HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Områdeløft Trosterud og Haugerud

Nullpunktsanalyse for måling av effekter

Forfatter(e): NIBR-rapport 2017:18

Last ned gratis

Rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse om beboeres erfaringer med å bo i delbydel Trosterud høsten 2017. Undersøkelsen er en nullpunktsanalyse for Områdeløft Haugerud og Trosterud. Hensikten har vært å få kunnskap om beboeres erfaringer med området, lokal deltakelse i frivillige aktiviteter samt bruk av møteplasser. Hovedfunnene viser at beboerne erfarer området som et godt sted å bo.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Rapporten setter søkelyset på delbydel Trosterud i Bydel Alna. Området ble i 2017 valgt ut som en del av områdeløft i Groruddalssatsingen (Områdeløft Trosterud og Haugerud), med varighet til 2023. Målet med områdeløftet er at: «Trosterud og Haugerud skal være et inkluderende lokalsamfunn preget av deltakelse og engasjement. Området blir utviklet med gode løsninger for bærekraftig byutvikling, der lokalbefolkningen har blitt tatt med i reelle medvirkningsprosesser.»

Rapporten gir et innblikk i hvordan beboerne erfarer og bruker områdene, samt i hvilken grad de deltar og samhandler i nærmiljøet. Rapporten skal fungere som et kunnskapsgrunnlag for eventuelle tiltak i området, og som en nullpunktsanalyse som utgangspunkt for senere kartlegging av måloppnåelse i områdeløftet. Undersøkelsen kartlegger følgende tre forhold i området Trosterud og Haugerud slik de fremstår høsten 2017:

Beboeres erfaringer med området . Nærmere bestemt spør vi om trivsel og nabolag, om oppvekstmiljø for barn og unge, samt vurdering av fysiske forhold i nærmiljøet.

–  Lokal deltakelse i frivillige aktiviteter . Her er vi ute etter å få kunnskap om i hvilken grad beboerne er engasjert i eller deltar i lokalmiljøet, enten det dreier seg om faste, organiserte aktiviteter eller i foreningslivet, eller om de benytter nærområdet på fritiden.

I tillegg er vi ute etter å få vite noe om samarbeidsrelasjoner og samhandling på tvers av de lokale organisasjonene og lokale initiativene i området.

–  Bruk av møteplasser . Også under dette tema er vi ute etter å få kunnskap om i hvilken grad lokalbefolkningen benytter seg av de møteplassene og tilbudene som er delbydelen, i hvilken grad tilbudene er kjent for befolkningen og om det er noe som savnes.

Dataene er basert på en spørreundersøkelse som er gjennomført blant beboere på Trosterud og Haugerud. Arbeidet med å utarbeide spørsmålene og opplegget for datainnsamlingen ble gjennomført av NIBR i samarbeid med oppdragsgiver, mens innsamling av data ble gjennomført av et lokalt intervjukorps som oppsøkte ulike befolkningsgrupper. Det ble til sammen intervjuet 151 personer. I tillegg ble det gjennomført en workshop med ledere fra organisasjonslivet og med bydelen. For å få oppdatert kunnskap om befolkningen i området har vi benyttet levekårsstatistikker fra Oslo kommune, Statistikkbanken.

Levekår

Trosterud og Haugerud er et område som scorer relativt lavt på levekårsvariabler sammenlignet med gjennomsnittet for Oslo som helhet, og til dels også sammenlignet med Bydel Alna som helhet. Det er få endringer som har skjedd de siste par årene, men tendensene viser at det er litt større andel innbyggere med lav utdanning, flere som bor trangt og flere med lav inntekt, samt litt høyere flyttehyppighet.

Den største endringen ser vi i flyttemønsteret der flyttingen nå foregår over kommunegrensen til nabokommunene. Denne trenden finner vi også i bydelen for øvrig og følger en utvikling som har skjedd de siste par årene.

Trosterud og Haugerud som bosted

Undersøkelsen viser at beboerne trives godt på Trosterud og Haugerud, og at kun 10 prosent er usikre på om de vil bli boende eller har planer om å flytte. Trivsel underbygges også av at beboerne oppgir å ha kontakt med naboer, og som bidrar til å styrke sosiale bånd og tilhørighet til stedet. Boligområdene oppleves av beboerne som trygge å ferdes i, noe som knyttes til i hvilken grad områdene er opplyst. Det er god belysning på gangveiene og i uteområdene, men funnene viser at det likevel er behov for mer lys i uteområdene.

Trosterud og Haugerud som et sted å vokse opp

Beboerne er generelt godt fornøyd med oppvekstmiljøet for barna på Trosterud og Haugerud. Beboere med små barn er fornøyd med kvaliteten på barnehagene. Funnene viser også at beboerne er fornøyd med skolene i området, dette gjelder særlig svarene fra skolebarn. Når det gjelder fritidstilbudet til ungdom på Trosterud og Haugerud svarer de aller fleste at de er fornøyd med det. 

Nærmiljøet har både idrettsforening, idrettsarenaer og fritidsklubb. Det er likevel få som svarer at de benytter idrettstilbudene, men Trosterudklubben viser seg å være populær. Men funnene viser likevel at beboerne er bekymret for ungdomsmiljøet og at det er behov for flere tilbud.

Trosterud og Haugerud som et sted å bruke

Området Trosterud og Haugerud har et relativt stort utvalg av ulike tilbud for alle aldersgrupper. Det dreier seg blant annet både om kulturtilbud, aktivitetstilbud, idrett- og friluftsliv, frivillighet og senter for eldre. Undersøkelsen viser imidlertid at relativt få benytter seg av tilbudene, særlig gjelder det tilbudene for voksne.

Svarene er noe overraskende fordi det kunne forventes at beboerne brukte tilbudene mer. En forklaring kan være at enkelte tilbud er relativt nye og dermed ikke så kjent i befolkningen. Funnene viser også at det er relativt få som deltar i frivillige aktiviteter i nærmiljøet, og det er vanskelige å engasjere beboere til å ta verv. Det dreier seg særlig om deltakelse i styreverv og organisasjoner.

Samarbeidsformer og kommunikasjon mellom bydelen, foreningslivet og beboerne

I arbeidet fremover er det viktig både å prøve ut nye samarbeidsformer mellom lag og foreninger og mellom disse og bydelen. Det kan være snakk om så vel fornyelse av etablerte samarbeidsrelasjoner som det å ta initiativ til at noen som ikke før har samarbeidet kan finne hverandre.

Tilbudene som finnes til ulike befolkningsgrupper på Trosterud og Haugerud bør bli bedre kjent og mer tilgjengelige for beboerne med for eksempel fleksible åpningstider. Det er behov for flere lavterskeltilbud for beboerne på tvers av etnisk bakgrunn, som del av en inkluderingsstrategi i lokalsamfunnet.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2018

Antall sider:

113

ISBN:

978-82-8309-223-3 (Trykket) / 978-82-8309-230-1 (Elektronisk)

ISSN:

1502-9794

Publikasjonstype:

Rapport

Publisert:

Oslo: By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet – storbyuniversitetet

Tilknyttet prosjekt