HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Arbeidsgiveres inkluderingspraksiser

Hva kjennetegner arbeidsgivere som ønsker å rekruttere unge med psykiske helseproblemer og «hull i CV-en»?

Forfatter(e): NOVA Notat 1/2018

Last ned gratis

Dette notatet er første delrapportering fra prosjektet «Modeller for beste og neste inkluderingspraksiser mellom arbeidsgivere og NAV». Notatet belyser hva som kjennetegner arbeidsgivere som ønsker å rekruttere unge med psykiske helseproblemer og hull i CV-en. Mange av arbeidsgiverne som har deltatt i denne undersøkelsen, oppgir at de er positive til å inkludere unge med psykiske problemer. Om lag en av fem oppgir at de hadde ansatt unge under 30 år med psykiske helseproblemer i løpet av de siste to årene. Om lag halvparten av virksomhetene oppgir å ha hatt erfaring med kandidater på arbeidstrening. Samlet kan vi si at det å være en IA-virksomhet, er det som, sammen med størrelse, har klart mest å si for virksomhetens inkluderingspraksis. 

Prosjektet er finansiert av NAV FoU. Det er Nordlands-forskning som er prosjekteier mens NOVA deltar som prosjekt-partner. Denne rapporteringen er utarbeidet ved NOVA.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

I dette NOVA-notatet har vi presentert de første funnene fra en studie om hvordan arbeidsgivere ser på inkludering av unge med psykiske helsepro­blemer i arbeidslivet. Vi har undersøkt hva arbeidsgivere rapporterer og for­teller om rekruttering. Vi har også undersøkt ulike kjennetegn ved arbeids­givere som har hatt kandidater på arbeidstrening, og hva som kjennetegner dem som har ansatt arbeidssøkere i etterkant. Datakildene er en spørreundersøkelse av 1501 arbeidsgivere og dybdeintervjuer med 12 representanter fra 11 virk­somheter.

Om lag en av fem (17 prosent) oppga at de hadde ansatt (i løpet av de siste to årene) unge under 30 år med psykiske helseproblemer. En av to svarte at de i stor eller noen grad er opptatt av å inkludere unge personer med psykiske helseproblemer. Videre tyder funn fra spørreundersøkelsen på at et over­veiende flertall (om lag 65 prosent) er positive til å innkalle jobbsøkere som oppgir at de har «hull i CV-en» som kan skyldes psykiske helseproblemer, til intervju. Dette tegner et relativt positivt bilde av arbeidsgiveres rapporterte inkluderingspraksiser.

Vi finner noen forskjeller i syn på potensielle arbeidstakere med psykiske helseproblemer ettersom man har hatt kandidater på arbeidstrening eller ikke. For eksempel mener flere av arbeidsgiverne som har hatt erfaring med arbeids­trening, at man må forvente et høyere sykefravær. De mener samtidig at unge med helseproblemer vil bidra positivt på arbeidsplassen. Det er viktig å tillegge disse erfaringene vekt i det videre i arbeidet med å inkludere unge med psykisk helseproblemer i arbeid.

Om lag halvparten av virksomhetene oppgir å ha hatt erfaring med kandi­dater på arbeidstrening. Hva kjennetegner disse virksomhetene? Samlet kan vi si at det å være en IA-virksomhet er det kjennetegnet, sammen med størrelse, som har klart mest å si for om man har hatt noen på arbeidstrening.

Det er flere betingelser ved en vellykket arbeidstrening som arbeids­giverne trekker fram: NAV lokalt eller tiltaksarrangør må gjøre et godt for­arbeid og avklare hva kandidaten ønsker av jobberfaring (skreddersøm). Virk­somhetene selv må også gjøre et godt forarbeid: De ansatte må involveres og arbeidstreningen gis et meningsfullt innhold. Inkludering er med andre ord et viktig lederansvar. Gjennomføringen av arbeidstreningen må være gjennom­tenkt. Det vil si at arbeidsgiver må være tydelig på forventningene som stilles kandidaten: Tidsrammen må være romslig nok slik at reell opplæring i de aktuelle arbeidsoppgavene kan skje. Det må også være tett oppfølging under­veis av kandidaten fra arbeidsgiver og fra NAV lokalt eller tiltaksarrangør.

Vi finner i tillegg at mange arbeidsgivere oppgir at de ikke vet eller kjenner til de ulike ordningene fra NAV som er mulig å få hvis man ønsker å tilrettelegge for å ansette unge med psykiske helseproblemer. Dette kan tyde på at informasjonsflyten kan bli bedre på dette området.

Det kommer også klart fram at lønnstilskudd og en fast kontaktperson i NAV er viktig for inkluderingspraksis. I tillegg framhever arbeidsgiverne behovet for bedre informasjon fra NAV-veiledere om hvilke virkemidler som finnes. Arbeidslivssentrenes arbeid framheves som godt og viktig.

Vender vi tilbake til utgangsspørsmålene, framstår følgende hovedfunn: Unge personer utenfor arbeidslivet med psykiske helseproblemer har mulig­heter for å komme på jobbintervju såfremt de har riktige kvalifikasjoner. Mange arbeidsgivere som har deltatt i denne undersøkelsen, oppgir at de er positive til å inkludere unge med psykiske problemer. De oppgir samtidig at det kan ha noen økonomiske konsekvenser som for eksempel høyere sykefravær.

I det videre arbeidet i dette forskningsprosjektet vil det være nødvendig å undersøke nærmere hva arbeidsgivere legger i begrepet «psykiske helsepro­blemer». Vi vil også identifisere ytterligere hva som kjennetegner virksomheters gode inkluderingspraksiser, inklusiv kjennetegn ved gode samarbeidsrelasjoner med NAV. For å undersøke hvorvidt det er et sammenfall mellom hva arbeids­givere sier og hva de faktisk gjør , er det viktig i framtidige studier å gjennomføre randomiserte felteksperimenter. Tidligere forskning med eksperimentelt design har for eksempel vist at arbeidsledighet på CV-en minsker sannsynligheten for å bli innkalt til jobbintervju betraktelig (Birkelund, Heggebø, & Rogstad, 2017). På samme måte kan randomiserte felteksperimenter også benyttes til å bedre kartlegge arbeidssøkere med psykiske helseproblemer sine reelle muligheter i arbeidsmarkedet.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2018

Antall sider:

55

ISBN:

Elektronisk: 978-82-7894-648-0

ISSN:

1893-9511

Publikasjonstype:

Notat

Publisert:

Oslo: NOVA