meny
søk
English

Referat og presentasjoner fra temamøte i Trondhjem - "Innleie av arbeidskraft....

Temamøtet 16. april 2013: "Innleie av utenlandsk arbeidskraft - en trussel for den norske modellen?" Møtet var godt besøkt, med innledere som representerer partene i arbeidslivet, akademia og myndigheter. Se referat og PPT-presentasjoner

Innledere:

Tore M. Sellæg, direktør, Norsk industri
Jonas Bals, Fellesforbundet
Stig Winge, seniorrådgiver, Direktoratet for arbeidstilsynet
Gunnar Lamvik, seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn
Ståle Brovold, distriktsleder, Veidekke
Roar Aas, Fellesforbundet avd. 765

Se presentasjonene her.

Referat/glimt fra temamøtet:

Vi stilte spørsmålene:

Er det slik at økt bruk av innleid, utenlandsk arbeidskraft påvirker norske arbeidsformer og fungerer kontra-produktivt i forhold til organisering, samarbeid, verdiene og praksis i den norske modellen? Er bruken av utenlandsk arbeidskraft i form av innleie og underentrepriser lønnsomt og nødvendig, bare lønnsomt eller bare nødvendig, eller er det rett og slett både ulønnsomt og unødvendig? Er fagbevegelsens skepsis til utenlandske arbeidstakere i form av innleie og underentrepriser basert på ønsket om høy produktivitet og lønnsomhet, å bevare den norske arbeidslivsmodellen, eller bare et spørsmål om å bevare egne arbeidsplasser?

Vil denne praksisen påvirke norsk industris konkurranseevne positivt eller negativt i det lange løp?

Konferansen var meget godt besøkt med ca. 40 deltakere fra partene i arbeidslivet, forskere og myndigheter (Arbeidstilsynet).

NHOs Tore M. Sellæg viste at Norge hadde blitt en økonomisk suksess som tiltrakk seg arbeidstakere og firmaer fra hele verden, særlig Øst-Europa.

Norske lønns- og arbeidsvilkår er meget gode, men vi hevder oss i konkurransen på grunn av kvalitet og tid.

Han mente innvandringen så langt ikke hadde rokket ved den norske modellen (DNM), men bedriftene trenger fleksibilitet.

EU har heller ikke ødelagt DNM.

DNM er sterk og fremmer omstilling.

Uten utenlandsk arbeidskraft ville vi hatt en betydelig svekket konkurransekraft. Produktiviteten og lønnene blir lavere, men fleksibiliteten større.

Jonas Bals fra Fellesforbundet understreket at grunnlaget for den økonomiske suksessen og DNMs sterke stilling var en sterk fagbevegelse, og at nøkkelen ligger i høy organisasjonsgrad også for de utenlandske arbeidstakerne. En sterk fagbevegelse, gode trygder og sosiale rettigheter gir selvstendige og uredde arbeidstakere, en forutsetning for høy produktivitet og konkurranseevne. ”Det er billig å være smart og dyrt å være dum”, sa Bals, og viste til ”verftsdommen” i Høyesterett.

Maskinstormerne anno 2013 er måten vi bruker billig arbeidskraft på, som utkonkurrer maskinene og setter produktiviteten tilbake.

Innslaget av utenlandske arbeidstakere med en annen arbeidslivskultur fremmer mer hierarkiske detaljstyrte prosesser. Eget initiativ premieres ikke. Dette gir mindre flyt og lavere produktivitet særlig i bygg.

Stig Winge, Seniorrådgiver, Direktoratet for arbeidstilsynet: Skader utenlandske arbeidstakere seg mer enn norske? Hva viser tallene?

Winge viste en rekke oversikter over skader i arbeidslivet, som i noen grad underbygger hypotesen om at utenlandske arbeidstakere skades oftere.

Dette gjelder særlig innleide og midlertidig ansatte, og årsakene tilskrives språkproblemer og manglende sikkerhetsopplæring (og sikkerhetskultur).

Seniorforsker Gunnar Lamvik, SINTEF Teknologi og samfunn: Den filippinske sjømannen – et familieforetak og redningen for norsk sjøfartsindustri: Lamvik ga et bilde av de filippinske sjøfolkene som del av en større kollektivistisk familieforetagende, hvor sjøfolkene var de hjemmeværende familienes inntektskilde og internasjonale representanter. Disse var proffe sjøfolk og hadde ikke overhyppighet av skader og ulykker. Pga. sterk rasjonalisering i den norske delen av sjøfolkene, var det større arbeidspress og flere ulykker der.

Ståle Brovold, distriktsleder, Veidekke: Produktivitet – byggenæringens største utfordring

Produktiviteten stagnerer og går ned i byggeindustrien fra 1994. Ordningen med at alle arbeidstakerne samlet seg i brakka mandag morgen og gikk gjennom oppgavene og rapporter, blir vanskelig når mange firmaer er inne og oppgavene er stykket opp og satt ut i mange under- og underunder-entrepriser. Man har brukt Marit Breivik som modell når det gjelder å involvere arbeiderne og la dem planlegge oppgavene selv.

Spørsmålet er om prosessene må automatiseres i større grad for å tilpasses de utenlandske arbeidstakerne?

Roar Aas, Fellesforbundet avd. 765 - Produktivitet vs. Innleie: Fortalte at man ”prutet” med antall arbeidstakere på bygningsarbeidsplassene, og at man satte norske på yttervegg som krevde kompetanse, mens utenlandske underentreprenører ble satt på innervegg som ikke hadde slike krav.

Innleide hadde lavere kompetanse og drev dårligere planlegging. Man kompenserer dårlig planlegging med økt innleie. Produktiviteten går ned. Det er også verdt å merke seg at innleide tjener mer penger dess flere timer de bruker.

Uproduktiv tid øker fra 25 % i 2005 til 37 % i 2012. Det er dramatisk og svekker produktiviteten.

Han viste til slutt til en del krav som måtte oppfølges:

Begrense antall ledd i kontraktskjeden.

Prekvalifisere innleiebedriften

Bygge kompetanse i utleiebedriftene

Fokus på produktivitet og kostnader.

Fokus på logistikk, utstyr og plan for redusert behov for arbeidskraft

Involvering av ansatte

Team og selvstendighet

Samarbeid næring, utdanning og forskning.

En konklusjon kan være at innleie og underentrepriser, særlig stort innslag av utenlandsk arbeidskraft, svekker DNM, men at den foreløpig holder stand selv om produktiviteten går ned. Spørsmålet er hvor lenge og hvor sterk denne effekten kan være før vi ser en irreversibel endring. Spørsmålet er neppe om vi kan klare oss uten utenlandsk arbeidskraft, men i hvor stor grad Den norske modellen og aktørene bak den evner å integrere uten­landske arbeidstakere i modellen. Det krever innsats fra alle partene.

NALF, 2. mai 2013

Arbeidsforskningsinstituttet Publisert: