ofte parallelt med å ha åpnet for økt forbrukerdeltakelse og forbrukermakt. Vår litteraturgjennomgang viser derimot at det kan stilles spørsmålstegn ved hvorvidt brukerevalueringer faktisk kommer forbrukeren til gode, og om hvorvidt makten ikke kun har flyttet på seg. Vi vil i innlegget presentere noen av hovedpunktene fra SIFO notatet 11/2016 Brukerevalueringer - til forbrukernes nytte eller besvær?

Hva koster gratis? Kommersiell bruk av person-opplysninger og forbrukerdata

Harald Throne-Holst og Ingrid Kjørstad

« Det er gratis, og det skal det fortsette å være » er den inviterende meldingen når du logger deg på Facebook. På en måte kan vi si at prosjektet som denne rapporten er et resultat av, nettopp ønsker å undersøke hvor gratis ‘gratis’ er. Inntektene til Facebook fra reklamer og markedsføring økte med 63% fra andre kvartal 2015, til andre kvartal 2016 opp til 6,24 milliarder dollar (fb, 2016), og indikerer at annonsemarkedet knyttet til brukerne av dette nettsamfunnet er en gullgruve. Rapporten presenterer utfordringer og muligheter knyttet til kommersialisering av personopplysninger og forbrukerdata, basert på informasjon fra et gruppeintervju med relevante norske organisasjoner (Forbrukerrådet, Datatilsynet, Forbrukerombudet, Teknologirådet og Redd Barna) og gjennomgang av noe sentral litteratur på feltet. Kommersiell bruk av personopplysninger er en stor og kompleks problemstilling. Stilt overfor den, vil kanskje de fleste organisasjoner føle at de kommer til kort. Da virker en gjennomtenkt arbeidsdeling, kombinert med et utstrakt samarbeid og informasjonsdeling mellom relevante organisasjoner som et fornuftig grep. I arbeidet med denne rapporten håper vi å ha bidratt til å vise den brede enigheten mellom organisasjonene, både hva gjelder problemforståelse og mulige løsninger, knyttet til å gjøre den digitale markedsplassen mer oversiktlig og tryggere for forbrukerne.

Innholdsmarkedsføring: Den utydelige grenseoppgangen mellom reklame og journalistikk

Eivind Jacobsen

Jacobsen vil presentere hovedfunn fra spørreundersøkelse SIFO gjennomførte mai 2016 om innholdsmarkedsføring. Et viktig funn er at forbrukerne i liten grad klarer å skille mellom ulik annonsørmerking. Forbrukerne er usikre i hvilken grad kommersielle aktører har påvirket innholdet i avisen basert på merkingene av reklamen. Nå som sosiale medier er en svært viktig markedsføringskanal, vil dette sette ytterligere press på hvordan avisredaksjonene må tilpasse seg den nye markedssituasjonen.

App-krig i dagligvarebransjen

Dag Slettemeås

Slettemeås ser i foredraget på norske forbrukeres bruk av mat-/handlisteapper (SIFO notat 1/2017). Det finnes lite oversiktsdata på dette feltet, og stadig nye digitale og mobile løsninger lanseres i markedet.

Bakgrunnen for dette fokuset er at smartmobilen gjennom de siste ti årene har blitt et viktig forbrukerverktøy, også på matfeltet. Nye apper bidrar til inspirasjon og oversikt over matinnkjøp og måltider, men også til bedre planlegging, koordinering og kostnadskontroll. De siste 5-6 årene har dessuten norske dagligvareaktører tilbudt apper til forbrukere, med ulik grad av funksjonalitet. Slike apper har blitt lastet ned av hundretusenvis av nordmenn, og aktørene kappes om å sikre seg nye app-brukere.