meny
søk
English

Hvordan gjennomføre gode intensjoner i byutviklingen?

Dette var et av mange spørsmål som ble tatt opp på vårt frokostseminar om kompakt byutvikling, som gikk av stabelen onsdag 15. april.

Hvordan gjennomføre gode intensjoner i byutviklingen?

Jan-Tore Berghei, kommunikasjonsansvarlig, 16.4.2015


Knutepunktsutvikling har lenge vært et ideal i kompakt byutvikling, og framheves også i regjeringens nye planretningslinje som kom høsten 2014. Sammenfallet mellom klimamål og utbyggeres ønske om høyere arealutnyttelse gir modellen stort gjennomslag også i praksis. Samtidig er det en spenning mellom økonomiske, miljømessige og sosiale interesser.

Over hundre fremmøtte samlet seg i CIENS’ Toppsenter for å høre om kompakt byutvikling, Hovinbyen, sykkel i byplanleggingen, gjennomføringen av kommunale arealplaner, god boligutvikling og folkehelseutfordringer.

Vi spurte innlederne: Hvilke dilemmaer og effekter – både ønskede og uforutsette – har dagens norske byutvikling på sosial og miljømessig bærekraft? Hvordan kan Hovinbyen bli tett, grønn og bærekraftig?

Kompakt byutvikling har blitt et nasjonalt mål

Forsker Gro Sandkjær Hanssen redegjorde for bruken av begrepet «kompakt byutvikling» i samfunnsplanleggingen:

  • Tett bebyggelse innenfor tettstedsgrensen (fortetting)
  • Bevaring av «skog og mark» – gjennom klar grense mot omland
  • Redusert energibruk og utslipp fra transport (utslippsreduksjon)
  • Redusert energiforbruk i bygg og bystruktur
  • En mangfoldig, funksjonsblandet og levende by (mixed-use, timinuttersbyen)

Kompakt byutvikling har også blitt et tydeligere nasjonalt mål for regional og lokal utvikling, blant annet gjennom ny statlig planretningslinje for areal og transportutvikling som kom i 2014. Samfunns- og arealplanlegging er det viktigste verktøyet for å få dette til. Styringslogikkene i dagens planlegging kan spille sammen, men også mot hverandre. Dette er en utfordring.

– Hvordan få til kvalitativ god kompakt byutvikling i en utbyggerinitiert arealplanlegging, som ivaretar ALLE bærekraftdimensjonene – også de miljømessige og sosiale aspektene av det? Kan vi «create a good society through ‘economics as if people and nature matter’?», spør hun.

Sandkjær Hanssen er en av redaktørene for boka «Kompakt byutvikling», som gis ut i mai 2015.

En plan for Hovinbyen

Kravet om en felles planlegging for området som nå er kjent som «Hovinbyen» ble løftet frem i forslag til kommuneplan i 2014. Området er stort og sammensatt, har komplekse miljøutfordringer, manglende tverrforbindelser, har eksisterende bebyggelse og næringer som ikke nødvendigvis skaper gode byrom, og det er allerede flere pågående planer i området. Likevel, området blir løftet frem som Oslos største utviklingsområde, med mulighet for oppimot 30 000 boliger. Prosjektleder for strategisk plan for Hovinbyen Silje Hoftun presenterte det pågående arbeidet med planen for oss.

Oslo kommune ønsker at Hovinbyen skal være en del av en nytenkende og framtidsrettet byutvidelse med bærekraft i sentrum. Det skal være et mangfold av attraktive byområder tett sammenvevd med hverandre og resten av byen, og gange, sykkel og kollektiv skal være de enkleste og mest attraktive måtene og ferdes på, både i og mellom, til og fra områdene. Blant de fire vinnerne av idékonkurransen for området har kommunen lagt vekt på noen hovedtrekk:

  • Forbindelser og sammenkoblinger, også til resten av byen
  • Identitet og mangfold
  • Grønn mobilitet
  • Byliv og attraktive byområder
  • Samspill, selvforsynt og sammenhengende (+by)

Ansvarlig steds- og byutvikling krever samspill

Carl Henrik Borchsenius i Norsk Eiendom hadde fått i oppdrag å snakke om hvordan kommunale arealplaner faktisk kan gjennomføres. Norsk Eiendom er en bransjeforening med 170 medlemmer og representerer mange av landets utbyggere, som i stor grad vil stå for den praktiske gjennomføringen av kommunale arealplaner.

Dette krever godt samspill, sier han, og lister opp flere kriterier som vil bidra til vellykkede planer:

  • Inkludere både areal og gjennomføring/økonomi
  • Se helhetlig på areal og transport
  • Må sees i en større sammenheng
  • Sikre medvirkning og forankring av alle involverte parter
  • Utnytte kapasiteten som statens investeringer gir
  • Utarbeide forutsigbare gjennomføringsmodeller
  • Legge til rette for kontrollert prisdannelse på eiendom
  • Styrke kompetanse, kapasitet og evne til utbygging av sosial infrastruktur i kommunene

Borchsenius trekker frem flere eksempler. Ensjø er et utviklingsområde der alle aktører har fått til et godt samarbeid. Men han trekker også frem dårlig utnytting av kapasiteten som statlig investeringer gir f.eks. ved utbyggingen av Kolsåsbanen som noe man bør unngå i fremtiden. Hvordan skal f.eks. Ski kommune styrke sin kompetanse og evne til å bygge ut sosial infrastruktur når Follobanen kommer og entreprenørene ønsker å sette i gang med store utbyggingsprosjekter?

Fra bilby til sykkelby?

Et av Oslo kommunes mest ambisiøse politiske mål er å få ned andelen biltrafikanter, og det sies stadig at all trafikkvekst i Oslo skal komme fra kollektiv, gange eller sykkel i fremtiden. Oslo ønsker en sykkelandel som er 16 %, mot 5 % i dag. Tineke de Jong fra Transportøkonomisk institutt la frem tanker om hvordan dette kan la seg gjøre.

To ting er aller viktigst for å få opp sykkelandelen: Det ene er fremkommelighet, og det andre er sikkerhet. Men det holder ikke bare å planlegge flere sykkelstier. Om flere skal sykle til jobb eller til tog må det også legges opp til flere sykkelparkeringer og f.eks. gi flere mulighet til å dusje når man kommer på jobb. Men det får neppe nordmenn til å sykle like mye som nederlenderne.

For det er et velkjent faktum at nederlendere sykler mye. Men dette er ikke bare kulturelt betinget, hevder de Jong. Byplanleggere i Nederland planlegger nemlig med sykkel i fokus. Det skal ta lengre tid og være mer kronglete å komme seg fra A til B med bil enn med sykkel i en nederlandsk by. Dette får flere til å benytte seg av sykkelen. Det er rett og slett det mest praktiske. Slik har nederlenderne blitt «lurt» til å sykle mer gjennom bevisst nedprioritering av biltrafikk i byplanleggingen over mange år. Dette har ført til at enkelte områder nå har en sykkelandel på over 60 %.

  • Hvis varigheten av en bestemt tur er 10 % raskere med sykkel enn med bil, øker sykkelbruken med 3,4 %
  • Hvis det er 0,3 mindre stopp per kilometer på en gitt tur, øker bruken med 4,9 %

Men det nytter ikke å ha sykkel som en ettertanke, det må planlegges for gode sykkelruter allerede fra starten av når man planlegger hovedveiene, samlingsveiene og adkomstveiene, samt de øvrige bogatene. Mulighetene for bedre sykkelplanlegging bør derfor være gode i et prosjekt som Hovinbyen, som skal transformere et større område av byen.

Boligutvikling med bykvalitet

Byutvikling handler ikke bare om å bygge bra hus. Det handler også om hvordan husene henger sammen. Arkitekt og professor ved NMBU, Elin Børrud, pekte på forskjellene mellom boligkvalitet og bokvalitet. Boligkvaliteten er uavhengig konteksten. En bolig er bra uavhengig av stedet den ligger eller tilbudene i nærmiljøet. Men for å skape god bokvalitet må konteksten tas med. En by er mer enn bare mange bygninger.

  • Urbs (den fysiske byen)
  • Civitas (bysamfunnet)

Børrud peker også på forskjellene mellom planstyrt og prosjektbasert byutvikling, og spør «hvem har ansvaret for byrommet» mellom de forskjellige tomtene? Kommunene bør ikke la de enkelte prosjektene stå i veien for det lange blikket.

Utbyggere reiser gjerne ett og ett hus, ett og ett område. Og de gjør det på hver sine tomter. Dermed blir det kommunens og samfunnets ansvar å passe på at det blir sammenheng mellom husene og at hvert av dem bidrar til felles kvalitet, sier professoren. Å fortette er å bygge høyt, tett og trangt. Utfordringen er å skape trivelige rom også mellom husene. Samtidig må det bygges så tett at tilgjengeligheten til de godene som folk verdsetter i en by også øker.

Vi bygger ikke bare for dagens folk, men også for de som kommer etter oss. Men vi må ikke bare finne gode nye løsninger for framtida. Vi må også kvitte oss med de dårlige løsningene fra fortida, mener Børrud. God framkommelighet for biltrafikk har skjedd på bekostning av mye annet, og dette må det ryddes opp i. Dette er en stor utfordring som vil ta tid.

Les Børruds blogg «Byanmerkninger» for flere tanker om disse temaene.

Hva er den menneskelige dimensjonen i Hovinbyen?

Forsker Hege Hofstad avsluttet seminaret med å snakke om sosial bærekraft. I bysammenheng betyr sosial bærekraft å bygge ned hindre for økonomisk, sosial og politisk deltakelse (motvirke sosial ulikhet), å gi lik tilgang på tjenester på tvers av geografiske områder og å gi tilgang til boliger til en anstendig pris.

Å bekjempe sosial ulikhet er et satsingsområde i norsk folkehelsepolitikk og i arealpolitikken. Kommunal planlegging skal fremme befolkningens helse, motvirke sosiale helseforskjeller og bidra til å forebygge kriminalitet, heter det i Plan- og bygningsloven.

Et lokalsamfunns sosiale bærekraft kan vurderes utfra:

  • Sosial interaksjon og sosiale nettverk
  • Stabilitet i nærmiljøet
  • Stolthet og tilhørighet
  • Trygghet og sikkerhet
  • Tilgang til natur
  • Lav forurensningseksponering

For Hovinbyen spør Hofstad: Hvor er den menneskelige faktoren? Hvem som skal bo der, hvem bor der i dag, hva skal til for at disse trives? Hvilke påvirkningsfaktorer finnes i området, og hvordan fremmer man og hemmer man disse? Hva skjer med de som allerede bor i slike transformasjonsområder, FØR de blir transformert til gode steder å bo? Skal de være nødt til å bo i en stor byggeplass i ti-tyve år?

Alna bydel (del av Hovinbyområdet) har f.eks. stilt spørsmål ved at det skal bygges enda flere boliger i områder som allerede sliter med sterk grad av luftforurensing, støy og som har et sterkt behov for positiv levekårsutvikling. 

Hun har sett på de overordnede føringer for planarbeidet i Hovinbyen, og peker på følgende faktorer:

  • Sikring av by- og bokvaliteter
  • Hovedveisystemet og kollektivtilbudet skal tilrettelegges for byutvikling
  • Variasjon og kvalitet i alle byområder
  • Videreutvikle eksisterende kvaliteter
  • Nedleggelse av høyspent i jordkabel og utførelse av gassisolerte anlegg ved fornyelse/oppgradering

Hovedutfordringen er å få alle de gode intensjonene i planen konkretisert og integrert også i gjennomføringen av de kommunale arealplanene, slik at det ikke bare blir med vidløftige ord.

NIBR Publisert: