meny
søk
English

Utredning om «sosial bærekraft» og folkehelse

Det siste tiårets institusjonalisering på folkehelsefeltet gjennom tydeligere definering av folkehelsepolitikkens innhold og utvikling av nye styringsvirkemidler gjennom folkehelseloven gjør en utredning av forholdet mellom folkehelse og bærekraft enda mer aktuell enn tidligere.

Samtidig er sosial bærekraft den av de tre bærekraftdimensjonene som har fått minst oppmerksomhet etter at begrepet om bærekraftig utvikling ble lansert i Brundtlandrapporten i 1987. Utredningen vil for det første ta form av en litteraturstudie hvor vi studerer aktuelle definisjoner og forståelser av sosial bærekraft og ser disse i lys av rådende, norsk folkehelsepolitikk. Denne studien vil belyse følgende spørsmål:

  • Hva er sosial bærekraft, og hvordan blir «sosial bærekraft» definert og forstått - i Norge og i andre sammenlignbare land? Her vil vi undersøke om det finnes en omforent forståelse av sosial bærekraft, eller om det eksisterer ulike forståelser av sosial bærekraft. Hovedvekten vil bli lagt på forståelser som er spesielt relevante i et folkehelseperspektiv.
  • Er det en sammenheng mellom folkehelse og «sosial bærekraft», ev. hvordan? Her vil vi legge spesiell vekt på sosiale helseforskjeller og i hvilken grad innsikter fra forskning på sosial bærekraft kan bidra til å forsterke dette perspektivet i folkehelsearbeidet.
  • Hvordan kan ev. felles intensjoner som ligger i «sosial og bærekraft» og folkehelse bidra til å understøtte og forsterke hverandre i arbeidet for en mer helsefremmende og utjevnende samfunnsutvikling, jf. folkehelseloven? Her vil vi ha spesielt fokus på hensynet til lokalmiljøers/nærmiljøers bærekraft, noe som er et hovedfokusområde i den nåværende folkehelsepolitikken og som også har en klar kobling til lokalsamfunnsutvikling og planlegging

Med utgangspunkt i litteraturstudien og den pågående utredningen av koblingen mellom folkehelse og fortetting som NIBR har ansvaret for, vil studien også inkludere en analyse av nye, kvalitative data med sikte på å belyse hvordan folkehelse og sosiale helseforskjeller kan ivaretas i utviklings- og planarbeid.

Studien vil bygge på nøkkelintervjuer med kommunale aktører med erfaring i å oversette ambisjonen om å redusere sosiale helseforskjeller til lokal praksis, samt analyse av sentrale dokumenter i disse. Her er flere kommuner aktuelle; blant annet Stavanger, Drammen, Fredrikstad og Innherad. Vi spesifiserer gjerne denne delen av studien nærmere i samarbeid med Helsedirektoratet. Kombinert med litteraturstudien er målet her å gi råd og anbefalinger om konkrete tiltak i kommuner som Fylkesmenn og andre, kan/ bør legge vekt på i dialog med kommuner om planarbeid (og ev. som grunnlag for innsigelser) på folkehelseområdet i arealplanlegging, herunder samfunnsplanlegging.

Studiens siste spørsmål er derfor:

  • Hvilke konkrete tiltak kan kommuner gjøre for bedre folkehelse og utjevning av sosiale helseforskjeller? Hvilke råd og anbefalinger bør Helsedirektoratet gi til Fylkesmannen og andre om konkrete tiltak som bør vektlegges i dialogen/innsigelser knyttet til kommunal planlegging?

Her er målet å komme fram til gode eksempler på hvordan folkehelse/sosial bærekraft/utjevning av sosiale helseforskjeller kan løftes og vinne fram i lokalsamfunnsutviklingen og i areal (/samfunns-) planleggingen og identifisere hvilke rammer kommuner trenger for å stå bedre rustet til å få dette til. Slike rammer kan være retningslinjer, utvikling av statistikk, kartgrunnlag, økonomisk støtte, gode eksempler, osv.

Prosjektet finansieres av Helsedirektoratet, og gjennomføres i første halvår 2017.

English version

Prosjektdeltakere

Prosjektperiode

Start: 08.11.2016

Slutt: 31.05.2017

Finansiering

    • Helsedirektoratet

Verdi

  • 400 000

Prosjektnummer

    3612