HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Torbjørn Gundersen disputerer

Torbjørn Gundersen disputerer for graden ph.d. i profesjonsstudier over avhandlingen "Values and the Role of Scientists in Policymaking".

Sted: Kommer senere Dato og tid: fredag 7. september 2018 kl. 10.00 - 15.00

Prøveforelesning

Fredag 7. september 2018 kl. 10.00
Sted: kommer senere
Oppgitt emne annonseres fredag 24. august 2018 kl. 10.00.

Disputas

Fredag 7. september 2018 kl. 12.00
Sted: kommer senere

Opponenter                                                                                                                                                                           

Førsteopponent: Docent  Ingemar Bohlin , Institutionen för filosofi, lingvistik och vetenskapsteori, Göteborgs universitet. 

Andreopponent: Post.Doc. Julie Zahle , Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Universitetet i Bergen.

Bedømmelseskomiteens leder: Professor emeritus Nils Gilje , Senter for Profesjonsstudier, OsloMet – Storbyuniversitetet.

Veiledere

Hovedveileder: Professor Edmund Henden ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet - Storbyuniversitet.

Biveileder:  Professor Anders Molander ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet - Storbyuniversitet.

Prøveforelesning og disputas ledes av senterleder Oddgeir Osland , Senter for profesjonsstudier, OsloMet - Storbyuniversitet.

Sammendrag

Denne avhandlingen undersøker naturvitenskapelige forskeres rolle som eksperter i politikkutforming og hvilken status moralske og politiske verdier bør ha i utøvelsen av den rollen. Forskeres aktive bidrag til politikkutforming er en av de viktigste måtene vitenskapelige kunnskap blir overført til samfunnet og politiske institusjoner på. Ekspertrollen er like fullt omstridt og uavklart i både offentligheten og den akademiske litteraturen. Et særlig omdiskutert tema er hvordan vitenskapsfolk bør forholde seg til verdier. For å undersøke dette tar jeg utgangspunkt i en pågående diskusjon i vitenskapsfilosofien om hvorvidt vitenskapen kan og bør være verdifri. Jeg utvikler et pragmatisk syn på verdier i vitenskap, ifølge hvilket naturvitenskapelige eksperter må ta hensyn til moralske og politiske så vel som epistemiske standarder for å kunne gi beslutningstakere relevant kunnskap på en ansvarlig måte. Jeg argumenter for at forskeres rolle som eksperter er en distinkt rolle som kan skilles fra andre rolle de inntar som naturvitenskapsfolk. Den filosofiske tilnærmingen blir illustrert med eksempler fra klimaforskning gjennom hele avhandlingen samt en intervjustudie av norske klimaforskere som har bidratt i FNs klimapanel. Deres syn viser den vanskelige balansegangen mellom verdifrihetsidealet, moralsk ansvar og politisk relevans.

I det første kapittelet introduserer jeg avhandlingens tema. Det generelle problemet som avhandlingen belyser er hvilken rolle vitenskapen bør spille i politisk beslutningstagning.

I det andre kapittelet undersøker jeg hva slags typer verdier vitenskapen kan påvirkes av og hvordan. Den klassiske måten å klassifisere verdier på i vitenskapsfilosofien er å skille mellom epistemiske og ikke-epistemiske verdier. Mange finner dette skillet uklart. Ved å eksplisere skillet viser jeg at det som kjennetegner epistemiske verdier er at de er ønskverdige egenskaper ved vitenskapelige hypoteser, teorier, og empiriske påstander, som forskersamfunnet anerkjenner, og som spiller en systematisk rolle i vitenskapelig praksis.

I det tredje kapittelet forsvarer jeg verdifrihetsidealet, som ofte forstås som det klassiske idealet for hvordan naturvitenskapsfolk bør forholde seg til ikke-epistemiske verdier, mot to innvendinger som er basert på innsiktene fra empirisk orienterte vitenskapsstudier. Jeg viser hvordan verdifrihetsidealet bør forstås som et regulativt ideal og artikulerer tre sentrale argumenter for verdifrihetsidealet (et epistemisk argument, et ikke-epistemisk argument, og tillitsargument).

I det fjerde kapittelet utvikler og forsvarer jeg et pragmatisk syn på verdier i vitenskap. For å gjøre dette, undersøker jeg argumentet fra induktiv risiko, som trolig er det mest kraftfulle argumentet mot verdifrihetsidealet i litteraturen. Argumentet viser at det både er moralske og pragmatiske grunner til at naturevitenskapsfolk bør inkludere ikke-epistemiske verdier når de skal oversette kompleks, teknisk og usikker kunnskap til beslutningstakere. I motsetning til
hva som er det dominerende synet vil jeg vise at argumentet fra induktiv risiko imidlertid ikke gjendriver de tre argumentene som jeg ga for verdifrihetsidealet i kapittel tre. Derfor utvikler jeg et pragmatisk syn på verdier i vitenskap som integrerer verdifrihetsidealet med innsiktene fra argumentet fra induktiv risiko. Ifølge dette synet må naturvitenskapsfolk bruke sin dømmekraft og balansere epistemiske og ikke-epistemiske hensyn mot hverandre på en kontekstsensitiv og transparent måte.

I det femte kapittelet argumenterer jeg for at forskeres rolle som ekspert i politikkutforming er en distinkt rolle. Jeg gjør dette gjennom å undersøke om det er en normativt relevant forskjell mellom ekspertrollen og forskerrollen. Basert på en systematisk analyse av ekspertrollens mål, kontekst, formidlingsmåter og standarder, argumenterer jeg for at det er en normativt relevant forskjell mellom de to rollene.

I det sjette kapittelet utforsker jeg hvordan forskere selv forstår sin rolle i politikkutforming og hvilken status de mener verdier bør ha i utøvelsen av ekspertrollen. Kapittelet er basert på en intervjustudie med norske naturvitenskapelige klimaforskere med erfaring fra FNs klimapanel. Et viktig funn er at klimaforskerne sluttet seg til verdifrihetsidealet i rollen som ekspert. Likevel viser intervjuene normative spenninger i forskernes syn. Deres forståelse av sitt moralske ansvar som klimaforskere og deres syn på hvordan eksperter kan være relevante for beslutningstakere utfordret en verdifri forståelse av ekspertrollen.

I det sjuende kapittelet viser jeg hvordan funnene fra intervjustudien kan illustrere og informere den filosofiske diskusjonen om verdier og naturvitenskapsfolks rolle i politikkutforming.