meny
søk
English

The multiethnic rural community: Exclusion or inclusion of immigrants?

I prosjektet «The Multiethnic Rural Community: Exclusion or inclusion of immigrants?» (MultiRur) er målet å undersøke hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge.

Prosjektet skal undersøke hvordan lokalsamfunn i distriktskommuner endres som følge av innvandring og økt flytting mellom land.

Fokuset er på prosesser for inkludering og ekskludering på sentrale velferdsarenaer slik som bolig, arbeid og sivilsamfunn. For å få mer innsikt i denne typen prosesser i Norge, skal vi sammenligne forskjellige case; tre forskjellige distriktskommuner seg i mellom og med en multietnisk bydel i Oslo og et multietnisk distriktsområde i henholdsvis Sverige og Danmark. Hensikten er både å identifisere mulige like mønstre på tvers av case og forskjeller som kan knyttes til det spesifikke stedet, til det å være distriktskommune eller til det å være et norsk, multietnisk lokalsamfunn. Prosjektet kombinerer forskjellige teoretiske tilnærminger, metoder og disipliner.

Prosjektet kombinerer forskjellige teoretiske tilnærminger, metoder og disipliner, og skal gjennomføres av NIBR i samarbeid med NTNU, Bygdeforsk, Statens byggeforskningsinstitut (DK) og Stockholm Universitet.

Innvandrerkvinner og norsk natur

Foto: Marit Gaustad

Hovedspørsmålene i prosjektet er

  • Hvordan påvirker innvandringen befolkningsutviklingen og lokalsamfunnene i distrikts-Norge?
  • På hvilke måter opplever lokalbefolkningen, med majoritets- og innvandrerbakgrunn, prosesser for inkludering og ekskludering i arbeids- og boligmarkedet og i lokalsamfunnet? Hva kan bidra til å forklare hovedmønstre?
  • Hva kjennetegner ‘det sosiale limet’ (social cohesion) i multietniske, rurale lokalsamfunn?

Målet er å få økt kunnskap om migrasjonsmønstre og inkludering/ ekskludering i rurale lokalsamfunn som blir mer multietniske. Hva betyr slike prosesser for stedstilknytning og stedsutvikling? Hvordan påvirker innvandring stedene og hvordan tas innvandrere imot.

Innvandrer foran kart

Foto: Guri Mette Vestby

Fokuset er på Skandinavia, med hovedvekt på norske rurale lokalsamfunn. I den skandinaviske sammenligningen ser vi på om det er spesielle trekk knyttet til det å være et norsk ruralt sted, lite og langt fra sentrum eller om det foregår lignende prosesser parallelt i de andre skandinaviske landene. Inkludering og ekskludering er vage begreper som folk kan knytte ulike assosiasjoner til. Vi analyserer inkludering som de prosessene som bidrar til å styrke folks muligheter i samsvar med egne valg og preferanser. Ekskludering forstår vi som ikke å kunne delta i samfunnets vanlige aktiviteter selv om en selv ønsker det. I prosjektet ser vi på båndene som bringer folk sammen i samfunnet, det som på engelsk kalles ”social cohesion”. Vi vil søke å identifisere prosesser og mekanismer lokalt som bidrar til inkludering og ekskludering på sentrale velferdsarenaer.

Prosjektet fokuserer særlig på hva som skjer i boligmarkedet, i arbeidsmarkedet og i lokalsamfunnet. Endret demografi i distrikts-Norge er høyst aktuelt fordi vi nå opplever to motsatte flyttestrømmer; unge nordmenn flytter fra distrikts-Norge mens innvandrere flytter til.

Tidligere har de fleste innvandrere bosatt seg i byene, men de siste årene har andelen i distrikts-Norge økt betydelig. I perioden 2008–2012 hadde 184 kommuner større tilflytting fra utlandet enn innenlandsk utflytting. Dvs. at folketallet steg pga. innvandring. Noen distriktskommuner opplever at andelen innvandrere har økt fra et par prosent til 12–15 prosent i løpet av få år. En viktig grunn er at arbeidsinnvandrere i EU etter 2004 bosetter seg over hele landet. I tillegg blir flyktninger i større grad enn tidligere boende i sin første bosettingskommune.

I dag bor det innvandrere i alle norske kommuner. Distriktene har tradisjonelt hatt fokus på tilflytterkampanjer og tilbakeflyttingskampanjer for å opprettholde folketallet. Innvandringen til distriktene har stort sett skjedd uavhengig av denne typen kampanjer. De kampanjene som har funnet sted, har i liten grad vært rettet mot innvandrerbefolkningen.

Innvandrerkvinner i nabolag

Foto: Aadne Aasland

Politikk og forskning kobler innvandring og det rurale

I de siste årene har det skjedd en kobling mellom distrikts- og innvandringspolitikk. Både stortingsmeldingen om distriktspolitikk «Lokal vekstkraft og framtidstru» (St.meld. nr. 25 2008–2009) og stortingsmeldingen om integrering «En helhetlig integreringspolitikk» (St.meld. nr 6 2012–2013) viser hvordan innvandring bidrar til å opprettholde folketallet i mange distriktskommuner. Begge meldingene vier plass til hva slags innvirkning og potensial innvandring kan ha for distriktene. Meldingene peker på at innflyttere, deriblant innflyttere fra andre land, er en ressurs og oppfordrer og til at mulighetene i distriktene må synliggjøres for innvandrere.

Nybrottsarbeid innen forskning

Både i Norge og internasjonalt er innvandring til distriktene et underforsket felt. Fokuset har hovedsakelig vært på byene, som gjenspeiler hvor innvandrere i stor grad har bosatt seg inntil nylig. Det nye flytte- og bosettingsmønsteret i Norge gjør at det nå også er høyst relevant å studere prosesser knyttet til innvandring til distriktene. MultiRur er dermed et nybrottsarbeid innen forskning. NIBR har i 2012 bidratt innen tematikken med prosjektet «Derfor blir vi her – innvandrere i Distrikts-Norge», som handlet om hva som gjør at innvandrere blir boende i distriktene. MultiRur bygger videre på noen av funnene og problemstillingene i «Derfor blir vi her». MultiRur spenner imidlertid videre tematisk og er langt mer omfattende.

Derfor blir vi her forside

Flere metoder

I analysene av hvordan innvandring påvirker distrikts-Norge skal vi kople kvalitative og kvantitative data. Vi skal bruke registerdata fra Norge, Sverige og Danmark, spørreundersøkelse til tre rurale kommuner og en bydel i Oslo, samt feltarbeid og medieanalyse i de tre norske rurale casekommunene.

Prosjektet er delt inn i seks delprosjekter:

Formidling

Formidlingsrapport for prosjektet (april 2016)

Prosjektteam ved NIBR

  • Susanne Søholt (prosjektleder)
  • Aadne Aasland
  • Mikkel Berg-Nordlie
  • Kristian Rose Tronstad
  • Brit Lynnebakke (ph.d)

Samarbeidspartnere

  • Bygdeforskning, Mariann Villa
  • NTNU, Johan Fredrik Rye
  • Stockholms Universitet, Gunnel Forsberg
  • Statens byggeforskningsinstitut/Aalborg Universitet, Helle Nørgaard

Samarbeidspartnere

    • Bygdeforskning
    • NTNU
    • Stockholms universitet
    • Statens bygdeforskningsinstitut, Aalborg Universitet

Prosjektperiode

Start: 19.03.2012

Slutt: 31.12.2017

Finansiering

    • Norges forskningsråd

Verdi

  • 9 millioner

Prosjektnummer

    3040