HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Mulighetene for tverrprofesjonell undervisning om barn og unge

Evaluering av INTERACT ved OsloMet

Forfatter(e): NIBR-rapport 2018:2

Last ned gratis

Evalueringen tar for seg utfordringer ved å integrere felles undervisning i tverrprofesjonelle tilnærmingsmåter helse-, sosial- og lærerutdanningene ved OsloMet – storbyuniversitetet. Den skisserer også et opplegg for fortløpende evaluering av slik undervisning.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Det er en økende erkjennelse i profesjonsutdanningene at det er behov for opplæring i tverrprofesjonell yrkesutøvelse. Det legges nå politiske føringer for å få det til. Disse kommer fra regjeringen
via universitetene og ut til utdanningene. INTERACT er OsloMet – storbyuniversitetets pilotprosjekt for å utvikle tverrprofesjonell opplæring av studentene på de utdanningene som retter seg mot
barn og unge eller har barn og unge som én av de gruppene man kommer til å arbeide med som profesjonsutøver.

Bakgrunnen er et ønske om at barn, ungdommer og familiene deres skal slippe å bli utsatt for dårlig kommunikasjon mellom de sosial-, helse- og skoleprofesjonene de har befatning med. OsloMet tilbyr utdanning i de fleste av disse profesjonene. Det å prøve få helse- og sosialprofesjonene til å samarbeide bedre, kan neppe kalles unikt. Både i Norge og internasjonalt er det mange som arbeider med en slik målsetning. INTERACT går videre, og tar med seg pedagogene. Alle fire fakulteter ved OsloMet er involvert.

Utdanningene som er med når denne rapporten går i trykken, er fysioterapi, ergoterapi, sosialt arbeid, sykepleie studiested Kjeller, vernepleie, farmasi, barnevern heltid, grunnskolelærer, barnehagelærer og faglærer for design og håndverk. Dette er i bevegelse, og det er sannsynlig at følgende utdanninger slutter seg til etter hvert: sykepleie studiested Pilestredet, radiografi, ortopediingeniør og paramedic (prehospitalt arbeid). Etter hvert vil også deltidsutdanningene kommer i forbindelse med at felles innholdsdel for helse- og sosialutdanningene innføres.

Som pilotprosjekt tar INTERACT sikte på å føre fram til en søknad i 2019 om å få tilkjent status som Senter for Fremragende Utdanning (SFU). De erfaringene som gjøres i pilotfasen, vil da brukes til å designe et best mulig senter. INTERACT gir studentene erfaring med tverrprofesjonelt samarbeid allerede fra det første året på bachelorstudiet og deretter andre og tredje år av studieløpet.

Undervisningen er organisert i tre moduler. De har alle noe felles: De skal utvikle en felles faglig plattform for alle involverte profesjonsstudenter. 

  • Modul INTER1100 har tyngdepunkt på barn og unge i velferdsstaten, kulturell og sosial kompleksitet, barn og unges hverdagsliv og barn og unges rettigheter. Her skal studenten øve sammen i tverrprofesjonelle grupper på utforskende samtaler og observasjoner med barn og unge.
  • INTER1200, dreier seg om kommunikasjon med barn, unge og familiene deres i tverrprofesjonelle grupper.
  • INTER1300 setter samarbeidet i et teoretisk perspektiv samtidig som studentene jobber praktisk sammen på tvers. Her skal de utplasseres på praksissteder.

Innholdet i modulene skal integreres i fagplanene på den enkelte utdanningen. De utgjør et minste felles multiplum i emner som allerede tilbys studentene. Studentene og praksisfeltet har vært aktive medspillere i arbeidet med å utvikle undervisningsopplegget som inngår i INTERACT.

Når det gjelder omfang, er dette så langt HiOA/OsloMets mest ambisiøse utdanningsrelaterte prosjekt på tvers. Allerede i 2018/19 kommer godt over to tusen studenter til å delta. INTERACT har røtter tilbake til 2005 da fagfolk fra ulike profesjonsutdanninger innen helse- og sosialfag ved den daværende Høgskolen i Oslo gikk sammen om den del felles aktiviteter. Dette ledet fram til en søknad om status som Senter for fremragende utdanning i 2016. Søknaden kom til siste runde, men glapp der. Rektoratet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (siden januar 2018 OsloMet – storbyuniversitetet) besluttet da at
INTERACT skulle opprettes som pilotprosjekt med sikte på en ny søknad i 2019.

Høsten 2017 påtok By- og regionforskningsinstituttet NIBR seg å evaluere arbeidet med INTERACT så langt. Hovedtemaer for evalueringen, som foreligger i herværende rapport, er:

  • Hvordan håndteres «silostrukturen» ved OsloMet?
  • Hvordan ledes og styres INTERACT?
  • Hvordan kan man lage et opplegg for fortløpende evaluering av INTERACT?

Silostruktur

På tradisjonelt universitetsvis, er OsloMet organisert etter disiplinære og faglige prinsipper. INTERACT opererer derfor på tvers i en organisasjon som er rigget for å fungere i en sterkt sektorisert struktur. Dette slår ut i både faglige og administrative forhold. De fire fakultetene, de mange instituttene og utdanningene har ulike kulturer og ulike måter å gjøre ting på. Ulike faglige perspektiver på barn og unge gjør seg gjeldende mellom utdanningene og innad på dem. Fagterminologien kan variere mellom fag, noe som er en utfordring når man skal lage en felles plattform.

Noen helt sentrale forskjeller ligger i om barn og unge og familiene deres er de eneste gruppa man jobber med eller om disse gruppene utgjør én av flere man har befatning med. Hvilke grupper barn og
unge jobber man med, barn med funksjonsnedsettelser eller alle typer barn? Noen utdanninger har rammeplan, andre ikke. INTERACT er avhengig av en rekke beslutninger og tiltak i de deltakende utdanningene. Hvilken stillingstype som har ansvar for å beslutte hva, hvem som har hvilke oppgaver, og når fristene er, er blant de tingene som varierer fra utdanning til utdanning.

INTERACT må operere i omgivelser som ikke er strømlinjeformet. Årshjulene for program- og emneplanlegging er for eksempel ikke samordnet med hensyn til tidspunkt for frister. Å få til god informasjonsflyt mellom INTERACT og utdanningene, har vist seg å være en utfordring.

Styringen av INTERACT

INTERACT er forankret i OsloMets rektorat gjennom Styringsgruppa. Den ledes av prosjekt-eier, pro-rektor for utdanning. Her er faglige representanter, studenter og praksisstedene representert. INTERACTs Arbeidsgruppe er forbindelsesleddet ut i fagene og den daglige drifteren av prosjektet.

Gruppa består i stor utstrekning av medlemmer som har vært med siden forløperen til idéen om tverrprofesjonelt arbeid om barn og unge tok form i 2005, altså ildsjelene. Det kan skape en følelse av at noen er mer innenfor enn andre. Det er ikke økonomi til å utvide Arbeidsgruppa, men for å styrke forankringen, er det planlagt å opprette et «fagråd» der alle deltakende utdanninger er med.

Fortløpende evaluering

I denne rapporten blir det skissert et rammeverk for fortløpende evaluering av INTERACTs metodebruk og den innvirkningen metodene har på studentenes evne til tverrprofesjonelt arbeid.

Formålet med evalueringen er læring og begrepet endringsteori står sentralt. Her vektlegges sekvensen fra «input» (selve aktivitetene, for eksempel INTER1100) til «outcome» (de umiddelbare
resultatene, for eksempel mer oppmerksomhet hos studentene for andre profesjoners mulige bidrag) og videre til «impact» (som her vil være endret praksis i yrkeslivet). Det blir skissert hvordan dette
kan evalueres praktisk og konkret på hvert ledd i denne sekvensen.

Rapporten redegjør også for hvordan INTERACT kan fastslå den utgangsposisjonen («baseline») resultatene skal vurderes ut fra.

Anbefalinger

1. Forskningsbasert undervisning. Det bør gjøres tydeligere hvordan INTERACT er koblet opp mot forskning, ikke bare i de fagene som inngår, men også til forskning om tverrprofesjonalitet. Man må også vise til at man skaper et læringsfellesskap (‘learning community’). INTERACT bør satse på å få publisert et par fagartikler om tverrprofesjonalitet innen 2019.

2. «Eierskap» på alle ledelsesnivåer. INTERACT må levere resultater raskt, vise at prosjektet er en pådriver for å bruke digitale løsninger samt at det kobler seg opp internasjonalt. for at rektoratet skal utvikle et entusiastisk eierskap til prosjektet. Alle utdanningene som deltar må, med sine ulike tradisjoner, perspektiver og terminologier, trekkes inn i pensumutvikling og veiledning. Det bør opprettes et fagråd der alle involverte utdanninger inngår.

3. Eksterne koblinger på OsloMet. INTERACT må kobles bedre til andre deler av OsloMet og vise at prosjektet har spredningseffekt. Her vil det hjelpe om Oslomets ledelse på ulike nivåer og andre støttespillere informerer om – og gjerne framsnakker – prosjektet enda mer aktivt enn hittil.

4. Spredning utover OsloMet. INTERACT må sikre seg gode alliansepartnere eksternt. Et suksesskriterium for INTERACT vil være at prosjektet har påvirkning utenfor eget nærmiljø, ikke bare på egen institusjon, men også nasjonalt, internasjonalt og i fagene.

5. Internasjonale nettverk. Det er viktig med gode internasjonale nettverk, blant annet for å sikre fagfellevurderinger av aktivitetene. Folkene bak INTERACT har oversikt over egne fagfelt internasjonalt,
men må i det videre arbeidet konsentrere innsatsen om å koble seg opp mot internasjonalt ledende miljøer på tverrprofesjonalitet, i særdeleshet de som er rettet mot barn og unge.

6. Sammenheng mellom teori og praksis, tett kobling til interessenter. Det vil være viktig å dokumentere hvilken nytte praksisstedene vil ha av INTERACT.

7. Studentmedvirkning i ledelsen. INTERACT har helt fra starten av hatt studentmedvirkning med stort engasjement. INTERACT bør se nærmere på faglitteraturen og de praktiske erfaringene fra andre steder med det som internasjonalt kalles ‘student engagement’ og ‘co-creation’ i utviklingen av studieopplegg.

8. Digitalisering. Når INTERACT nå er i ferd med å få løst de umiddelbare problemene som skyldtes raskt oppstart, bør jobbingen med digitalisering av arbeidsmåtene prioriteres høyere enn hittil. INTER1100 var en god begynnelse i så måte.

9. Systematisk dokumentasjon og evaluering av prosesser og resultater. Det er nødvendig å sikre systematikk og fortløpende dokumentasjon, ikke bare av resultater, men også prosesser og tiltak. Det bør framgå tydelig hvordan INTERACT følger opp underveis, med stoppunkter. Et hovedformål med evalueringene er å få fram hva studentene får ekstra av at INTERACT finnes. Det bør opprettes en evalueringsgruppe. Én person bør ha ansvaret for å holde i evalueringsarbeidet. Evalueringsgruppa lager en rapport på bakgrunn av disse tilbakemeldingene som legges til grunn for diskusjonene i styringsgruppa. Styringsgruppa lager en halvårsplan med tiltak på basis av diskusjonen.

10. Systematisk jobbing med søknadsprosessen alt nå. Søknadsjangeren stiller særlige krav til innhold og framstillingsform samt tydelighet når det gjelder design, pengebruk og tidsplan. Derfor bør INTERACT inngå samarbeid med OsloMets forskningsadministrasjon, som har mye erfaring med søknadskrav til forskningsprosjekter. Kursing av INTERACTs Arbeidsgruppe i søknadsskriving bør vurderes.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2018

Antall sider:

71

ISBN:

978-82-8309-228-8 (Elektronisk)

ISSN:

1502-9794

Publikasjonstype:

Rapport

Publisert:

Oslo: By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet – storbyuniversitetet

Tilknyttet prosjekt