meny
søk
English

Helsefagarbeidernes muligheter for utvikling og bruk av kunnskaper og ferdigheter i jobben

Rapport for Helsefagarbeidere i Delta

Forfatter(e): Andre FoU-resultater 2017:02

Last ned gratis

I denne rapporten ser vi på helsefagarbeideres muligheter for utvikling og bruk av sine kunnskaper og ferdigheter i jobben. Det å få bruke og utvikle sin kompetanse i arbeidet er viktig for den enkeltes arbeidstakers motivasjon og mestring på jobb. Det er også viktig for å beholde en kvalifisert og dedikert arbeidsstyrke i helse- og omsorgssektoren, som har til dels store utfordringer med rekruttering og bemanning. SSBs framskrivninger for 2035 estimerer et underskudd på mer enn 30 000 utdannede på videregående nivå innen helse- og omsorgsfag.

I denne sammenhengen ser vi på vilkårene for utvikling og bruk av kompetansen til helsefagarbeidere i arbeidslivet, primært i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Undersøkelsen er basert på et spørreskjema besvart av 1323 av Helsefagarbeidere blant Deltas medlemmer samt en fokusgruppe med 6 deltakere.

Etter innføringen av Samhandlingsreformen fikk de kommunale helse- og omsorgstjenestene et større ansvar for helsen til sine innbyggere, da pasienter blir skrevet ut fra sykehus tidligere. Kommunene mottar nå sykere pasienter og pasienter med mer komplekse tilstander. Resultatene viser blant annet at helsefagarbeidere i løpet av de siste fem årene har møtt et økt press for å produsere mer på kortere tid, økte krav til å håndtere komplekse arbeidsoppgaver og økte krav til kompetanse. Samtidig er det flere helsefagarbeidere som rapporterer at de har kompetanse, kunnskaper og ferdigheter som de ikke får brukt i jobben. Helsefagarbeidere opplever også lavere verdsetting av sin kompetanse enn ansatte i arbeidslivet forøvrig, målt i YS Arbeidslivsbarometer, og mange ønsker seg større utfordringer. Det er en svært høy andel ufrivillig deltid blant helsefagarbeidere, spesielt blant de yngste og de med lavest ansiennitet. Mangelen på fulle stillinger er en utfordring også for rekrutteringen til yrket.

Resultatene tyder på at det er et stort uutnyttet potensiale blant utdannede helsefagarbeidere både når det gjelder kompetanse og arbeidskraft. En arbeidsorganisering som tar sikte på å utnytte den kompetansen disse arbeidstakerne har, både når det gjelder oppgavefordeling og arbeidstid vil kunne bidra til økt kvalitet og effektivitet i en helse- og omsorgssektor som skriker etter kvalifisert arbeidskraft.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

I innledningen fremstilte vi noen problemstillinger som vi ønsket å besvare i denne rapporten. Her vil vi kort oppsummere funnene fra spørreundersøkelsen som svar på hver av problemstillingene som vi reiste i innledningen:

I hvilken grad får helsefagarbeidere anvende sin utdanning og fagkunnskap i arbeidet sitt?

Det overordnede inntrykket av funnene i undersøkelsen er at helsefagarbeidere sitter med mye kunnskap og ferdigheter som de ikke får brukt, og en tredjedel ønsker seg større utfordringer på jobb. Dette utgjør et urealisert potensiale, og en mulighet for arbeidsgivere som sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Samtidig melder helsefagarbeidere om manglende verdsetting av deres kompetanse på jobb.

På den annen side er det også noen helsefagarbeidere som melder om at de ikke har nok kompetanse til å gjøre jobben sin. Dette kan sees i sammenheng med lite ressurser og lav bemanning, som kan føre til at ansatte settes til oppgaver de ikke føler seg kvalifiserte for uten tilstrekkelig opplæring og veiledning. 

Er det forskjeller i bruk av kompetanse og oppgaver fra arbeidsgiver til arbeidsgiver?

Det er forskjeller i bruk av kompetanse og hvilke oppgaver medlemmer av helsefagarbeidere i Delta gjør på jobb mellom arbeidssteder. Ansatte i hjemmetjenesten gjør generelt oftere medisinske oppgaver enn ansatte i sykehjem, og er oftere tilstede under legekonsultasjoner. Dette handler om organiseringen av arbeidet, hvor ansatte i hjemmetjenesten oftere er alene hos brukere enn ansatte på de andre arbeidsplassene.

En kilde til frustrasjon hos helsefagarbeidere, er at det oppleves som tilfeldig hvilke oppgaver de gjør og ikke gjør på jobb. Dette varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass, fra kommune til kommune, mellom skift og er også avhengig av hvem som er ansvarlig på den enkelte vakt. Det oppleves frustrerende at disse forholdene, som ikke henger sammen med den enkeltes kompetanse, i såpass stor grad påvirker hvilke oppgaver helsefagarbeiderne tillates og pålegges å gjøre.

Hvordan er sammenhengen mellom deltid og kompetanse?

Muligheten til å jobbe fullt henger i stor grad sammen med opplevelsen av å få brukt kompetansen sin. Deltidsansatte opplever sjeldnere enn heltidsansatte at deres kompetanse blir verdsatt på jobb. De deltidsansatte opplever også sjeldnere at arbeidsgiver legger til rette for at de skal utvikle seg faglig, enn heltidsansatte.

Når vi ser på ulike kategorier av deltidsansatte etter om de ønsker å jobbe like mye som de gjør, mer enn de gjør og fulltid, er det også forskjeller i hvorvidt de føler at de får brukt sine kunnskaper og ferdigheter i jobben. De deltidsansatte som ønsker å jobbe mer enn i dag, men ikke fullt, opplever i minst grad at deres kompetanse blir verdsatt på jobb. Samtidig er de deltidsansattes faktiske arbeidstid høyere enn det deres avtalte stillingsprosent. Å utvide stillingene til deltidsansatte vil være en åpenbar og effektiv måte å bedre utnytte den kompetansen helsefagarbeidere har.

Hvordan opplever de yngste og nyutdannede helsefagarbeidere sin arbeidshverdag og hvordan vurderer de sin fremtid i yrket?

De yngste deltidsansatte rapporterer oftest om uønsket deltid. De både ønsker seg større stillinger, og er de som jobber mest i forhold til den avtalte arbeidstiden. De yngste opplever også sjeldnere samsvar mellom jobben og egne ambisjoner. De yngste helsefagarbeiderne er mest bekymret over å miste jobben. Færre tror de vil være i samme yrke eller bransje om fem år enn de eldre ansatte.

For å dekke inn underskuddet av helsefagarbeidere som SSB fremskriver mot 2035, er det viktig at også de yngste som kommer inn i yrket finner en arbeidssituasjon som de opplever som utviklende og interessant nok til å bli værende i resten av sitt yrkesliv. Dette er en utfordring som må løses på arbeidsplassene.  

Opplever helsefagarbeidere endringer i anvendelsen av faget over tid?

De aller fleste helsefagarbeiderne har opplevd omorganiseringer i løpet av de siste fem årene. Mye av bakgrunnen for utviklingen i disse årene kan tilskrives Samhandlingsreformen som startet 1. januar 2012. Helsefagarbeiderne i Delta rapporterer om at de forventes å produsere mer på kortere tid. De opplever økte krav til å håndtere komplekse oppgaver, samt økte kompetansekrav. Flere syns det er vanskelig å oppfylle kravene de møter på jobb, og dette er både på grunn av tidsknapphet og mangel på opplæring. Samtidig er det flere som rapporterer om at de i større grad har kompetanse som de ikke får brukt på jobben nå enn før. I helsefagarbeidernes uutnyttede kompetanse ligger et potensiale som vil være viktig å få utnyttet bedre i fremtiden.

De ansatte er den viktigste ressursen i helse- og omsorgssektoren. Her er det store muligheter for arbeidsgivere og de andre partene i arbeidslivet for å organisere arbeidet slik at de ansatte kan utnytte sin kompetanse fullt ut.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2017

Antall sider:

53

Publikasjonstype:

Annet FoU-resultat

Publisert:

Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet

Tilknyttet prosjekt