meny
søk
English

Ung og ute

En studie av ungdom og unge voksnes bruk av uterom

Forfatter(e): AFI Rapport 2016:06

Last ned gratis

Arbeidsforskningsinstituttet har i samarbeid med Rodeo arkitekter AS og Elin Kolle (Norges idrettshøgskole), gjennomført en studie av ungdom og unge voksnes bruk av uterom, parker og plasser på Tøyen og generelt, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Hovedproblemstillinger i prosjektet har vært: Hva kjennetegner ungdoms og unge voksnes deltakelse i og bruk av byens parker og offentlige rom? Hva kan stimulere slik bruk, og hvilke virkemidler er godt egnet?

For å svare på dette har vi gjort fem overordnede metodiske grep: Vi har 1) kartlagt og drøftet norsk og internasjonal forskning på feltet, 2) designet og gjennomført workshoper med ungdom og unge voksne som metodeeksperimentering, 3) gjort feltarbeid sammen med ungdom på Tøyen med walkalongs og observasjoner i dagliglivet, 4) gjort observasjoner og intervjuer i Lokalt og Sentralt Ungdomsrådet i Oslo, og 5) intervjuet kommunale planleggere for å finne de muligheter som ligger i forvaltningen av byens offentlige rom som ikke er utnyttet.

Basert på dette datamaterialet finner vi at sansing og minner, kompetanse og alternativ, fellesskap og samhold, balanse mellom spenning og trygghet, samt endring og engasjement kjennetegner ungdoms og unge voksnes deltakelse i og bruk av byens parker og offentlige rom. For å stimulere til økt bruk argumenterer vi for samskaping i by- og stedsutviklingsprosesser, slik at ungdom og unge voksne opplever eierskap, mestring, innflytelse og får anledning til å knytte nettverk. Slik kan de bidra på lik linje med voksne.

Vi diskuterer hvordan et godt kunnskapsgrunnlag er et godt virkemiddel for å øke ungdom og unge voksnes bruk av og deltagelse i det offentlige rom, og presenterer til slutt ulike barrierereduserende tiltak rettet mot forvaltningen.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Denne rapporten tar for seg følgende problemstillinger: Hva kjennetegner ungdom og unge voksnes bruk av uterom? Hva stimulerer til økt bruk? Hvilke virkemidler har forvaltningen for å stimulere til økt bruk av uterom, parker og plasser? Som del av områdesatsingen for indre Oslo øst og særlig Områdeløft Tøyen, har myndighetene satt av midler til oppgradering av parker og plasser i denne delen av byen (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2015). Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ønsket derfor en vurdering av

hvorvidt satsingen på parker og uterom også er viktig for ungdom og unge voksne, og hva som eventuelt stimulerer ungdom og unge voksne til å bruke byens parker og offentlige uterom (…) Departementet ønsker videre en gjennomgang av ulike perspektiver ved faktisk bruk av parker og offentlige rom, som knytter seg til demokrati, folkehelse, møter mellom ulike grupper, inkludering/ekskludering og evt. sosial mobilitet, blant ungdom og unge voksne»
(Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2015, s. 1).

Et sentralt spørsmål å stille seg er hvorfor skal vi stimulere til økt bruk av uteområder? Gjennom diskusjonene i denne rapporten kommer det klart fram at det er flere grunner til å gjøre dette:

  1. folkehelse –fysisk inaktivitet er definert som et betydelig folkehelseproblem for personer i alle aldre. Det er derfor positivt for folkehelsen å legge til rette for økt aktivitet, spesielt for unge voksne, der aktivitetsnivået er lavere enn blant både ungdommer og eldre voksne. En satsing på byrom er derfor viktig i et folkehelseperspektiv
  2. samfunnsdeltagelse, friksjon og inkludering –det å være i det offentlige rom er ikke bare komfort, det gir også mange opplevelser av friksjon, situasjoner der man lærer noe om «den andre» og slik kan styrke toleranse for annerledeshet. Det er derfor viktig at politikere og planleggere er bevisste hvordan ulike grupper faktisk opplever det å være i det offentlige rom slik at denne kunnskapen også kan ligge til grunn for arkitekturpolitikk, bypolitikk, byplanlegging og byutvikling
  3. trivsel, komfort og helhet – «vanlige» fortau, sammen med byparker, trær, skolegårder, svømmehaller etc., utgjør en total sosioromlig infrastruktur som har betydning i ungdom og unge voksnes dagligliv. Byplanleggere gjør derfor klokt i å tenke helhetlig og ikke prosjektbasert, slik at vi får en helhetlig byromsplanlegging
  4. kontroll, eierskap og makt – offentlighetens tilgang til og råderett over byens arenaer og rom varierer, og forholdet mellom offentlig og privat er uttrykk for maktrelasjoner i (by)rom. Sted og stedstilhørighet er viktig for menneskers identitet, men særlig ungdom støter ofte på en del barrierer i sine forsøk på å skape seg sine egne områder, nettopp fordi de ikke er «innbyggere» -  det er de voksne som formelt eller juridisk eier rommene de bruker og ser på som «sine».

