HiOA har blitt OsloMet – Storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Ny bok: Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse

Sølvi Mausethagen og Jens-Christian Smeby er redaktører for nylig utgitt bok om ulike sider av profesjonskvalifisering. Med profesjonskvalifisering menes både det som skjer i utdanningen hos utdanningsinstitusjonene og i praksisopplæringen underveis i utdanningen, og senere i arbeidslivet.

Med begrepet utdanningen tenker vi ofte først og fremst på det som foregår innenfor utdanningsinstitusjonene. En stor del av profesjonskvalifiseringen skjer også i arbeidslivet. Arbeidslivets ansvar for kvalifisering av profesjonsutøverne blir ofte i mindre grad tematisert når kompetansen til profesjonsutøverne diskuteres.

Sykepleiere

- Mange av profesjonsutdanningene som utdanner lærere, sykepleiere og sosialarbeidere inneholder praksisopplæring som foregår i arbeidslivet. Kvalifisering til arbeidslivet handler også om nødvendig oppdatering og videreutdanning etter endt utdanningen, som følge av endringer i arbeidslivet og forventninger til profesjonsutøvernes arbeid forteller Sølvi Mausethagen, førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier og en av to redaktører av boken «Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse».

- Ved å bruke begrepet profesjonskvalifisering understrekes da en lengre utviklingslinje; selv om mye av kvalifiseringen til profesjonell yrkesutøvelse skjer gjennom utdanningene og de første årene i arbeidslivet, er kunnskaps- og kompetanseutviklingen en del av det å være profesjonsutøver som varer gjennom hele yrkeskarrieren, sier Jens-Christian Smeby, professor ved Senter for profesjonsstudier og den andre av redaktørene av boken.

Særtrekk ved profesjonsutdanningene

- En annen grunn til å bruke begrepet profesjonskvalifisering er for å vise det spesielle med profesjonsutdanningenes innhold. Målet er med disse utdanningene er å utdanne folk, altså kvalifisere dem, for arbeid innenfor spesielle yrkesfelt Som for eksempel lærere eller leger.

- Mens utdanning innen for eksempel et fag som sosiologi, en såkalt disiplinutdanning, bestemmes ut ifra hva som er sentralt innen faget og forskningen, utformes utdanningen innen profesjonsutdanningen med tanke på det praktiske yrket studentene skal inn i, sier Sølvi Mausethagen.

Jens-Christian Smeby

- Profesjonsutøvere har et mandat – som er av stor betydning for dem selv og for samfunnet. For eksempel har både legestudenter og leger alltid en plikt til å stille opp dersom det skjer en ulykke. De må alltid informere om at de er student/lege i enhver situasjon det skulle være bruk for dem.

- Det er spesielle særtrekk ved profesjonsutdanningene. Utvalg av kapitler i boken gjenspeiler dette. Alle kapitlene representerer et eller flere aspekter eller særtrekk, forteller Jens-Christian Smeby.

- Vi ønsket å studere profesjonskvalifisering. Ikke presentere grunnleggende læringsteori – det er dekket andre steder, sier Jens-Christian Smeby.

I bokens første del står spørsmål om kunnskap og kompetanse i profesjonene i fokus. I den andre delen behandles profesjonslæring og profesjonell utvikling i utdanning og arbeidsliv, både i enkeltprofesjoner og på tvers av profesjonene. I den tredje delen presenteres et utvalg teoretiske og metodiske tilnærminger til å studere profesjonskvalifisering.- I boken blir det trukket frem ulike teoretiske perspektiver på og metodiske tilnærminger til kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse, forteller Sølvi Mausethagen.

Som eksempler nevnes kjønnskritisk perspektiv, i et kapittel skrevet av Tone Dahl-Michelsen og Kari Nyheim Solbrække og et sosiomaterielt perspektiv fremsatt av Monika Nerland og Hege Hermansen.

Styrke og utvikle forskningsfeltet

- Boken har vært et ledd i å styrke og utvikle forskningsfeltet, forteller Jens-Christian Smeby.

De to redaktørene har med utgangspunkt i forskningen og forskerne ved Senter for profesjonsstudier knyttet til seg andre forskere. 

- Dette er formidling av forskningsfeltet på norsk, sier Smeby om boken. Som er et resultat av arbeidet på Senter for profesjonsstudier i løpet av de siste 10-15 år, tilknyttet forskergrupper, forskningsprosjekter og analyser fra StudData.

Sølvi Mausethagen forteller at de ønsket god tid i arbeidet med boken. Prosessen har vært viktig for enkeltforfatterne og tematikken. De har hatt seminarer underveis der de ulike forfatterne har kommentert hverandres tekster, i tillegg til kommentarer fra redaktørene og en representant fra forlaget.

Sølvi Mausethagen

- Det har vært positivt å ha mange runder før det endelige kapittelet er klart, konstaterer Mausethagen.

Ved Senter for profesjonsstudier har tverrfagligheten vært sentral i oppbyggingen av forskingsfeltet. Historikere, filosofer, sosiologer og pedagoger jobber sammen med både kvalitative og kvantitative metoder.

- Boken bærer preg av flerfaglighet, noe vi er vant med ved Senter for profesjonsstudier. Vi ønsker heller å brette ut feltet, enn å snevre det inn, konstaterer Jens-Christian Smeby.

Standardreferanse for etablering av studieprogram

- Denne boken er lærerik og svært aktuell. Jeg synes den bør bli en slags standardreferanse for alle som er involvert i etablering og omlegging av studieprogram, sier Ann-Helen Bay, dekan ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Bay var en av flere innledere som kommenterte boken ved boklanseringen. Hun forteller at det har vært inspirerende og lærerikt å lese den omfattende boken.

- Prorektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus har satt i gang ett arbeid for å vurdere om det bør innføres en variant av forberedende når vi forhåpentligvis går over til å bli et universitet.

- Flere av kapitlene i denne boken kan egne som pensum på et slik studie. For å oppøve kritisk tenkning og de utdanninger og yrker studentene skal inn i, foreslår Ann-Helen Bay.

Relevans for lærerutdanningen

Vibeke Bjarnø kommenterte også boken på boklanseringen, hun fokuserte på hva som er relevant for lærerutdanningen og hvordan. Bjarnø er førstelektor og studieleder ved Institutt for grunnskole- og lærerutdanning, ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

- Vi er nå inne i nok en reform. Planverket er på plass både nasjonalt og lokalt. Nå er implementeringen i full gang. Flere deler av boka omhandler det vi står i nå, og gir innspill til videre arbeid.

- Denne boka underbygger flere av valgene vi har tatt lokalt ved HiOA, I tillegg kan boka utfordre oss til å ta enda et steg på enkelte områder, forteller Bjarnø.

Bjarnø forteller at hun har fått mange tanker og ideer etter å ha lest boken. Og hun understreker at flere av kapitlene også er relevante for å øke studentenes bevissthet i forhold til de valg utdanningsstedet har gjort på vegne av dem.

Forsidebilde Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse

 

Referanse:

Sølvi Mausethagen og Jens-Christian Smeby (red): Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. Universitetsforlaget, 2017.

Se bokens innholdsfortegnelse

Maria Elise Koppang Frøjd Publisert: Oppdatert: