HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Frivillig deltid - kun et spørsmål om tid?

Forfatter(e): AFI Rapport 2014:4

Last ned gratis

I Norge er deltid en ganske vanlig arbeidsmarkedstilknytning blant kvinner. 40 prosent av arbeidende kvinner i Norge arbeider deltid. Samtidig vekker deltidsarbeidet bekymring blant politikere, partene i arbeidslivet og forskere, fordi man antar at deltid medfører en rekke økonomiske ulemper både for kvinnene det gjelder og for samfunnet som helhet. Til tross for disse bekymringene arbeider kvinner deltid. Hvorfor gjør de det? I denne rapporten prøver vi å finne frem til noen svar på dette spørsmålet. Overordnet gir analysene som presenteres i rapporten grunn til å hevde at deltid i liten grad er et spørsmål om tid; deltid handler ikke om at 37,5 timer i seg selv er for mange arbeidstimer for mange kvinner. Kvinners deltidsvalg kan snarere ses som et spørsmål om familieøkonomi, opplevelse av egen helse, mestringsstrategier og et kulturelt mandat som legitimerer arbeidstidsreduksjon og tilbake­trekning fra arbeidsmarkedet for kvinner.

I prosjektet har vi kombinert kvantitative analyser av et allerede eksisterende statistisk datasett med analyser av intervjuer vi har foretatt med ansatte i ulike yrkesgrupper ved norske sykehus. På bakgrunn av dette datamaterialet har vi utforsket hvilken betydning helse, arbeidsgivernes innstilling, økonomi, morsrollen og kultur har for kvinners valg av deltid.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Kvinner jobber deltid i langt større grad enn hva menn gjør. Andelen deltidsansatte i Norge var i 2012 på totalt 26 prosent og denne andelen har vært uendret siden 2008. Flere kvinner enn menn jobber deltid; blant kvinner er det 40 prosent som jobber deltid, blant menn er andelen 14 prosent (statistisk årbok, 2009; 2013).

Når menn jobber deltid, jobber de gjerne kort deltid (1 – 19 timer i uka), mens kvinner oftest jobberlangdeltid (20 – 36 timer i uka).

De fleste kvinner som arbeider deltid gjør dette av andreårsaker enn at de ikke har kunnet få økt stillingsbrøk eller fulltidsstilling. Dette kan betraktes som ønsket eller frivillig deltid.

Prosjektet som denne rapporten bygger på har utforsket trekk ved og begrunnelser for deltidsarbeidet som forklares med andre forhold enn manglende tilgang på fulltidsstillinger.

Prosjektet har vært finansiert av Arbeidsgiverforeningen Spekter og Fagforbundet og er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet i løpet av 2012 og 2013.

I prosjektet har vi kombinert kvantitative analyser av et allerede eksisterende statistisk datasett (fra en undersøkelse som heter Norlag som er blitt gjennomført av forskningsinstituttet NOVA i samarbeid med SSB) med analyser av intervjuer vi har foretatt med ansatte i ulike yrkesgrupper ved norske sykehus. På bakgrunn av dette datamaterialet har vi utforsket hvilken betydning helse, arbeidsgivernes innstilling, økonomi, morsrollen og kultur har for kvinners valg av deltid.

Et viktig overordnet funn vi sitter igjen med er at deltid i liten grad er et spørsmål om tid. Kvinners deltidsvalg kan snarere ses som et spørsmål om familieøkonomi, opplevelse av egen helse, mestringsstrategier og et kulturelt mandat som legitimerer arbeidstidsreduksjon og tilbaketrekning fra arbeidsmarkedet for kvinner.

Viktige funn i undersøkelsen er:

Partners inntekt påvirker kvinnens tilpasning til deltid, men ikke mannens.

  • Jo mer partner tjener, jo mer sannsynlig er det at kvinner jobber deltid.
  • Partners inntekt har sammenheng med økt forekomst av deltid både blant kvinner som oppgir helse/omsorg som viktigste årsak for sitt deltidsarbeid og blant de som jobber deltid av ønske.

Kvinner som jobber deltid gjør litt mer av husarbeidet sammenlignet med kvinner som jobber fulltid.

  • Kvinner som har hovedansvar for husholdningsoppgavene har høyere sannsynlighet for å jobbe deltid
  • Menn som har partnere som jobber deltid er litt mindre fornøyd med fordelingen av oppgavene knyttet til barneoppdragelse/barneomsorg enn menn som har partnere i heltidsstilling
  • Partners arbeidstidsordning har begrenset betydning for kvinnenes deltidsvalg

 

Deltidsarbeidet har et kulturelt og moralsk mandat

  • Å arbeide deltid er å ta en økonomisk risiko. Deltidsarbeid kan føre til at man blir økonomisk avhengig av en partner med en stabil og forholdsvis høy inntekt samtidig som man risikerer å opparbeide seg et mindre gunstig pensjonsgrunnlag enn hva heltidsarbeidende gjør. Flere av kvinnene vi intervjuet er klar over dette og velger allikevel å arbeide deltid. De uttrykker en form for idealisme knyttet til de materielle rammene om det fremtidige livet. For dem er deltidsvalget et ansvarlig og fornuftig valg som tilgodeser helsen eller barna; et valg med en kulturell og moralsk legitimitet som veier tyngre enn en mulig fremtidig arbeidskraftmangel og likestillingspolitikken.
  • Kvinner vi har intervjuet forteller at deltidsvalget deres har skapt mer ro og harmoni i familielivet. Analysene av det kvantitative materialet tyder imidlertid ikke på at kvinners deltid i seg selv gir partneren en opplevelse av mer harmoni i hjemmet. Forestillingen om at deltid er bra for familien spiller ikke desto mindre en sentral rolle når kvinner skal begrunne sine deltidsvalg.

Det er vurderingen av egen helse og eventuelle helsebegrensninger som står bak valget om å jobbe deltid hos mange menn og kvinner.

  • Dårlig helse hos barn eller partner øker ikke andelen kvinner i deltid.
  • Å pleie personer i eller utenfor husholdet har sammenheng med deltid hos kvinner.
  • Deltid ses som en måte å forebygge helseproblemer på.
  • Kvinnene jobber deltid for å unngå sykefravær, og for å «strekke» helsa slik at de kan stå flere år i jobb.

Kvinner som jobber deltid er mindre karriereorienterte, men like jobborienterte som kvinner som jobber heltid.

  • Kvinner som jobber deltid er like fornøyde med jobben.
  • Kvinner som jobber deltid er opptatte av å gjøre en god jobb når de er på jobb.
Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2014

Antall sider:

74

ISBN:

978-82-7609-338-4

ISSN:

0807-0865

Publikasjonstype:

Rapport

Publisert:

Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet

Tilknyttet prosjekt