Med dette som bakteppe vil diskusjonen gjennom rapporten bidra til å gi leseren kunnskap om 1) betingelsene for ungdom og unge voksnes uteromsbruk, 2) politikk og tiltak som ønsker å fremme bruk av uterom samt 3) metoder eller forskningsstrategier egnet for studier av uteromsbruk.

Rapportens deler

I del 1 tar vi for oss oppdragets problemstillinger, avgrensinger og forskningsstrategier, samt kort definere målgruppen ungdom (13-19 år) og unge voksne (20-25 år). Vi gir også en begrunnelse for hvorfor Tøyen, et sentrumsområde øst i Oslo, er et godt case med overføringsverdi til kommuner som vil forstå mer om ungdom og unge voksnes bruk av uterom, og om hvordan de kan stimulere til økt bruk og deltagelse.

Rapportens del 2 er empirisk fundert og tar for seg hva som kjennetegner ungdom og unge voksnes bruk av uterom, parker og plasser på Tøyen, men også generelt. Vi baserer oss her på en typologi over seks ulike uterom som kan knyttes til ungdom: Disse er grøntareal, infrastruktur, gaterom, uutnyttede rom, sentrale plasser og områder tilknyttet boliger (vi ser spesielt på uterom i forbindelse med kommunale boliger og offentlig versus privat eiendom). Gjennom samtaler som oppstår mens vi går rundt på Tøyen med lokale ungdommer og unge voksne, får vi innblikk i hvordan aktivitet henger sammen med så forskjellige ting som kompetanse, fattigdom, sosial kontroll og overvåking, sansing, fellesskap og konflikt, før vi til slutt ser på endring i bruk over tid og generasjoner.

Her har vi fem hovedfunn rundt ungdom og unge voksnes bruk av uterom:  

  1.   sansing og minner  unge danner seg et eget bilde av nærmiljøet som univers i både kjent og ukjent forstand; de observerer, tenker og knytter seg til visuelle elementer som de gir liv til i hodene sine, og på den måten gjør de nabolaget til sitt - steder som kanskje utgjør noe helt annet enn offisielle versjoner eller den verden voksne forholder seg til. Med andre ord er det for mange viktig å ha venner, slekt eller noen fra samme gruppe rundt seg for å trives og for å skape seg steder. Dette ser vi spesielt for gruppen unge voksne, som i større grad reflekterer over egen rolle og bevegelse i byrommet enn de litt yngre
  2. kompetanse og alternativ – variasjon i landskap og tilbud påvirker aktivitetsmønsteret til ungdom og hvordan de bruker utemiljøet sitt. De fleste unge ser ut til å velge ut noen få byrom for fritidsbruk, som de så skaper eller stadig reproduserer som sine steder. Dette peker på viktigheten av at byen som helhet kan sies å være et stort og åpent mulighetsrom der ulike grupper selv kan definere sine nisjer, territorier eller steder
  3. fellesskap og samhold – gode steder å være for ungdom er steder man kan ’henge’ med venninner eller kamerater. Det er altså ikke nødvendigvis så nøye hva man gjør, det må ikke være en spesifikk aktivitet, men det viktige er at det er et sted man kan tilbringe tid sammen med folk man liker. Denne innsikten gjør det kanskje mindre presserende å skulle gi byrommene et bestemt design eller program for å nå de unge. Samtidig forteller unge hvordan de liker seg best på sentrale plasser (som skolegården) eller parker der det er mulig å være flere generasjoner samtidig, uten at de føler seg overvåket. Dette behovet for variasjon i ett og samme uterom, er en arkitektonisk kvalitet vi ser at unge ønsker seg
  4. balanse mellom spenning og trygghet – unges livsverden er i mange tilfeller overlatt ”voksnes” atferd – som bestemmer hvordan de møter verden gjennom ”rollemodeller” (mer eller mindre gode) i interaksjon med nærmiljøet som de skal gjøre til sitt. Skal en forstå byromsbruk eller jobbe med tiltak som stimulerer til økt bruk av byrommene, må en ha kunnskap om hvordan ulike grupper ungdom eller unge voksne bruker eller blir forhindret fra å bruke byens offentlige arenaer, og
  5. endring og engasjement – når man jobber med uterom kan man ofte havne i det vi kan kalle et ”kohort-dilemma”: neste generasjon ønsker seg noe annet før forrige generasjons ønsker er vedtatt. En løsning kan være å satse på temporære strukturer, en annen å holde fokus på arkitektoniske kvaliteter. Fortetting av uutnyttede arealer og kompakte byrom kan gi utfordringer med å stimulere ungdom og unge voksne til aktivitet og økt bruk av uterom. Samtidig ser vi at engasjement for nærmiljøet sitt er noe som kan stimulere deltagelse i utviklingsprosesser, og slik igjen gi innflytelse og eierskap til byrommene rundt en. Slike former for ”deltakelseskultur” blant ungdom og unge voksne vil kunne bidra positivt inn i planprosesser for bærekraftig byutvikling.

I del 3 skisserer vi et rammeverk som gjennom deltaking kan stimulere til økt bruk av uteområder, med ungdom og unge voksne som målgruppe. Nøkkelen her er samskaping – det handler om å kartlegge behov, engasjere ungdom og unge voksne, og implementere deres forslag og ideer – hele tiden med dem som medaktører. Vi har kalt elementene i modellen UngForsk, UngPlan, UngSpleis og UngBygg, og diskuterer også de allerede etablerte ungdomsrådene som en viktig koordinerende funksjon (UngRåd). Disse verktøyene kan hver på sin måte bidra til styrket eierskap til det offentlige rom, innflytelse på avgjørelser, knytting av nettverk og etablering av rollemodeller, og økt forståelse og meningsskaping for de som er involvert.

I del 4 ser vi på virkemidler, barrierer og muligheter i forvaltningens ulike nivåer (bydel, kommune, regional og nasjonal) når det gjelder å stimulere til økt bruk av uterom, parker og plasser. Kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å planlegge gode uterom omhandler analyse av fysiske forhold, kvalitativ og kvantitativ kartlegging, og en forståelse av lovverk og regler som ivaretar ungdom og unge voksne i by- og stedsutvikling. Barrierene vi har identifisert når uterom skal utbedres eller planlegges, er 1) statlige føringer, 2) organisering, og 3) deltagelse og medvirkning – det er også her vi kan identifisere mulighetsrom. Samhandling er et slikt mulighetsrom, og her spiller ungdomsorganene en sentral rolle, blant annet som brobyggere mellom forvaltning og lokal ungdom, spesielt når det kommer til langsiktige planprosesser. For unge voksne uten tilknytning til organisasjoner, jobb eller skole er områdebaserte tiltak som Tøyenakademiet og Alnaskolen vesentlige. Slik kan disse få en stemme inn i byutviklingsprosesser.

I del 5 oppsummeres de viktigste konklusjonene på rapportens hovedproblemstillinger, og en oversikt over kunnskapsbehovet presenteres. Her ser vi at det er få tverrfaglige vitenskapelige analyser av 1) det sosiokulturelle eller den sosiale og kulturelle byen, 2) bypolitikk, byplanlegging, design, og 3) folkehelse og demokrati.

Våre anbefalinger og forslag til tiltak for forvaltningen samles i tolv barrierereduserende tiltak tilpasset by- og stedsutvikling, spesielt rettet mot ungdom og unge voksne.
Disse er
forankring – fokus på å skape politisk og administrativ bevissthet, gjensidig tillit og forståelse for overordnet planverk, samarbeid og konkrete byutviklingstiltak rettet mot ungdom og unge voksne
forpliktelse – etablering av felles målsettinger gjennom kommunale vedtak og etablering av felles effektive sanksjonsmuligheter slik at ungdom og unge voksnes behov faktisk tas hensyn til
fordeling – avklaring av ressurser, finansiell og sosial kapital (for eksempel utbyggere vs. offentlige)
forventning – tydeligere retningslinjer fra staten, for å skape en kultur i kommunene der man ikke som ungdom er prisgitt engasjerte enkeltpersoner
forsakelse – det koster penger og ressurser å drive med medvirkning, spesielt om man ønsker å nå grupper som ikke er med i organiserte aktiviteter eller går på skole/jobb
foredling – vi ser behov for utvikling av scenarioer for regionplaner og kommuneplaner, økt visualisering og forenkling av språket på ulike plannivåer
forvaltning – i dag har vi ingen organ som forvalter offentlige rom, det er behov for en koordinator-rolle, en aktør med oversiktsbilde, en ombudsmann for offentlige rom
b evaring – å ta vare på det som fungerer: Uterom som er populære og brukes av ungdom, og hvor bruken ansees som positiv bør beholdes og styrkes
balanse – sørg for balanse mellom gode privatiserte og offentlige uterom, og ta hensyn til ulike brukergrupper
samspill – sørg for å få til godt samspill mellom uteromspolitikk, og velferdspolitiske felt som sosial-, utdannings- og arbeidspolitikk
samskaping – utvikling av metoder for nye former for medvirkning kan hindre medvirkningstretthet, og til slutt
samarbeid – et interkommunalt nettverk på statlig nivå for utveksling av erfaringer og hjelp med metodeutvikling vil her være et viktig tiltak.

Våre forslag til forbedringer når det gjelder ungdomsorganenes rolle i by- og stedsutvikling er å

  1. forenkle språket – klart og enkelt språk i saksframstillingen er av stor betydning for at ungdommene raskt skal kunne sette seg inn i sakene og forstå hva som er kjernen
  2. g i muntlige presentasjoner – når saksbehandlere eller politikere selv kan stille opp og presenterer sakene for ungdommene bidrar det til bedre forståelse, mulighet for oppfølgende spørsmål og ikke minst at ungdommene slipper å sette seg inn i omfattende sakspapirer
  3. mer ressurser til å følge opp ungdomsrådene – midler til støttefunksjoner i form av et sekretariat som forbereder saker, siler saker, innkaller til møter og lærer opp nye representanter. Dette varierer i dag mellom bydeler og kommuner, vi anbefaler å vedta en norm her
  4. kompetanseheving blant sekretærer for ungdomsorganene –regionale og nasjonale nettverk og mentorordninger for sekretærene for erfaringsutveksling og kompetanseheving er sterkt etterspurt
  5. medvirkning «tidlig nok», både for overordnede planprosesser og områdeplaner bør ungdommene komme inn allerede i utredningsfasen slik at de får bidra til å legge føringer før de i neste runde bes om å gi innspill på konkrete byggesaker
  6. sikre at innspill/uttalelse følger saken , erfaring viser at uttalelser fra ungdomsrådet ofte kan forsvinne som vedlegg i konkrete saker. Her er det behov for enkel endring av rutinene slik at alt medvirkningsarbeid faktisk tas hensyn til gjennom saksbehandlingen
  7. tilbakemelding til ungdomsrådene fra besluttende myndigheter, uansett om innspillene fikk konsekvenser eller ikke
  8. utvidet rolle for skolene –vi ser et behov og potensiale for tettere samarbeid mellom skolene, ungdomsrådene og planmyndighetene hvor plansaker (og andre saker som berører ungdom) kan brukes som del av demokratiopplæringen i skolene
  9. valgperioder og møtehyppighet –det er en fordel om deltakelsen i ungdomsråd er toårig fordi opplæringen i hvordan plansystemet og ungdomsorganene fungerer tar tid.

Vi avslutter del 5 med forslag til tiltak for Tøyen spesielt, der vi konkluderer med at stat og kommunes satsing på uterom i områdearbeidet ikke bare er en hensiktsmessig strategi, men også en strategi som bidrar til en mer sosialt rettferdig byutvikling.

Del 6 er referanser.

I del 7 har vi lagt ved tre vedlegg: Sjekkliste til planleggere som ønsker å ivareta ungdom og unge voksnes ønsker og behov i byutviklingsprosesser, dreieboka for UngSpleis til inspirasjon for andre som ønsker å teste ut nye former for medvirkning og deltagelse, og forprosjektrapporten i Ungdomstråkk: En studie av ungdom og unge voksnes bruk av uterom, parker og plasser (2015).

Leseguide: hvem bør lese hva?

Ulike målgrupper vil naturlig nok være interessert i ulike deler av rapporten.

  • Er du ungdom eller ung voksen vil del 2 om Tøyen og hvordan det er å vokse opp og være aktiv der, være mest spennende lesning, sammen med del 4 der det står om Ungdomsrådet.
  • Er du planlegger eller ansatt i en norsk kommune med ansvar for eksempel ungdom, er del 3, 4 og 7 spesielt relevant.
  • Er du politiker vil del 5 med oppsummeringspunkter og anbefalinger være en god introduksjon til temaet (selv om vi selvsagt anbefaler alle politikere å lese hele rapporten).
  • Er du student eller forsker på byrom og/eller ungdom og spesielt interessert i metodeutfordringer, vil vi anbefale del 3, 6 og 7. 
Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2016

Antall sider:

137

ISBN:

978-82-7609-374-2

ISSN:

0807-0865

Publikasjonstype:

Rapport

Publisert:

Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet

Tilknyttet prosjekt