meny
søk
English

Fungerer plandelen i plan- og bygningsloven?

Nytt fireårig prosjekt skal evaluere effektiviteten av plandelen i plan- og bygningsloven og identifisere forbedringspunkter.

Fungerer plandelen i plan- og bygningsloven?

av Jan-Tore Berghei, kommunikasjonsansvarlig, 11.11.2014

Prosjektet skal undersøke hvordan loven fungerer i praksis, gjennom å se på områder som byutvikling, regional og lokal utvikling, infrastruktur og folkehelse. På alle disse områdene ønsker forskerne å studere hvordan bruken av loven bidrar til demokratiske styrings- og avveiningsprosesser. I dagens planlegging spiller private utbyggere en viktig rolle i å utforme reguleringsplaner, og et spørsmål er også om loven ivaretar deres interesser for effektive planprosesser og gjennomføring av utbygging.


– Noe av det mest spennende ved prosjektet er at vi skal jobbe interdisiplinært. Vi er en stor prosjektgruppe som består av jurister, arkitekter, planleggere og statsvitere, som alle forsker på planlegging fra ulike synsvinkler. Nå skal vi bryne oss på hverandres perspektiv, sier prosjektleder Gro Sandkjær Hanssen til Forskningsrådet, som finansierer prosjektet på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).


Forskningsrådet: Skal evaluere plan- og bygningsloven


Samordning i praksis?

Plan- og bygningsloven er en prosesslov som skal tilgodese mange motstridende hensyn: behovet for langsiktig styring og medvirkning, fleksibilitet, hurtige avgjørelser, kommunalt handlingsrom og storsamfunnets behov. Den har som mål at planlegging skal fungere som en arena for samordning av interesser, slik at helhetlige og langsiktige vurderinger legges til grunn for beslutningene som tas. Skjer denne samordningen i praksis, eller er det heller slik at det fører til en uthalende innsigelsespraksis uten helhetlige resultater?


– Eksempler er veiloven, jordloven og energiloven som primært ønsker å ivareta utbyggings- og næringsinteresser, samt lover som gir virkemidler for arealbruksbegrensninger, som naturmangfoldloven og kulturminneloven. Målet er at vi gjennom denne brede evalueringen identifiserer forbedringspunkter for plan- og bygningsloven, understreker Hanssen.


I nordisk og europeisk perspektiv

Evalueringens resultater vil også sammenlignes med erfaringer gjort fra svenske, danske og tyske forskningsmiljø på sine respektive lovverk og planpraksiser. Dette vil sette undersøkelsen om den norske plan- og bygningsloven i et større perspektiv.


Kontaktperson: Gro Sandkjær Hanssen 


Prosjektets nettside: EVAPLAN2008


Prosjektet ledes av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Universitetet i Tromsø (UiT), forsknings- og innovasjonskonsernet NORUT, Transportøkonomisk institutt (TØI), København universitet (KU), Aalborg universitet (AAU), svenske Kungliga Tekniska Høgskolan (KTH), Umeå universitet (UMU), og Technische Universität Berlin (TUB). Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråds DEMOSREG II-program, og skal gjennomføres over fire år, fra 1. august 2014 til 1. august 2018.

Publisert: