meny
søk
English

Folkehelse og sosial bærekraft

En sammenligning og diskusjon av begrepsinnhold, målsettinger og praktiske tilnærminger

Forfatter(e): NIBR-rapport 2017:15

Last ned gratis

Rapporten gjennomgår sentrale forståelser og definisjoner av sosial bærekraft, sammenheng mellom sosial bærekraft og folkehelse som begreper og politiske målsettinger, samt hvordan sosial bærekraft og folkehelse kan bidra til å understøtte og forsterke hverandre i arbeidet for en mer helsefremmende og utjevnende samfunnsutvikling.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Denne rapporten springer ut av et ønske fra Helsedirektoratets side om en utredning av sammenhengen mellom sosial bærekraft og folkehelse, og eventuelt potensial for synergier mellom dem. Dette er et understudert felt som NIBR er svært interessert i, og som vi gjerne vil bidra til å belyse. Rapporten belyser følgende problemstillinger:

  1. Hva er sosial bærekraft, og hvordan blir begrepet definert og forstått?
  2. Er det en sammenheng mellom folkehelse og sosial bærekraft? Hvordan kommer eventuelt denne sammenhengen til uttrykk?
  3. Hvordan kan eventuelle felles intensjoner som ligger i folkehelse og sosial bærekraft bidra til å understøtte og forsterke hverandre i arbeidet for en mer helsefremmende og utjevnende samfunnsutvikling?

Vi har valgt å belyse spørsmålene på følgende måte.

Kapittel 1 Sosial bærekraft og folkehelse introduserer temaet, samt problemstillinger, teori, datagrunnlag og metode. De siste tiårenes institusjonalisering på folkehelsefeltet gjennom tydeligere definering av folkehelsepolitikkens innhold og utvikling av nye styringsvirkemidler gjennom folkehelseloven gjør en utredning av forholdet mellom folkehelse og bærekraft enda mer aktuell enn tidligere. Sosial bærekraft har fått fornyet oppmerksomhet de siste årene, ikke minst innen forskning. Imidlertid er sosial bærekraft er den av de tre bærekraftdimensjonene som har fått minst oppmerksomhet etter at begrepet om bærekraftig utvikling ble lansert i Brundtlandrapporten i 1987. Både folkehelse og sosial bærekraft er dermed som begreper som opplever en renessanse som viser seg gjennom begrepsutvikling, økt politisk interesse og operasjonalisering i praksisfeltet.

Rapporten bygger på en litteraturstudie hvor vi studerer aktuelle definisjoner og forståelser av sosial bærekraft og ser disse i lys av rådende forståelser av folkehelse slik det uttrykkes i norsk og internasjonal folkehelsepolitikk. Resultatene av denne analysen suppleres med tre nøkkelinformanters erfaringer med å oversette folkehelseambisjonene til en praktisk virkelighet, samt deres vurderinger av nytten av å se folkehelse i lys av bærekraft generelt og sosial bærekraft spesielt.

Kapittel 2 Begrepet bærekraftig utvikling argumenterer for at bærekraftig utvikling er et begrep som brukes for å forstå verden og sammenhengen mellom de naturlige systemene og de sosiale og økonomiske aktivitetene som utføres. Bærekraftig utvikling er også et analytisk begrep som brukes til å vurdere om utviklingen er bærekraftig. Her handler det om å utvikle mål og indikatorer for hva en bærekraftig utvikling er, og å måle den faktiske utviklingen i forhold til dette. Samtidig er bærekraftig utvikling et politisk, langsiktig mål som viser en ønskelig retning, og som peker mot prioriteringer og handlinger vi må gjøre i dag for at utviklingen skal bli bærekraftig i framtiden.

Brundtlandrapportens definisjon av bærekraftig utvikling innehar alle disse sidene ved begrepet – den gir grunnleggende forståelser, er en grov ramme for analyse og måling, samtidig som den er et program for politisk handling. Brundtlandrapportens definisjon og de tre dimensjonene økonomisk, sosial og økologisk bærekraft presenteres og diskuteres.

Kapittel 3 Sosial bærekraft og folkehelse – sammenhenger og synergier? Definerer det brede folkehelsebegrepet og studerer overlapp med sosial bærekraft gjennom å se på hvordan helse inngår som en ingrediens i forståelsen av hva sosial bærekraft er. Videre argumenterer vi for at folkehelse og bærekraftig utvikling springer ut av et felles tankegods, en global utviklingsdiskurs. Både folkehelse og sosial bærekraft bygger på den samme diagnosen: den økonomiske og sosiale politikken som styrer den globale utviklingen har negative konsekvenser for mennesker og miljø.

Dagens politikk har ulikhetsskapende konsekvenser som medfører en ujevn fordeling av makt og ressurser hvor enkelte grupper og land taper systematisk. Gjennom målene om helsefremming og sosial bærekraft ønsker en å rette opp disse skjevhetene og skape like muligheter for menneskelig vekst og utvikling.

Kapittel 4 Den sosiale dimensjonen ved bærekraftig utvikling presenterer ulike forståelser og diskurser knyttet til begrepet sosial bærekraft. Diskusjonen munner ut i et forslag om en inndeling av begrepet i tre dimensjoner. Den første dimensjonen inneholder elementer som dekker «individuelle behov». Den andre dimensjonen tar opp i seg faktorer som omhandler «prinsipper for interaksjon mellom individ og samfunn». Den tredje dimensjonen setter fokus på «lokalsamfunnets tilstand» og hvordan denne virker inn på menneskers liv. Disse dimensjonene speiler de elementene som går igjen i sosial bærekraft-litteraturen. Men til forskjell fra deler av denne litteraturen har vi forsøkt å dele inn de ulike dimensjonene ved sosial bærekraft uten å angi positiv eller negativ ladning. Vi tar snarere utgangspunkt i fenomenet en ønsker å anlegge retning for.

Kapittel 5 Kjernebegreper i målet om sosial bærekraft ser nærmere på de mest relevante kjernebegrepene som er omtalt i kapittel 4, slik som rettferdighet, livskvalitet, sosial kapital og robusthet. Kapitlet viser hvordan disse begrepene innebærer både kritiske betraktninger og spenninger i samfunnsutviklingen, samtidig som de kan bidra med nye vinklinger og perspektiver som kan være nyttige i en videreutvikling av folkehelsepolitikken. Gjennomgangen av hvordan begrepene har blitt definert i undersøkelsen av lokalsamfunns og byers sosiale bærekraft, og hvordan miljømessig bærekraft og folkehelsehensyn inngår i mange studier, viser nytten av begreper som sosial kapital, livskvalitet og sosial samhørighet. Kapitlet argumenterer imidlertid også for at flere av kjernebegrepene og indikatorene som er utviklet for å måle dem overlapper, og at det ikke er entydige forståelser som preger bruken av dem.

Kapittel 6 Å fremme helse lokalt - empiriske erfaringer og relevante virkemidler operasjonaliserer vi oss ned enda et hakk – fra overordnede mål og kjernebegreper til lokale praksiser. Vi ser på hvordan folkehelse iverksettes lokalt og vi presenterer virkemidler som kan bidra til å integrere folkehelsehensyn i arealutviklingen. Årsaken til at vi har et spesifikt fokus på nettopp arealutviklingen, er at vi både i denne studien og i tidligere studier finner at folkehelse er blitt integrert i overordnet, strategisk planlegging (kommuneplanens samfunnsdel og planstrategien), mens arealplanleggingen i mindre grad har tatt opp i seg hensynet til folkehelse.

Kapittel 7 Konklusjon løfter fram at litteraturstudien finner tydelige, felles mål og forståelser mellom folkehelseperspektiver og sosial bærekraftperspektiver. Forståelsesrammene og de empiriske funnene som forskningen har generert kan bidra til å styrke det idemessige grunnlaget og forståelsesrammene for folkehelsearbeidet. Hver og i seg peker de på. Sosial bærekraftbegrepet favner individuelle og sosiale behov, mekanismer og relasjoner som betinger relasjonen mellom individ og samfunn. Når de er anvendes i perspektiver på samfunnsutviklingen, har vi større forutsetninger for å forstå komplekse relasjoner og hvilke metoder og tiltak som må fremmes for å skape gode samfunn.

Basert på resultatene fra litteraturstudien og intervjuene mener vi dermed at det er grunnlag for å si at en kobling mellom de to områdene vil kunne gi synergier. Men ikke gjennom å erstatte folkehelsebegrepet med sosial bærekraftbegrepet. Potensialet ligger snarere i en gjensidig inspirasjon og læring av begreps- og policyutvikling mellom de to feltene.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2017

Antall sider:

104

ISBN:

978-82-8309-217-2 (Elektronisk)

ISSN:

1502-9794

Publikasjonstype:

Rapport

Publisert:

Oslo: By- og regionforskingsinstituttet NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus

Tilknyttet prosjekt