meny
søk
English

På sporet av det nye Grønland

Sosiokulturell stedsanalyse av Grønland i Bydel Gamle Oslo

Forfatter(e): AFI-rapport 2017:04

Last ned gratis her

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har i samarbeid Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR, HiOA), og arkitektkontorene Eriksen-Skajaa og Kåmmån gjennomført en bred stedsanalyse av Grønland på oppdrag for Oslo kommune ved Bydel Gamle Oslo. Oppdraget var å gjennomføre «en grundig kombinert analyse» av aktører, fysiske nærmiljøkvaliteter og av sosiokulturelle forhold. Målet var få fram beboernes utfordringer, ønsker og ressurser.

Rapporten danner et viktig kunnskapsgrunnlag arbeidet med Områdeløft Grønland. Analysene er basert på ulike statistiske kilder, en nettbasert undersøkelse og tett kontakt med Grønlands beboere, brukere og aktører som er viktige for områdets utvikling. Intervjuer, «walkalongs» og observasjoner har vært viktige metoder.

Grønland er et boligområde med om lag 10 000 beboere, og samtidig del av Oslo sentrum. Området er uten tvil hovedstadens og landets mest mangfoldige byområde langs mange dimensjoner. Befolkningen består av grupper med høy inntekt og utdanning side om side med grupper med svært store levekårsutfordringer. Grønland har den høyeste andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier i hovedstaden. Mange av områdene som omkranser Grønland gjennomgår dessuten for tiden store transformasjoner med store byutviklingsprosjekter, og Grønland er også selv i drivende endring. Gentrifiseringen er tydelig. For å styrke nærmiljøet og oppvekstforholdene foreslår vi blant annet å satse på møteplasser og uterom hvor ulike grupper kan møtes på tvers: her er skolen helt sentral.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Hvorfor Grønland?

Grønland er del av Oslo sentrum og er uten tvil hovedstadens og landets mest mangfoldige byområde. Mangfoldet omfatter mange dimensjoner. Med sin sentrale lokalisering i byen, nærheten til landets viktigste kollektivknutepunkter for tog og buss, sin sammensatte befolkning, sitt varierte tilbud av private og offentlige institusjoner og tjenester, yrende næringsliv med handel-, serveringssteder og uteliv, rike kulturliv, mangfoldige tilbud av religiøse menigheter og behandlingstilbud for utsatte grupper og sin blandede bolig- og bygningsmasse og varierte byrom, er Grønland en svært levende del av Oslo by, som fyller en rekke funksjoner for mange ulike grupper. Samtidig, og det er helt sentralt for denne analysen, er Grønland et boligområde med om lag 10 000 beboere. Befolkningen er polarisert langs mange dimensjoner og består både av grupper med høy inntekt og utdanning som bor side om side med grupper med svært store levekårsutfordringer. Mange av områdene som omkranser Grønland gjennomgår dessuten for tiden store transformasjoner med store byutviklingsprosjekter, og Grønland er også selv i endring. Ingen vet helt hva framtiden bringer for Grønland, men sannsynligheten er stor for at området er ganske forandret fem eller ti år fram i tid.

Oppdraget og problemstillinger

For to år siden gjorde AFI en sosiokulturell stedsanalyse av Grønlands naboområde, Tøyen (Brattbakk m.fl. 2015), i forbindelse med Områdeløft Tøyen som ble igangsatt i 2014. I mellomtiden er det vedtatt at satsingsområdet skal utvides og fra 2018 inkludere Grønland. Fra januar 2018 vil satsingen derfor omfatte Områdeløft Tøyen og Områdeløft Grønland. Denne stedsanalysen av Grønland er gjennomført av forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i samarbeid med én forsker fra Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR, HiOA), samt arkitektkontorene Eriksen-Skajaa og Kåmmån. Stedsanalysen er, som den forrige for Tøyen, utført på oppdrag for Oslo kommune, ved Bydel Gamle Oslo. Analysen skal bidra til et bredt kunnskapsgrunnlag om befolkning og nærmiljø som et grunnlag for Områdeløft Grønland. Oppdraget går ut på å gjennomføre «en grundig kombinert analyse» bestående av tre hoveddeler: aktøranalyse, analyse av fysiske nærmiljøkvaliteter og av sosiokulturelle forhold. Det har vært et mål å få fram beboernes utfordringer, ressurser, samt deres vurdering av og ønsker for Grønland.

Videre har vi kartlagt relevante aktører utover beboerne, som omfatter blant andre private/kommersielle, ideelle/frivillige, kommunale/statlige, borettslag/sameier og religiøse aktører. Med bakgrunn i dette gir vi her en grundig analyse av områdets utfordringer, både for beboere og besøkende, og mulige interessekonflikter mellom ulike grupper. Hva er de viktigste utfordringene i området, og hvilke muligheter har Grønland, gitt disse utfordringene og områdets sentrumskarakter? Rapporten presenterer hva befolkning og fagfolk mener er Grønlands styrker, svakheter og muligheter, både fysisk og sosialt. 

Rapporten danner et viktig kunnskapsgrunnlag for Bydel Gamle Oslo og alle involverte aktører for å sette mål og utvikle innsatsområder i arbeidet med Områdeløft Grønland. Analysene er basert på ulike statistiske kilder, en nettbasert undersøkelse og tett kontakt med Grønlands beboere, brukere og aktører som er viktige for områdets utvikling. I tillegg til intervjuer og observasjoner av dagligliv på Grønland har vi benyttet en rekke andre kvalitative metoder.

Hvem bor på Grønland?

I området som vi definerer som Grønland bor det i underkant av 10 000 mennesker. Folketallet har steget kraftig de siste 15 årene fordi området har hatt flere store utbygginger som blant annet Grønlandskvartalene.

Befolkningen på Grønland er svært mangfoldig. Aldersmessig skiller befolkningen seg fra bygjennomsnittet ved at andelen barn og unge i skolealder (6-19 år) og i alderen 50 + er lavere, mens andelen i alderen 20-49 år er høyere. Som ellers i indre by er andelen aleneboende relativt høy. Litt over halvparten av husholdene består av én person, mens 28 prosent er flerpersonhushold uten barn som består av par, familier med voksne barn og ulike typer flerfamiliehusholdninger (for eksempel bokollektiv). Kun i 15 prosent av husholdene på Grønland bor det barn. Dette er lavere enn i områdene rundt, og lavere enn i Oslo som helhet med 23 prosent. Fordi det er mange store barnefamilier på Grønland er andelen barn i førskolealder likevel på nivå med gjennomsnittet for hele byen. Som vi kommer tilbake til er dessuten andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier svært høy, derfor vies denne gruppen ekstra oppmerksomhet i rapporten.

Området preges av å være et transittområde med stor gjennomtrekk blant beboerne. Én av tre beboere (33 prosent) er på flyttefot årlig. Det er kun fem andre delbydeler i Oslo – alle i indre by – med så høye flyttefrekvenser. For Oslo som helhet er tilsvarende tall 20 prosent, mens i mange av de ytre byområdene – både villaområder i øst og vest, og drabantbyer i øst – er kun 11-15 prosent av beboerne på flyttefot hver år. Samtidig finner vi at Grønland har en relativt stabil kjerne av beboere som har bodd der over lang tid. 

Et annet trekk ved den yngste delen av befolkningen på Grønland er at tre av fire i alderen under 16 år er minoritetsnorske, mens blant hele befolkningen har litt over halvparten minoritetsbakgrunn. Andelen ligger betydelig lavere for hele byen hvor én av tre har minoritetsbakgrunn både blant barn og unge og i befolkningen som helhet. Grønland, tett fulgt av naboområdene Nedre Tøyen og Enerhaugen har klart høyest andel minoritetsnorske av alle delbydeler i indre by.

På Grønland er dessuten andelen som selv har innvandret høy, og høyest i indre by, både blant dem som har kort og lang botid. Et trekk ved Grønland er videre at andelen nyankomne innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn er særlig høy. Området fungerer som et ankomststed for minoritetsnorske hvor stadig nye migranter flytter inn, enten direkte fra utlandet eller som neste stopp etter det første stedet man bosatte seg i Norge.

Grønlands befolkning er polarisert med hensyn til levekår og sosioøkonomiske forhold, og forskjellene mellom gruppene ser ut til å øke. Utdanning har en verdi i seg selv og har stor betydning for mulighetene på arbeidsmarkedet. Utdanningsnivået i Oslo, Bydel Gamle Oslo og delbydel Grønland skiller seg ikke nevneverdig fra hverandre når vi tar for oss hele befolkningen over 15 år samlet. Likevel er utdanningsmønsteret på Grønland todelt og følger i stor grad etniske skillelinjer. Godt over halvparten av de majoritetsnorske beboerne har høyere utdanning, mens det samme gjelder for én av fire med bakgrunn fra ikke-vestlige land utenfor EU.

Minoritetsnorske grupper med bakgrunn fra vestlige land og Øst-europeiske EU-land har imidlertid lik andel med lavutdanning som de majoritetsnorske, mens de har høyere andel med lang universitets-/høyskoleutdanning enn majoritetsnorske. Én av fire i disse to minoritetsgruppene tilhører denne høyeste utdanningskategorien. Oppsummert viser dette at utdanningsmønsteret på Grønland er svært polarisert: vi finner mange både med lav og høy utdanning, og store forskjeller mellom grupper etter landbakgrunn.   

Ikke uventet har Grønland større levekårsutfordringer enn både Oslo og Bydel Gamle Oslo på mange sentrale levekårsindikatorer. Særlig skiller delbydelen seg ut ved å ha en svært høy andel barn som vokser opp i familier som er fattige over tid. Områdets høye andel nyankomne migranter fra Asia, Afrika og Sør-Amerika, representerer et stort potensiale, men gir i første omgang noen særlige integreringsutfordringer knyttet til bydelens tjenester som barnehager og skoler for barn og unge, og språkopplæring, kvalifisering og sysselsetting for voksne (unntak for arbeidsinnvandrere). Andelen lavt utdannede, ikke sysselsatte og trangbodde er dessuten betydelig høyere enn for byen og bydelen.

Når det gjelder andelen som ikke fullfører videregående i løpet av fem år kommer Grønland ut dårligere enn Oslo, og sammen med delbydel Enerhaugen, dårligst ut av delbydelene i Bydel Gamle Oslo, og hele indre by. De fire bydelene i Groruddalen samt Bydel Søndre Nordstrand har imidlertid alle høyere andeler som ikke har fullført videregående skole enn Grønland. Skoleresultatene fra grunnskolen har vist seg å ha stor betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående skole. Andelen avgangselever fra grunnskolen i perioden 2014-2016 med svake skoleresultater – målt som andelen med lavere enn 35 grunnskolepoeng – var særlig høy på Grønland, Nedre Tøyen og Enerhaugen. 

Generelt er det riktig å si at de tre nabodelbydelene Grønland, Nedre Tøyen og Enerhaugen skårer ganske likt på de fleste levekårsindikatorer, og kommer dårligst ut ikke bare i Bydel Gamle Oslo, men i hele indre by. Særlig bekymringsfullt er det at alle disse tre områdene har omfattende utfordringer med at mange barn vokser opp i lavinntektsfamilier. Om lag seks av ti barn vokser opp i familier som er fattige over tid. Andelen har dessuten økt i perioden 2010 til 2015. I det store flertallet av disse familiene er foreldrene ikke i jobb. Fra 2010 til 2015 er andelen barn i familier hvor ingen av foreldrene er sysselsatt imidlertid redusert på Grønland. Nedgangen var på 5 prosentpoeng. Samtidig som en høyere andel barn vokser opp i lavinntektsfamilier i området i 2015 enn i 2010 er det altså en noe lavere andel barn som vokser opp i familier hvor ingen av foreldrene har yrkestilknytning.

Grønland er dessuten – kanskje i enda sterkere grad enn Tøyen – et område i Oslo hvor mange forhold taler for at det reelle folketallet er betydelig høyere enn den offisielle statistikken viser. I dette området er den uregistrerte befolkningen antagelig blant de høyeste i byen knyttet til faktorer som sentrumsbeliggenhet, høy leieandel, et stort privat leiemarked rettet mot de mest vanskeligstilte gruppene, stor andel som flytter hvert år, mange innvandrere av ulike kategorier som har en løs tilknytning til Norge, mange institusjoner og boligtilbud som retter seg mot sosialt vanskeligstilte grupper og bostedsløse med flyktige boforhold, samt midlertidige boligtilbud.

Hvem bruker Grønland?

Gitt Grønlands sentrumsbeliggenhet med mange arbeidsplasser, offentlige- og private tjenestetilbud, varehandel og serveringssteder, behandlingsinstitusjoner og tilbud rettet mot personer som sliter med rus- og/eller psykiske lidelser, religiøse menigheter, et rikt foreningsliv samt landets mest kjente åpne rus-scene er det svært mange grupper som daglig besøker og bruker Grønland. Blant disse ser den sterkeste interessekonflikten om byrommet først og fremst ut til å finne sted mellom lokale barn og rusmisbrukere på gater, torg og i parker. Mange barn forteller at de er redde for "narkomanene" og føler seg utrygge på skoleveien, noen tør ikke bruke lekeplasser og parker fordi mange i aktiv rus oppholder seg der og atter andre opplever også at rusmisbrukere kommer inn i gårdsrom og oppganger der de bor. Selv om disse som oftest er harmløse og engstelige, forteller lokale barn at de ofte oppleves som skremmende. Motsatt rapporterer mange rusmisbrukere selv at de blir herset med av flere andre grupper i byrommet. Brukte sprøytespisser, avføring, søppel og rotter er dessuten en del av barn og unges lekeområder i et omfang som man knapt finner noe annet sted i landet.

Å bo på Grønland

Boligprisene på Grønland har steget kraftig de siste 15 årene, og prisene på blokkleiligheter ligger høyere på Grønland enn for Oslo som helhet. Nesten halvparten av husholdene på Grønland leier boligen sin, og vi har funnet at det foregår omfattende framleie i mange sameier i området. I de seks gårdene vi har sikker informasjon om leies mellom 50 og 70 prosent av leilighetene ut. Det ser ut til å være relativt store utfordringer knyttet til dette mange steder. Det gjelder både for leietakerne selv som ofte bor dyrt og dårlig på usikre kontrakter, og for øvrige beboere og bomiljøet generelt fordi det fører til høy utskifting av beboere og lite ansvarsfølelse knyttet til dugnader og etterlevelse av husordensregler. Store profesjonelle boligutleiere finnes også på Grønland, men omfanget ser ut til å være begrenset sammenlignet med andelen privatpersoner eller mindre selskaper som leier ut én eller et fåtall leiligheter.  

Grønlandsbeboerne, og da både barn og eldre, har et noe ambivalent forhold til sitt eget bomiljø. Trivsel og lokalpatriotisme er to viktige nøkkelord når man skal oppsummere våre funn. For å forklare hvorfor man trives, trekker mange frem Grønlands mangfold, dets urbane kvaliteter, områdets sentrale beliggenhet og ikke minst et rikholdige tilbud av butikker. Det er imidlertid også noen som ikke trives i det hele tatt, men de synes å være i klart mindretall. Likevel, også for mange som trives godt, er det noen viktige kilder til uro og bekymring eller ønsker om forbedringer. Særlig for foreldre eller ungdom synes det som om Grønland per i dag ikke "tilbyr" tilstrekkelig med passende arenaer, byrom, institusjoner eller tilbud. For mange foresatte, er den lokale nærskolen ikke et alternativ. Mange velger da enten å flytte eller å sende barna til andre skoler. Mange, både barn og unge, trekker fram gatekriminalitet og rusmisbrukere, som et stort problem ved å bo eller ferdes ute på Grønland. Videre er det fysiske miljøet en kilde til noe misnøye – blant annet søppel, biltrafikk og manglene belysning.

Etnisk mangfold og noen utfordringer for de største minoritetsgruppene

Et kjennetegn ved Grønland er det etniske mangfoldet. Norsk-somaliere er den største minoritetsnorske gruppen på Grønland med 8,4 prosent, og er en gruppe som øker i antall. Norsk-pakistanerne er den nest største gruppen 5,7 prosent, og er en gruppe som avtar. Etter disse to største gruppene følger minoritetsgruppene med svensk, vietnamesisk og irakisk bakgrunn som alle hver for seg utgjør litt over tre prosent av befolkningen. Blant minoritetsnorske barn under 16 år er det norsk-somaliere som er den klart største gruppen, dernest følger barn med minoritetsbakgrunn fra Pakistan, Irak, Vietnam og Marokko.

