HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Er ikke kompetanse viktig i Nav?

Nav-kontorene skal få mer myndighet og de ansatte økt handlefrihet. Mer kompetanse til å forvalte myndigheten står ikke på planen.

Kronikk av Lars Inge Terum, professor ved Senter for profesjonsstudier.

Nav-kontorene påvirker mange menneskers liv og inntekt. Regjeringen har bestemt at Nav-kontorene skal få økt myndighet og handlefrihet. Den enkelte medarbeider skal få større rom til på skjønnsmessig grunnlag å bestemme hva som bør gjøres.

Myndighet fordrer kompetanse. Har så regjeringen en klar strategi for å sikre at de som arbeider ved Nav-kontorene, har tilstrekkelig kompetanse?

Stortingsmeldingen om «Nav i en ny tid» sier overraskende lite om hva slags kompetanse som trengs og hvordan den skal sikres. Mangelen på kompetansestrategi for Nav-kontorene kan kort illustreres ved å gjøre en sammenligning med grunnskolen. Felles for disse er at kvaliteten til institusjonene vil være sterkt avhengig av kompetansen til dem som arbeider der.

Grunnskolen rekrutterer i hovedsak personell med lærerutdannelse, som nå er femårig. Til Nav-kontorene er det ingen utdannelse som klart peker seg ut som særlig relevant, men generelt blir det stilt krav om treårig høyere utdannelse. Dette betyr at den mer spesifikke utviklingen av kompetanse ved Nav-kontorene i hovedsak må skje etter tilsetting. Ut fra dette kunne vi forvente at Arbeids- og sosialdepartementet var sterkt opptatt av slik sekundærkvalifisering.

Interessant nok ser det ut som Kunnskapsdepartementet har en mer gjennomtenkt strategi for hvordan kompetansen til dem som arbeider i skolen, skal styrkes. I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet, som er det sentrale styringsdokumentet, blir de ansattes kompetanse i skolen definert som et helt sentralt anliggende.

I tilsvarende tildelingsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet til Nav-direktoratet er ikke kompetansen til de tilsatte tematisert.

Videre har Utdanningsdirektoratet utviklet en egen avdeling som skal bidra til å styrke både arbeidsmetodene og kompetansen til lærerne i grunnskolen. Ut fra en erkjennelse av at skoleledelse er særlig viktig for å heve kvaliteten i grunnskolen, har Utdanningsdirektoratet dessuten utviklet en egen «rektorutdannelse». Det er universitets- og høyskolesektoren, i samarbeid med konsulentselskaper, som tilbyr utdannelsen. Etter en prøveperiode ble den evaluert som meget vellykket og er nå et permanent tilbud.
Noe tilsvarende finnes ikke på Nav-feltet. Selv om Nav-kontorene nå skal gis større handlefrihet, finnes ingen samlet strategi for kompetanseheving av lederne.

Jeg har vanskelig for å se at kunnskap og kompetanse er vesentlig mindre viktig for dem som arbeider i Nav, enn for dem som arbeider i grunnskolen. Mitt inntrykk er snarere at forskjellen i satsing kan knyttes til manglende forståelse i Arbeids- og sosialdepartementet, og trolig også i Nav-direktoratet, for at kunnskap og kompetanse er viktig for at de tilsatte skal kunne gjøre en best mulig jobb.

Hovedoppgavene til Nav-arbeiderne er å forvalte økonomiske ytelser og følge opp brukere med sikte på selvforsørgelse. Økt bruk av aktivitetskrav kobler ytelser og oppfølging tettere sammen, noe som gjør arbeidet i Nav enda mer komplekst.
Både statsministeren og arbeids- og sosialministeren understreker at det er et mål å få flere i arbeid, både fordi arbeid er viktig for den enkelte og for å sikre det økonomiske fundamentet til velferdsstaten. Men ikke alle mennesker kan klare en full jobb, og de har derfor rett til å få inntekt fra fellesskapet. De Nav-tilsatte skal både se til at den enkelte får det loven gir rett til, og samtidig stille krav og iverksette tiltak med sikte på å få flest mulig i arbeid. Det forventes at deres praksis er kunnskapsbasert, men også at de likebehandler og møter den enkelte med respekt.

Dette er et krevende arbeid i møte med mennesker i sårbare livsfaser, der de Nav-tilsatte må balansere mellom flere gode hensyn.

Det er urovekkende at større handlefrihet for Nav-kontorene ikke blir fulgt opp med en klar strategi som skal sikre at de som skal gjøre skjønnsvurderingene, har tilstrekkelig kompetanse.(Vilkår)

Denne kronikken er publisert i Dagens Næringsliv 12. februar, og gjengis med tillatelse.

Les kronikken på DNs nettsider "Er ikke kompetanse viktig i Nav?" av Lars Inge Terum, professor ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet.

Lars Inge Terum Publisert: Oppdatert: