meny
søk
English

Kortfattet omtale fra temamøtet "Streik i offentlig sektor 2012 - kunne dette vært unngått?"

Vi fikk gode innlegg - først av Arne Johannessen, forhandlingsleder i Unio/forbundsleder i Politiets fellesforbund, deretter av Lars Haukaas, administrerende direktør i Spekter. Det var stort engasjement, og innleggene ble etterfulgt av en livlig plenumsdebatt.

Møtedato: 9. oktober 2012.

Arne Johannessen forklarte streiken med at staten endret spillereglene om frontfaget underveis i forhandlingene. Regjeringen hadde ivret for sterk moderasjon i en tid med nedgang i alle land rundt oss. Dette moderasjonskravet gikk tapt allerede i første runde da frontfaget endte opp med et nivå på 4,2 – 4,3 prosent allerede i de første forhandlingene, før justeringer som vanligvis trekker det høyere. Unio, YS og LO fikk etter deres beregninger et tilbud om 3,9 prosent. Staten forsøkte også å endre arbeidstidsordningene i prosessen.

Det tidlige bruddet i forhandlingene kom da Unio, YS of LO opplevde det som om motparten (Statens Personaldirektør) ikke hadde den nødvendige fullmakt til å inngå et endelig forhandlingsresultat, men snarere var politisk styrt. Han mente denne nye rolledelingen kom til uttrykk allerede i de første sonderingene på Statsministerens kontor da Statens Personaldirektør ikke satt ved bordet sammen med partene. Han mente staten forsøkte å hente inn det de tapte i frontfagsforhandlingene ved å skrive ned anslagene for lønnsoppgjøret i det reviderte statsbudsjettet som kom før forhandlingene med YS, LO og Unio. Johannessen sa at dette var det mest spesielle oppgjøret han hadde vært med på, og at streiken kunne vært unngått om Staten hadde ”fulgt boka”. Han mente at alle taper på en streik.

Lars Haukaas var ikke part i det aktuelle oppgjøret. Han tok utgangspunkt i mange års deltakelse i oppgjørene og slo fast at Spekter ikke ”…har egne krav i lønnsoppgjørene, men forholder oss til krav fra arbeidstakerne”. Han fortalte fra sin tid som Personaldirektør i NSB at de fikk fjernet fyrbøtertillegget først tjue år etter at damplokomotivene ble borte, og at det å endre lønnsforhold følgelig kunne være en temmelig seig materie. Han viste til tidligere tiders lønnsforhandlinger der kravet en gang var at ”…ingen skal være under snittet!” Han hadde lenge ment at en streik i staten måtte komme, og at han ikke var overrasket da den kom i 2012. Han forklarte dette med at frontfagmodellen nærmet seg utløpsdato.

I en situasjon der Norge går svært godt sammenliknet med alle andre, der vi importerer arbeidskraft og tilbyr bedre lønn til de som kommer enn de har der de kom fra, med teknologidrevet automatisering av arbeidet og ikke minst den oljedrevne lønnsutviklingen vil frontfagene bli lønnsdrivere mot nivåer som de statlige lønningene ikke kan konkurrere med.

Ideen med frontfagsmodellen var den motsatte: lønningene i offentlig sektor skulle ikke presse opp lønningene i frontfagene og dermed svekke industriens konkurransekraft. Det omvendte hadde pågått så lenge at en reaksjon fra organisasjonene i offentlig sektor måtte komme før eller siden. Som kommentar til Johannessen sa han at han selv aldri ville akseptere en forhandlingsmotpart som ikke hadde en klar fullmakt til å inngå avtale.

Det ble en livlig og spennende debatt om et viktig tema, og det kom ønsker om å følge det opp i senere møter.

NALF, 16. oktober 2012

Arbeidsforskningsinstituttet Publisert: