meny
søk
English

Osloungdoms bosituasjon og levekår – sosiale og geografiske forskjeller

Oversikt over spørsmål om bosituasjon fra Ung i Oslo 2015

Forfatter(e): NOVA Notat 5/16

Last ned gratis

Rapporten er en analyse av bosituasjon og levekår blant ungdom i Oslo. Analysene viser systematiske forskjeller i ungdom-menes levekår og livskvalitet ut fra hvordan og hvor i Oslo de bor.

Ungdommene som har de minst gunstige bosituasjonene – de som bor i leide eller trangbodde boliger, eller som har flyttet hyppig – kommer vanligvis dårligere ut på de indikatorene vi har sett på, blant annet når det gjelder velvære, helse, utdanning og sosiale relasjoner. Samtidig viser analysene at mye av variasjonen i levekår mellom de i ulike bosituasjoner er relatert til ungdommenes familiebakgrunn (for eksempel familieressurser og -struktur.

Datamaterialet baserer seg på spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2015. Notatet er skrevet av forskningsinstituttet NOVA ved HiOA, på bestilling fra Husbanken, region øst.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Bakgrunn, data og overordnet funn

Boligen og nærområdet danner en viktig ramme for barn og unges oppvekst. Boforholdene kan forsterke, opprettholde eller i beste fall redusere ulikheter som har med unges livssjanser og livskvalitet å gjøre. Kunnskap om unges bosituasjon, og særlig de som har mindre gunstige boforhold, er derfor viktig for å fange opp og eventuelt forebygge reproduksjon av ulikhet.

I denne rapporten kartlegger vi ulike sider ved osloungdommens bo- og livssituasjon. Datamaterialet er undersøkelsen Ung i Oslo 2015 som inne­holder svar om bosituasjon fra rundt 8000 elever i videregående skoler i alderen 16 til 19 år.

Et hovedmål er å supplere tidligere analyser av Ung i Oslo ved å se nær­mere på hvordan osloungdommens livssituasjon varierer med deres bositua­sjon. Analysene viser systematiske forskjeller i ungdommenes levekår og livs­kvalitet ut fra hvordan og hvor i Oslo de bor. Ungdommene som har de minst gunstige bosituasjonene – de som bor i leide eller trangbodde boliger, eller som har flyttet hyppig – kommer vanligvis dårligere ut i de indikatorene vi har sett på, blant annet når det gjelder velvære, helse, utdanning og sosiale relasjoner. Samtidig viser analysene at mye av variasjonen i levekår mellom de i ulike bosituasjoner er relatert til ungdommenes familiebakgrunn (for eksempel familieressurser og -struktur).

Ungdom og oppvekst i Oslo

Et utgangspunkt for rapporten er at det er særegenheter for Oslo som bør tas i betraktning, både når det gjelder boligmassen, bosituasjon og levekår blant ungdom.

For det første vokser ungdom i Oslo opp i en boligvirkelighet som på mange måter skiller seg fra ungdom i resten av landet. Oslo-ungdommer vokser oftere opp i blokk sammenlignet med ungdom i landet for øvrig. I Oslo utgjør denne boligtypen omkring tre fjerdedeler av boligmassen, mens den på lands­basis utgjør en fjerdedel av boligmassen. Eneboligen utgjør omkring halv­parten av boligmassen i landet som helhet, mens den bare står for omkring en tiendedel av boligtilbudet i Oslo. Dette innebærer at gjennomsnittsboligen i Oslo vil være mindre enn landet for øvrig.

Samtidig som boligmassen i Oslo er veldig forskjellig fra boligmassen mange andre steder i landet, er det også viktig å understreke at det er store variasjoner i boligmassen innad i hovedstaden. Noen bydeler har større tetthet av eneboliger enn andre, mens enkelte bydeler preges av blokker og bygårder. Lignende variasjoner finner vi også langs dimensjoner som eierform og boligstørrelse. Skillelinjene følger ikke den tradisjonelle øst–vest-aksen, men handler i større grad om sentrumsnærhet. I tillegg er mange av boligene i Groruddalen blokkleiligheter.

For det tredje har Ung i Oslo-undersøkelsene, inkludert den siste, doku­mentert tydelige levekårs- og livsstilforskjeller mellom ungdom i de ulike delene av Oslo. Blant annet er ungdom i de mest velstående boområdene i de vestlige bydelene oftere fornøyd med lokalmiljøet og oftere fornøyd med helsen. Flere av dem trener regelmessig og er aktive i organiserte fritidsaktiviteter enn hva som er tilfellet blant ungdom i andre deler av byen. Ungdom i de østlige og sentrumsnære områdene er oftere misfornøyd med lokalmiljøet. Her er det også flere som er misfornøyd med egen helse, flere som er misfornøyd med foreldrene og færre som har fortrolige venner.

Hovedtrekk fra analysene

Når det gjelder geografisk variasjon i ungdommenes bosituasjon, ser vi at flere av ungdommene i de vestlige bydelen bor i enebolig eller rekkehus, mens ung­dom i de sentrumsnære og østlige bydelene oftere bor i blokk eller bygård. Det er vanligere for ungdom i vestlige bydeler å vokse opp i en bolig som foreldrene eier, enn hva som er tilfelle i sentrumsnære og østlige bydeler. Det er også vanligere å bo trangbodd i de sentrumsnære og østlige områdene. Analysene viser også at hyppig flytting er vanligere for ungdom som bor i de sentrumsnære bydelene, enn det er for ungdom ellers i Oslo. Ulike bosituasjoner er ikke bare knyttet til boligens geografiske beliggenhet i Oslo, men også til foreldrenes sosioøkonomiske ressurser og innvandrerbakgrunn. Det er for eksempel stor variasjon i boligtype og eierform ut fra hvilken bydel ungdommene bor i, samt at bydel, boligtype, eierform og flyttehyppighet varierer systematisk med foreld­renes sosioøkonomiske ressurser og ungdommenes innvandrerbakgrunn.

I neste omgang har vi undersøkt variasjon mellom ungdoms levekår og livssituasjon ut fra hovedsakelig tre aspekter ved boligsituasjonen: disposi­sjonsform (om boligen eies eller leies), trangboddhet og flyttefrekvens de siste fem årene.

Når det gjelder ungdommenes helse og velvære finner vi en noe dårligere situasjon for ungdom i leide boliger og de i trangbodde boliger. Ungdom som har flyttet ofte, kommer også noe dårligere ut. De med en ugunstig bosituasjon er sjeldnere fornøyd med lokalmiljøet og egen helse, og de har oftere depressive symptomer enn ungdom med en bedre bosituasjon. I tillegg ser vi at de som flytter ofte, har en lavere skåre på velvære. Når vi sammenligner ungdom med lik sosial bakgrunn, men som har ulik bosituasjon, ser vi som regel ikke systematiske forskjeller i helse og velvære. Unntaket er blant de som flytter ofte – her gjenstår en del sammenhenger selv når vi kontrollerer for familie­bakgrunn.

Rusmiddelbruk og atferdsproblemer varierer også etter boligsituasjon, men her er det de som leier og bor trangbodd som kommer best ut: de har sjeldnere vært beruset og har sjeldnere brukt cannabis. Når vi kontrollerer for ungdom­menes familiebakgrunn, ser vi fremdeles forskjeller her. Vi ser også at det er mindre vanlig med atferdsproblemer blant de i trangbodde boliger. Blant de som har flyttet ofte, er det imidlertid flere som har brukt cannabis og som har atferdsproblemer.

Analysene peker i ulike retninger når det gjelder ungdommenes fritid og sosiale relasjoner. Det er ikke systematiske variasjon mellom ungdom i ulike bosituasjoner med tanke på tiden ungdommenes oppholder seg i hjemmet og deres mediebruk. Når det gjelder sosiale relasjoner, ser vi derimot at flere av de som leier, bor trangt eller som har flyttet hyppig, ikke har fortrolige venner.

Vi ser spesielt tydelige utslag i de variablene som har med utdanning og tanker om framtiden å gjøre. Både når det gjelder skoleprestasjoner og utdan­ningsambisjoner ser vi et lavere nivå for ungdom i leieboliger, i trangbodde boliger og blant de som har flyttet hyppig, kontra de i mer gunstige bositua­sjoner. Disse sammenhengene forklares delvis av at ungdom i de ulike bositua­sjonene har ulik sosial bakgrunn. Bakgrunn forklarer ikke alt – selv om vi sammenligner ungdom med lik sosial bakgrunn, finner vi forskjeller i utdanning etter bosituasjon. Vi finner også at ungdom som bor i leiebolig, eller som har flyttet ofte, har mindre tro på at de skal få et godt liv i framtiden.

Konklusjon

Ungdommer i mindre gunstige bosituasjoner har vanligvis en noe dårligere livskvalitet og livssituasjon enn ungdom i mer gunstige bosituasjoner. De som bor i eide boliger, skårer bedre enn de i leide boliger; de i romslige boliger kommer bedre ut enn de i leide boliger; de som er bofaste har det bedre enn de som flytter hyppig.

Analysene våre gir imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med en direkte årsakssammenheng mellom ungdommenes bosituasjon og deres gene­relle livssituasjon. Selv om flere aspekter ved ungdommenes levekår og livs­situasjon varierer ut fra deres bosituasjon, viser analysene at slike sammen­henger ofte kan relateres til egenskaper ved ungdommenes familiebakgrunn. Dette betyr ikke at boforholdene er uvesentlige for unges livssituasjon, men at boforholdene også må sees i sammenheng med egenskaper ved foreldrene som både påvirker ungdommenes livssituasjon og deres bosituasjon. Svært for­enklet kan vi si at foreldrene gir både husly og oppdragelse. Boforholdene kan med andre ord betraktes som en mellomliggende variabel, der stabile og gode boforhold trolig gir positive utslag på de unges livssituasjon og livssjanser. Dårlige boforhold har mest sannsynlig motsatt effekt – de kan medføre en ekstra bør for allerede utsatte barne- og ungdomsfamilier.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2016

Antall sider:

90

ISBN:

978-82-7894-599-5

ISSN:

1890-6435

Publikasjonstype:

Notat

Publisert:

Oslo: NOVA

Bestilling

Pris:

NOK 120,-