HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Lindeberg som bosted

seks år med områdeløft

Forfatter(e): NIBR-rapport 2017:19

Last ned gratis

Rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse om beboeres erfaringer med å bo på Lindeberg høsten 2017. Undersøkelsen er en gjentakelse av en tilsvarende kartlegging som ble gjennomført i 2014. Hensikten har vært å få kunnskap om områdeløftet på Lindeberg har hatt noen positiv effekt i området etter forrige kartlegging. Hovedfunnene viser at flere av tiltakene har hatt en positiv effekt ved at beboerne erfarer bedre tilbud og kvaliteter i området.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Områdeløft Lindeberg har særlig hatt søkelys på innsats i utsatte boområder, samt på inkluderende møteplasser og lokalt engasjement. Det er tilsammen gjennomført 28 store og små tiltak fram til 2016. Tiltakene dreier seg om fysiske oppgraderinger av møtesteder og uteområder, sosiale tiltak for ulike beboergrupper, nettverk av frivillige organisasjoner og tiltak rettet særlig mot Lindeberglia. I tillegg handler områdeløft på Lindeberg om tiltak for å få beboerne til å føle seg trygge i uteområdene på kveldstid, tiltak på senteret og tilrettelegge for flere møteplasser. Det har også vært et behov for å styrke borettslagene og frivillige organisasjoner, samt andre initiativ for å opprettholde og styrke nabolagenes sosiale bærekraft.

I 2014 ble det gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge beboernes oppfatninger og erfaringer med Lindeberg. Denne analysen ser på om beboernes erfaringer og opplevelser av området har endret seg på de tre årene, med utgangspunkt i de tiltakene som er gjennomført i regi av områdeløftet. Funnene i den første undersøkelsen viste flere forhold som beboerne ønsket bedre, og innsatsen i områdeløft de siste årene innrettet seg i stor grad etter disse ønskene. Spørsmål vi ser nærmere på handler om følgende tre temaer: Om trivsel og trygghet, Lindeberg som oppvekststed, og om møteplasser og deltakelse i lokalmiljøet.

Dataene i analysen er basert på tre kildekategorier: Statistikker om levekår, en spørreundersøkelse som er gjennomført blant beboerne på Lindeberg, samt fokusgruppeintervju med representanter fra foreninger og organisasjoner. Spørreundersøkelsen omfatter 106 svar fordelt på ulike aldersgrupper og beboere med ulik etnisk bakgrunn. I tillegg har vi benyttet foreliggende rapporter om området. De statistiske dataene er hentet fra Oslo kommunes egen statistikkbank og fra statistikker i SSB. Spørreundersøkelse blant beboerne er hovedaktiviteten i prosjektet, og som i stor grad tilsvarer spørreundersøkelsen som ble gjennomført i 2014.

Feltarbeidet er utført av et lokalt intervjukorps som ble rekruttert av oppdragsgiver og som gikk rundt i ulike miljøer med et enkelt spørreskjema. Intervjukorpset ble også involvert i utformingen av
spørsmålene sammen med forskerteamet.

Levekår og flyttemønster

Lindeberg utmerker seg fremdeles som den delbydelen med størst andel barn sammenlignet med de andre delbydelene i Alna. Det er kun 12 prosent beboere over 67 år. Statistikkene viser også at det
har vært en jevn økning av innvandrere fra asiatiske og afrikanske land de siste seks årene.

Flyttemønsteret har endret seg på Lindeberg fra 2014 til 2016. Flytteoversiktene viser at det var litt flere personer som flyttet inn til Lindeberg enn ut av området i 2016, noe som avviker både fra
Bydel Alna som helhet og naboområdet Trosterud. To år tidligere var det en stor netto utflytting fra Lindeberg. Det var også svært få beboere med norsk bakgrunn som flyttet ut av område i 2016,
mens tallene fra Trosterud viser at langt de fleste som flyttet ut hadde norsk bakgrunn. Vi ser også et stort overskudd av beboere som flytter internt i bydelen til Lindeberg i 2016. På Trosterud er
dette tallet motsatt.

Lindeberg som bosted, oppvekststed og nabolag

Undersøkelsen bekrefter stor grad av trivsel blant beboerne på Lindeberg som vi også fant i 2014. Områdeløftet har bidratt til en bedring for beboerne gjennom opprusting av uteområdene og
støtte til borettslagsarbeid i Lindeberglia. For eksempel har tilfredshet med møtesteder og med kvaliteten på uteområdene gått betydelig opp siden forrige undersøkelse, og andelen som føler
utrygghet på kveldstid har gått litt ned.

Andre tendenser viser at det fremdeles er behov for innsats. Færre beboere kjenner andre i nabolaget med annen bakgrunn enn dem selv, og det er fremdeles behov for lys på gangveiene selv om flere
føler trygghet når de er ute.

Lindeberg er også stort sett et godt sted for barn og unge å vokse opp. Andelen som er fornøyde med lekeapparatene i området har gått betydelig opp i denne undersøkelsen og barn opplever stolthet
over lekeområdene i nærmiljøet. Barna opplever imidlertid større grad av utrygghet når de ferdes ute enn forrige undersøkelse og som først og fremst dreier seg om at det fremdeles mangler lys i uteområdene der barn ferdes. Funnene viser også at ungdom er fornøyd med tilbudene på Lindeberg.

Lindeberg som fritidsarena

De siste par årene har særlig Lindeberg senter med Områdeløftkontoret / Lindeberglokalet fungert som en viktig møteplass for frivillig aktivitet, og som viser at det er behov for tilgjengelige lokaler for møter og aktiviteter sentralt i lokalmiljøet. Funnene viser at Lindeberglokalet brukes mye av beboerne. For tre år siden var det vært få som kjente til lokalet. Et annet viktig funn er at antallet som oppgir at de er aktive i nærmiljøet har gått betydelig opp siden forrige undersøkelse, og som dreier seg både om uorganiserte aktiviteter og frivillige organisasjoner.

Boligsosiale utfordringer

Erfaringer fra andre områdeløft viser at det er vanskelig å koble områdeløft med tjenester som bidrar til å hjelpe de mest utsatte familiene. Selv om alle understreker hvor fint det fysiske er blitt på
Lindeberg, så er det mange familier som sliter økonomisk. Vurdering av boligsosiale tiltak har vært utenfor rammen av denne analysen. Men både tiltak som etablering av sosiale møtesteder,
fysisk oppgradering og tilrettelegg av uteområder i nærmiljøet og mobilisering av deltakelse og frivillighet som områdeløft har hatt som sin satsing har bidratt til positive ringvirkninger i sårbare
bomiljøer.

Hvordan man organiserer tjenestene synes imidlertid viktig for å lykkes, for eksempel det å samkjøre tjenester innen bydelen med NAV. Selv om det kan være vanskelig å koble det offentlige og private tjenestetilbudet i bydelen med områdeløftet kan det kreves at bydelens ulike tjenester jobber bedre sammen.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2018

Antall sider:

100

ISBN:

978-82-8309-225-7 (Trykket) / 978-82-8309-229-5 (Elektronisk)

ISSN:

1502-9794

Publikasjonstype:

Rapport

Publisert:

Oslo: By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet – storbyuniversitetet

Tilknyttet prosjekt