Flere av de minoritetsnorske gruppene, særlig grupper fra ikke-vestlige land med barn, ser ut til å ha en del utfordringer på Grønland. Som gruppe har norsk-somaliere mange barn, høy andel barn i familier med vedvarende lavinntekt, lav sysselsetting og boligsosiale utfordringer. Med lavinntekt, store familier, høye husleier og utbredt diskriminering på arbeids- og utleiemarkedet har mange i denne gruppen ofte en lite tilfredsstillende boligsituasjon blant annet med trangboddhet. At mange i tillegg følger et religiøst påbud om å ikke betale renter gjør at mange ikke kjøper seg bolig men er henvist til leiemarkedet, enten det kommunale tilbudet eller ofte et segment av det private leiemarkedet med ekstra høye husleier, dårlig standard, ureglementere leiekontrakter og liten stabilitet i bosituasjonen.  Mange av disse utfordringene også gjelder flere andre, og mindre, minoritetsgrupper, og også for deler av den majoritetsnorske befolkningen. 

Grønland i endring – gentrifisering

Grønland er et byrom og et bysamfunn i endring. En del av endringene er ønsket av noen, mens andre motsetter seg de samme tendensene. Noen ønsker en mild gentrifisering, andre en sterkere variant, mens mange frykter den. Mange ønsker at mye bevares slik det er i dag. Samtidig er ønsket om bedre tilbud for barn og unge og bedre vedlikehold av uteområder unisont. Få nevner en frykt for å bli utstøtt, men flere påpeker likevel at de frykter uønskede strøksendringer som at de selvstendige butikkene blir erstattet av kjeder eller at barene serverer ”fancy” øl. Gitt erfaringene fra andre nærliggende områder som Kampen og Grünerløkka – og til en viss grad Tøyen – er det ikke usannsynlig at store markedsaktører vil "løfte" området på sin måte. Mulige konsekvenser kan være at noen næringsdrivende må flytte, leieboere finne andre nabolag og at visse grupper vil føle seg fremmedgjorte. 

Oppsummert er Grønland

  • et sted der mange trives, men også et sted mange mener har mange problemer og mangler
  • et bomiljø og et sentralt byrom med relativt omfattende barnefattigdom, ”gatekriminalitet” og synlig rusproblematikk
  • et område med en rekke ulike nærmiljøkvaliteter og der også ”oppgraderingene” i nærområdene som Fjordbyen og Tøyen er et gode for mange av Grønlands beboere
  • et av Norges mest urbane miljøer med et stort utvalg av butikker og serveringssteder, et mangfold av lyder og lukter og stor variasjon i sosiale og etniske grupper
  • men også et område der flere av uterommene enten har et vedlikeholdsbehov eller hvor det med fordel kan gjennomføres mer omfattende oppgraderinger eller ”inngrep” (blant annet for at folk skal føle seg trygge)
  • et strøk som flere store næringsaktører har omfattende planer for og der disse planene nok kan forandre mer enn det beboerne i dag ser for seg
  • et samfunn der mange vil at særlig unge beboere skal få et bedre tilbud enn det som eksisterer ute og inne i dag
  • også et samfunn der noen av de eldre beboerne er bekymret for at for mye kan bli lagt til rette for ungdom/gutters behov, men at kommunen og andre må passe på at uterom og andre arenaer også er til for eldre og kvinner/jenter
  • et nabolag der mange beboere har klare ønsker for hvordan området burde forbli eller endres
  • et ”bydelsamfunn” der mange vil engasjere seg for/i andre mennesker og nærmiljøet sitt – men der man kanskje trenger noen flere passende arenaer og muligheter for å få dette til i praksis.

 

Vi finner mange beboere og andre aktører med ressurser og interesser for å gjøre en innsats for nærmiljøet sitt. Mange bidrar med mye frivillig arbeid, og foreningslivet og innsatsen i mange ideelle organisasjoner er blomstrende. Det er imidlertid mangel på møtesteder som favner på tvers av alder, kjønn, klasse, etnisitet, religion og språk. Det er et stort uforløst potensiale som ligger i å koble ulike aktører – bygge allianser – for et felles løft for nærmiljøet. Samtidig er det viktig at ikke for mye veltes over på frivillighet i et område med mye ustabilitet i beboermassen og en polarisert beboermasse. Solide aktører med ressurser og langsiktighet – enten de er offentlige, ideelle eller private, og helst et samspill mellom disse – er avgjørende for en varig satsing der nabolagets egne krefter mobiliseres.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2017

Antall sider:

165 + vedlegg

ISBN:

9788276093926

ISSN:

0807-0865

Publisert:

Oslo, Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA