meny
søk
English

Arbeidsmiljøloven - forslag til endringer

16. september 2014 - temamøte: Anders Folkestad, Unio, og Vibeke Hammer Madsen, Virke, innledet om regjeringens forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven, etterfulgt av kommentarer og synspunkter fra salen. Se referat

Referat fra møte i Arbeidsmiljøforum 16. september 2014.

  1. Styreleder i Norsk arbeidslivsforum, Rolf Utgård, ønsket velkommen til nye lokaler og orienterte litt om forumet for nye medlemmer.
  2. Vibeke Hammer Madsen fra Virke gikk gjennom Virkes synspunkter på foreslåtte endringer i loven. Virke så på forslagene til endring som «justering», ikke som «revolusjon». Virke vet at Arbeidsmiljøloven (AML) er en vernelov, og mener det er viktig at den forblir det. Samtidig mener Virke at det trengs justeringer blant annet fordi verden blir mindre, arbeidskraften blir mer bevegelig, bransjeforskjellene utviskes. De ønsker derfor muligheter for større fleksibilitet og ønsker en mer brukervennlig lov.

    Virke er fornøyd med mulighetene for mer fleksibel arbeidstid innenfor de samme rammene. De mener det er en god ting å fjerne retten til kollektivt søksmål og utvide Arbeidstilsynets ansvarsområde på bekostning av fagforeningene, primært fordi det er mange virksomheter som ikke har fagforeninger og/eller tariffavtaler.

    Virke er også fornøyd med en større mulighet for midlertidige ansettelser. De mener forslaget til ny lov er fleksibelt og ivaretar begge parter på en god måte. I følge Madsen hindrer dagens lovverk å kunne ansette midlertidig i privat sektor dersom arbeidsoppgavene er de samme som fast ansatte har, noe som ikke gir mulighet for å avpasse bemanning etter arbeidsmengde. Konkurransen om arbeidskraft er beinhard og bedriftene ønsker å imøtekomme både bedriftens og de ansattes behov for fleksibilitet. Virke ønsker ikke et løsarbeidersamfunn, og har som utgangspunkt at de fleste arbeidsgivere ønsker et godt forhold til sine ansatte.

  3. Anders Folkestad fra UNIO så heller ikke på de foreslåtte endringene som «revolusjon», men mente det var uttrykk for feil politikk. I utgangspunktet var UNIO derfor mot alle endringene, men det var forskjellig styrke bak motstanden.

    Folkestad så to grep som systemendringer. Det første gjaldt midlertidig tilsetting uten hjemmel, og mente dette kunne endre grunntrekk i arbeidslivet. Det andre gjaldt makten over avvik der det var foreslått å overføre makt fra arbeidstakersiden til fagforeningene, noe UNIO så som en innskrenking av fagforeningenes makt til å ivareta egne medlemmers interesser, og svekker litt av grunnlaget for det tariffbundne arbeidslivet. Timetallsendringen ser han som mindre omveltende, men UNIO ser ikke behovet. Summen av endringene er en maktforskyvning fra arbeidstaker til arbeidsgiver.

    At de avviser forlagene betyr ikke at de mener at den nåværende loven er perfekt, men at forslaget markerer et vendepunkt i forhold til en lov som har gitt arbeidstakerne stadig bedre rettigheter og vern (bortsette fra endringene i 2005 som ble reversert). Han pekte også på at det var nedsatt en ekspertkommisjon, i følge ham uten eksperter, som skulle se på arbeidstidsordninger. Hva som ville bli resultatet herfra var et åpent spørsmål, men muligheten for mer drastiske forslag fra kommisjonen var til stede. Å nedsette en slik kommisjon midt i en endringsprosess av loven, så UNIO som problematisk.

    Når det gjaldt muligheten for midlertidig ansettelse, pekte han på at staten pr. i dag hadde en misbrukspraksis som var skadelig for folk, og denne praksisen burde ikke være utgangspunktet for diskusjonen.

  4. Det ble deretter åpnet for kommentarer og synspunkter fra salen.
Solveig Hæreid Publisert: Oppdatert: