HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Arbeidsrettet brukeroppfølging

"Place then train" i kvalifiseringsprogrammet i NAV?

Forfatter(e): Andre FoU-resultater 2016:03

Last ned gratis

Prosjektet, som er finansiert av NAV gjennom programmet FARVE – forsøksmidler arbeid og velferd, handlet om å utvikle den interne kompetansen i NAV for å understøtte bruken av ordinært arbeidsliv for de av NAVs brukere som har større og sammensatte oppfølgingsbehov. De involverte KVP-veilederne i Tromsø og ”Snart Ansatt” ved NAV Østensjø har oppnådd gode jobbresultater og både deltakere og arbeidsgivere gir svært gode tilbakemeldinger. Erfaringen er at jobbspesialistmodellen forutsetter både tid og kompetanse for å gjennomføre den arbeidsrettede brukeroppfølgingen. Faddermodellen representerer «naturlig bistand» på arbeidsplassen, men også fadder/mentor trenger oppfølging og støtte ved kompliserte inkluderingsforløp. Språkopplæring på arbeidsplassen er en vesentlig oppfølgingsressurs som utvikler den tradisjonelle lærerrollen i retning av jobbspesialistmodellen. I sum viser erfaringene at arbeidsrettet brukeroppfølging basert på en «place-train-tilnærming» forutsetter både organisatorisk og kompetansemessig spesialisering. Uten en slik spesialisering vil oppfølgingsinnsatsen neppe bli tilstrekkelig forutsigbar eller kvalitativt god nok. 

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Prosjektet varte fra våren 2013 og ut 2015 og var finansiert av NAV gjennom programmet FARVE – forsøksmidler arbeid og velferd. Prosjektet var et samarbeid mellom Arbeidsforsknings­instituttet, kvalifiseringsprogrammet ved NAV Tromsø og «Snart Ansatt» ved NAV Østensjø. Prosjektet handlet om  å utvikle den interne kompetansen i NAV for å understøtte bruken av ordinært arbeidsliv for de av NAVs brukere som har større og sammensatte oppfølgingsbehov.

Med en «place then train-tilnærming» menes at personer som har store bistandsbehov for å komme i jobb, og som har behov for det, øver og utvikler seg på vanlige arbeidsplasser, ikke på avklarings- og treningsarenaer utenfor arbeidslivet. «Place then train» er fellesnevner for alle typer Supported Employment (SE), som igjen baserer seg på et prinsipp om at de fleste kan delta i arbeidslivet i en jobb som matcher den enkeltes preferanser og kompetanse med oppfølging fra en jobbspesialist. Aktiv oppfølgingsstøtte til arbeidsgivere er et sentralt aspekt, ikke minst for å minske risikoen og for å øke inkluderingsevnen. I litteraturen om SE blir det ofte anbefalt å utvikle «natural supports» – det vil si å utvikle naturlige støtteformer i virksomhetene.

KVP-teamet i Tromsø skulle bruke jobbspesialistmodellen i SE uten tilførsel av ekstra ressurser og som en del av daglig drift ved NAV-kontoret. I begynnelsen var motivasjonen høy og erfarings­utvekslingen i prosjektet var til stor faglig inspirasjon. Etter hvert opplevde veilederne at de ikke hadde kapasitet til å påta seg den tette oppfølgingen som er forutsatt i «place-train-til­nærmingen». Veilederne hadde en rekke tidkrevende administrative og for­valtnings­messige opp­gaver i oppfølgingen av KVP-deltakere. Utviklingen av jobb­spesialist­rollen ble etter hvert preget av at de involverte veilederne opplevde stort arbeidspress og frustrasjon. Veilederne lyktes godt i de inkluderingsforløpene som de var involvert i, de aller fleste av deltakerne kom raskt i praksis­plass og i jobb og arbeidsgiverne var svært fornøyd med samarbeidet. Likevel er hovederfaringen at det er vanskelig å gjennomføre en slik intensiv arbeids­rettet bruker­opp­følging ved NAV-kontoret uten endringer i ressurssituasjonen og/eller i arbeids­organiseringen.

I «Snart Ansatt» ved NAV Østensjø representerer faddermodellen «naturlig bistand» på arbeids­plassen. Her var KVP-veilederne prosjektorganisert for å bruke det meste av sin tid oppfølging. «Snart Ansatt» har oppnådd gode jobbresultater og både deltakere og arbeidsgivere gir svært gode tilbakemeldinger. Språkopplæring på arbeidsplassen er en vesentlig oppfølgings­ressurs som utvikler den tradisjonelle lærerrollen i retning av jobb­spesialist­modellen.

Uten tydelig prioritering kan det i NAV være fare for at måltallsstyring bidrar til at kvalitets­opp­følging ikke blir tilstrekkelig vektlagt i det daglige arbeidet. Bruk av praksisplass eller arbeids­trening i «place-train-tilnærmingen» forutsetter at det er mulig å prioritere kvalitets­opp­følging. Erfaringene tyder på at det særlig er jobbutviklingsperspektivet og servicen overfor arbeids­giver som særlig bør bli prioritert. Faddermodellen i «Snart ansatt» er et viktig innslag som «naturlig bistand» på arbeidsplassen, men det er behov for mer kunnskap om fadderens rolle, kom­petanse og samarbeid med veileder/jobbspsialist.

Selv om det å ta utgangspunkt i den enkeltes ønsker og bistandsbehov blir framhevet, er erfaringen at det lett stilles krav om at deltakeren må passe inn i «vår måte å gjøre det på». 

Arbeidsrettet brukeroppfølging i NAV som skal være i tråd med femtrinnsprosessen i SE forutsetter at veileder har god kjennskap til både deltaker og bedrift og har kompetanse på arbeidsinkludering i et jobbutviklingsperspektiv. For mange av deltakerne kan språkopplæring ta tid, og at det noen steder er utfordringer knyttet til å gjennom­føre språkopplæringen direkte på arbeidsplassen. Språkopplæring på arbeidsplass utfordrer den tradisjonelle lærerollen i retning av jobbspesialistrollen. Begge stedene har en lyktes best med å finne arbeidsplasser til ufaglærte. Økonomisk støtte kan bidra til at arbeids­giveren føler en større forpliktelse til å stille opp, gjøre noe ekstra, eller som kompensasjon når en kandidat ikke har god nok arbeidsinnsats, trenger mer enn normal opplæring eller krever mer oppmerksomhet enn en ordinær arbeidssøker.

I inkluderingsforløpene i Tromsø og Østensjø har det i stor grad vært brukt praksisplass og i de fleste tilfellene har det ført til ansettelse. Veilederne understreker at praksisplass brukes med utgangspunkt i deltakerens arbeidsinteresser, der det er arbeidskraftsbehov, og at det gjøres klart overfor arbeidsgiver at målet er ansettelse.

I sum viser erfaringene at arbeidsrettet brukeroppfølging basert på en «place-train-tilnærming» forutsetter både organisatorisk og kompetansemessig spesialisering. Uten en slik spesialisering vil oppfølgingsinnsatsen neppe bli tilstrekkelig forutsigbar eller kvalitativt god nok. Noen ganger er det behov for støtte i et inkluderingsforløp fra andre faginstanser, men erfaringen er at det er en utfordring å mobilisere relevant fagstøtte raskt.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2016

Antall sider:

70 + vedlegg

Publikasjonstype:

Annet FoU-resultat

Publisert:

Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet

Tilknyttet prosjekt