Høgskolens historie
Allerede under planleggingen av høgskolereformen i 1994 var det lenge en forutsetning at det skulle bli én høgskole i Oslo og Akershus. Det skulle gå sytten år før den regionale høgskolen ble etablert, men samlingen og styrkingen av virksomheten har pågått siden den gang.
Utdanningene som i dag inngår i Høgskolen i Oslo og Akershus var fra slutten av 1970-årene og fram til 1994 fordelt på en rekke høgskoler. Høgskolene var selvstendige institusjoner forankret i Det regionale høgskolestyret i Oslo og Akershus. Men det regionale høgskolestyrets myndighet overfor de enkelte institusjoner var begrenset.
En rekke tiltak og initiativ fra høgskolestyret ble iverksatt for å oppnå en større samordning av utdanningsvirksomheten i regionen. Det medførte at det var en løpende omstrukturering og sammenslåing av høgskoler allerede i perioden før 1994.
De to vernepleierhøgskolene, en i Oslo og en i Bærum, ble slått sammen, og for å øke andelen av studieplasser i Akershus, ble den nye institusjonen lokalisert ved Emma Hjorts Hjem i Bærum. Videreutdanning for helsesøstre og videreutdanning for jordmødre ble også lokalisert til Akershus ved at de ble en integrert del av virksomheten ved Sykepleierhøgskolen i Lørenskog. Den siste utdanningen ved det tidligere Statens utdanningssenter for helsepersonell på Bygdøy, videreutdanningen i psykiatrisk sykepleie, ble en integrert del av Sykepleierhøgskolen på Ullevål. Dette skjedde i 1992/93.
Samordning av allmennlærerutdanningene ved Sagene lærerhøgskole og Oslo lærerhøgskole var en annen prosess som ble startet, blant annet som følge av behovet for bedre lokaler for utdanningene. Det resulterte i at de to allmennlærerutdanningene, sammen med flere helseutdanninger, ble samlet i Bislet høgskolesenter 1. august 1992 på området til tidligere Frydenlunds bryggeri. Lokaliseringen av senteret på Frydenlund representerte dermed starten for det som nå er HiOAs Studiested Pilestredet. Utbyggingen har skjedd gradvis gjennom flere byggetrinn utover på 90-tallet og i årene etter årtusenskiftet.
Lokalpolitikere ville ha to høgskoler
Under planleggingen av høgskolereformen som ble realisert i 1994, var det lenge en forutsetning at det skulle bli én høgskole i Oslo og Akershus. Under en interpellasjonsdebatt i Stortinget åpnet imidlertid statsråd Gudmund Hernes for at dersom det skulle bli en annen løsning, ville det i så fall medføre at det ble én høgskole i Oslo og én høgskole i Akershus. Etter innspill fra politikere i Akershus ble dette resultatet. 1. august 1994 ble Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus etablert.
De utdanningene som ble en del av Høgskolen i Akershus var de høgskolene som i 1994 var lokalisert i fylket. I tillegg ble også den daværende Statens yrkespedagogiske høgskole, som midlertidig var flyttet til Bygdøy, en del av Høgskolen i Akershus. De øvrige 13 høgskolene i regionen, inkludert de utdanningene som dannet grunnlaget for Bislet høgskolesenter, ble en del av Høgskolen i Oslo.
Det var planer om at en større del av utdanningsvirksomheten ved Høgskolen i Akershus skulle samles på statens eiendom på Bekkestua hvor Stabekk høgskole var lokalisert. Statsbygg utarbeidet et forslag til reguleringsplan for området som medførte en betydelig utvidelse av arealene for høgskolevirksomhet. Planen ble imidlertid ikke godkjent av Bærum kommune. Det førte til at høgskolen måtte vurdere andre alternativer for å realisere målet om å samle mest mulig av virksomheten innenfor en campus.
Etablering på Kjeller
Etter initiativ fra Skedsmo kommune ble en tomt like ved Lillestrøm stasjon valgt. Det ble bevilget midler til et forprosjekt som gjorde det mulig for Statsbygg å gjennomføre en arkitektkonkurranse, og vinnerutkast ble kåret. Samtidig ble det ledig et statlig bygg (tidligere Telenor Forskning) i området der forskningsinstituttene på Kjeller er lokalisert. Siden dette var velegnet for utdanningsformål, og dessuten lot seg raskt realisere utenfor den vanlige ”byggekøen”, valgte departementet, etter regionalpolitisk press, denne løsningen. Fra høsten 2003 ble derfor høgskolens virksomhet samlokalisert på Kjeller og Lillestrøm.
Pilestredet
Med utgangspunkt i det tidligere Bislet høgskolesenter fikk Høgskolen i Oslo fortløpende samlet mer og mer av sin virksomhet i Pilestredet. Det medførte at fra 2007 var all virksomhet ved høgskolen samlet langs Pilestredet med maksimum fem minutters gåavstand mellom ytterpunktene (Pilestredet 35 og Pilestredet 52). Det arbeides fortsatt med å utvikle gode og oppdaterte lokaler for virksomheten, og senest i 2009 fikk HiO en bevilgning på 20 millioner kroner til rehabilitering av Patologibygget ved det tidligere Rikshospitalet i Pilestredet Park.
Samling og styrking
Fra etableringen av de to høgskolene i 1994 har begge høgskolene, hver på sin kant, arbeidet for en samling og styrking av virksomheten, både faglig og administrativt. Samling av all virksomhet innenfor rammen av ett bygg eller en campus har vært et viktig mål i dette arbeidet. Samtidig er det blitt satset på å styrke så vel den faglige som den administrative virksomheten. Gjennom nye studieplasser har studiekapasiteten ved begge høgskolene økt. Kvaliteten på utdanningene har gjort at utdanningene har hatt et godt renommé, og rekrutteringen av studenter har vært god. FoU-arbeidet har videre fått et omfang og en kvalitet som har gjort det mulig å etablere høgre gradsstudier ved begge høgskolene.
Doktorgradsprogrammer
Høgskolen i Oslo fikk i september 2010 akkreditert sitt andre doktorgradsprogram, i sosialt arbeid og sosialpolitikk. HiO hadde fra før doktorgradsprogrammet i profesjonsstudier, mens HiAk i 2010 fikk akkreditert sitt doktorgradsprogram i atferdsanalyse. HiO sendte våren 2011 søknader til NOKUT om tre nye doktorgradsprogrammer: helse og samfunn, bibliotek- og informasjonsvitenskap og utdanningsvitenskap for lærerutdanningen.
I perioden fra 1994 og fram til fusjonen i 2011, er det ved begge høgskolen blitt bygget opp en administrasjon som ivaretar alle de funksjoner som i dag er tillagt statlige forvaltningsbedrifter. Det har medført at administrasjonen har utviklet seg fra å være et støtteapparat, som i hovedsak bestod av kontortjenester, til å bli en profesjonell stab med saksbehandlere og ledere som ivaretar et samlet forvaltningsansvar for virksomheten. Institusjonene har i løpet av de siste 10-15 årene blitt tilført en rekke nye oppgaver og fått delegert økt myndighet på en rekke områder. Det har skapt komplekse organisasjoner som trenger en velkvalifisert og profesjonell administrasjon.
Framtidigeutfordringer
Høgskolereformen i 1994 la grunnlaget for store endringer innenfor høgskolesektoren. De er blitt tillagt langt større myndighet enn tidligere og kan utvikle og få godkjent høyere grads studier, både på masternivå og doktorgradsnivå. Det har dessuten funnet sted en betydelig omlegging av de administrative systemene, og kravene som institusjonene stilles overfor på det forvaltningsmessige området er betydelige. Uten sammenslåing av de mange høgskolene vi hadde før 1994, hadde ikke disse endringene vært mulig å gjennomføre.
Sytten år etter høgskolereformen står høgskolene overfor nye utfordringer. Dette er utfordringer som krever nye løsninger, både i forhold til kompetanse hos de tilsatte og i forhold til organisatoriske løsninger. Utfordringene har sitt utspring i utviklingstrekk på så vel det regionale, nasjonale og internasjonale nivå. Disse utviklingstrekkene utgjør i økende grad institusjonenes rammebetingelser.
Tidligere HiO og HiAk var lokalisert i en region som har nær en fjerdedel av landets befolkning. Det er dessuten den regionen i landet som vokser mest, og veksten er særlig stor i den gruppen som vil søke høyere utdanning. Dette er en vekst som vil vedvare i Oslo og Akershus fram mot 2025, noe som gir økt behov for nye studieplasser. Samtidig skaper befolkningsøkningen større behov for kvalifisert arbeidskraft. I årene framover vil det bli et stort behov for helse- og sosialpersonell, lærere, førskolelærer og andre. I tillegg vil næringsliv og kommuner ha behov for økt tilgang på ingeniører. Som utdanningsinstitusjoner har høgskolene et samfunnsansvar for å sikre tilgang på slik arbeidskraft, og det må skje gjennom en betydelig økning i antall studieplasser i Oslo og Akershus.
Også i forhold til innholdet i utdanningene er det utfordringer. Kvalifikasjonskravene i de enkelte yrker og profesjoner endres, og dette må avspeiles i utdanningene. Lærerutdanningen står overfor store krav om fornying som vil kreve betydelige omstillinger. Dette gjelder også andre utdanninger. Det er ikke bare behov for flere yrkesutøvere innen helsesektoren, men også krav om ny kompetanse, for eksempel i forhold til de utfordringene som finnes innen eldreomsorgen. Gjennom bredere samarbeid og større fagmiljøer øker høgskolenes muligheter til å møte disse utfordringene. Dette var noe av bakgrunnen for etableringen av den fusjonerte Høgskolen i Oslo og Akershus 1. august 2011.