HiOA har blitt OsloMet – Storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Hvorfor velge Open Access?

Fordi du gjennom fjerning av tilgangsbarrierer vil berike og akselerere forskning. Fordi forskere i fattigere institusjoner og fattigere land ikke bør utelukkes. Fordi forlagene ikke bør kunne gjøre stor fortjeneste fra forskning, fagfellevurdering og redigering av arbeid som er utført gratis av akademikere. Fordi vi ikke skal måtte betale to ganger for offentlig finansiert (og potensielt avgjørende) forskning, først gjennom våre skatter og deretter gjennom abonnement og avgifter til kommersielle utgivere av vitenskapelige tidsskrifter.

Hvorfor ellers åpen tilgang?

Janneke Adema, http://openreflections.wordpress.com/

Fordi mange finansierende organer, inkludert Norges Forskningsråd, Horizon 2020, Welcome Trust, RCUK og DFID, krever det som en betingelse for finansiering. Selv om du er halvhjertet til ideologien, må du omfavne den i virkeligheten.

Impact: Studier indikerer at Open Access publikasjoner er lastet ned, lest og sitert oftere enn andre artikler ( Swan, 2010).

Samarbeid: I prosjekter med forskere fra ulike institusjoner og land, sikrer Open Access at alle prosjektmedlemmene har tilgang til det samme forskningsgrunnlaget.

Rask publisering: Open Access-artikler er elektroniske, og derfor ofte publisert raskere enn andre artikler.

Beholder opphavsretten: Forfattere beholder retten til å gjenbruke eget arbeid, og å gi andre rett til å gjenbruke materialet.

Open Access er en fordel for borgere, forskningsinstitusjoner og samfunnet som helhet:

Tilgjengelighet: Alle kan lese og bruke publikasjonene elektronisk. I dagens publiseringssystem er ikke dette alltid mulig. Det er ofte bare studenter og forskere tilknyttet institusjoner som har råd til å betale for abonnementer som har tilgang til den nyeste forskningen.

Demokratisk: Et viktig prinsipp i et demokratisk samfunn er lik tilgang til kunnskap. Skatteytere betaler for forskning gjennom offentlige bevilgninger. Det er bare rimelig at det offentlige bør ha lett tilgang til forskningsresultatene.

Rett til gjenbruk: Vitenskapelig arbeid er lisensiert på en måte som gir brukerne rett til å gjenbruke materialet. Dette øker muligheten for interoperabilitet og genererer ny kunnskap fra eksisterende forskning.

Ny kunnskap: Funn av ny vitenskapelig kunnskap skjer raskere med åpenhet.

Egenarkivering: Open Access-publikasjoner kan tilgjengeliggjøres i institusjonelle arkiv. Dette gir tilgang til materiale som ikke er så lett tilgjengelig (f.eks. masteroppgaver, PhD avhandlinger), og sørger for tilgjengelighet til forskningspublikasjoner i fremtiden.

Synlighet: Forskningsinstitusjoner vil være i stand til å samle og synliggjøre sine forskningsresultater til interne- og eksterne brukere gjennom sine nettsider og forskningssystemer.

Open Access gjennom vitenarkiver gir også fordeler for både forskere og institusjoner:

Impact: forskning viser at open access-artikler siteres mer enn sammenlignbart materiale i abonnementtidskrifter f.eks.

Synlighet: protokollene som brukes av programvaren er internasjonal og forenkler datautveksling og gjenbruk, og metadatastandardene gjør at innholdet raskt indekseres av Google og indekseringstjenester.

Bevaring: vitenarkivet kan lagre kopier av forskning for ettertiden på en måte som er uavhengig av opprinnelige formater (som kan bli foreldet).

Omdømme: et vitenarkiv gir både en nøyaktig oversikt over, og et utstillingsvindu for, en institusjons (og en individuell forskers) intellektuelle produksjon.

Tanja Strøm Publisert: Oppdatert: