meny
søk
English

Migrasjon og integrasjon

De store spørsmålene innen migrasjons- og integrasjonsforskning handler om hvorfor folk flytter over landegrenser, endring i migrasjonsmønstre, hvordan innvandrerbefolkningen tar del i samfunnet, og hvordan samfunnet over tid påvirkes og endres som følge av internasjonal migrasjon. Ved instituttet forskes det tverrfaglig på alle disse områdene.

Hovedvekten av forskningen:

  • Innvandrerbefolkningens bosettings- og flyttemønstre.
  • Innvandreres boforhold og segregering.
  • Lokal integrering; i sivilsamfunn, bolig- og arbeidsmarked.
  • Innvandrergruppers egne strategier for etablering.
  • Innvandringens betydning for lokal stedsutvikling.
  • Integreringspolitikk på nasjonalt og lokalt nivå.
  • Politikkens betydning for inkludering og ekskludering av innvandrere.
  • Transnasjonale bånd; kobling mellom avsender og mottakerland.
  • Innvandreres og asylsøkeres levekår.
  • Innvandreres tilgang til helsetjenester.
  • Diskriminering og likebehandling.

I løpet av de siste tiårene har innvandringen til Norge økt i betydelig i omfang og sammensetningen av innvandrere endres raskt. Denne demografiske utviklingen innebærer nye muligheter, men også utfordringer, i ulike deler av landet. Instituttets migrasjons- og integrasjonsforskere jobber tverrfaglig med å analysere innvandrerbefolkningens flyttemønster og ulike innvandrergruppers integrasjon i bolig-, arbeidsmarked og sivilsamfunn. By- og stedsforskning er en sentral tematikk i mange av prosjektene på tvers av våre avdelinger. I de største byene, men også i flere distriktskommuner, utgjør innvandrere en betydelig og økende del av befolkningen. Denne utviklingen innebærer at vår kompetanse på forskningstemaene by og sted og migrasjons- og integrasjonsprosesser kan kombineres i flere prosjekter.

Innvandrings- og integreringspolitikken i Norge påvirkes av internasjonale, nasjonale og lokale forhold og er i stadig endring. Ved instituttet jobber forskere med å analysere og evaluere følgene av endringer i innvandrings- og integrasjonspolitikken på ulike nivå. Et eksempel på dette er hvordan variasjon i kommunal organisering av introduksjonsordningen påvirker innvandreres overgang til arbeid og utdanning. Forskerne har kompetanse på en rekke migrasjonsrelaterte tema, som for eksempel forholdet mellom etniske minoriteter og velferdsstatens institusjoner og tjenester slik som barnevern og bruk av tolk, samt kommunal planlegging som styringsverktøy for en mangfoldig befolkning.

I en stadig mer globalisert verden med økt mobilitet og enklere kommunikasjon er analyser av relasjoner mellom opprinnelses- og mottakerland stadig viktigere. Slike transnasjonale nettverk påvirker migrasjonsstrømmer og innvandreres tilpasning. Instituttet har forskere med høy kompetanse om viktige avsenderland og om innvandrerbefolkningen fra mange av de samme landene. Dette gjelder f.eks. Russland, Polen og de baltiske land, Sri Lanka, Afrikas Horn, Afrika sør for Sahara, samt omfattende kunnskap om innvandrerbefolkningen fra store avsenderland som Pakistan og Somalia.

Migrasjons- og integrasjonsforskningen finansieres i hovedsak gjennom prosjektstøtte fra Forskningsrådet, departementer og direktorater.

Publisert: Oppdatert: