HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Evaluering av tilskuddsordningen for humanitære tiltak til tilreisende EØS-borgere som tigger

Forfatter(e): NOVA Notat 2/18

Last ned gratis

Dette notatet oppsummerer funnene fra en evaluering av Tilskuddsordningen for humanitære tiltak til tilreisende EØS-borgere som tigger.  Evalueringen er bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet
i 2017. Studiene omfatter 21 tilbud i åtte byer. Samlet sett framstår overnattings- og sanitærtilbudene som dekkende. Men flere steder er overnattingstilbudet begrenset til vinterhalvåret, og det er behov for helårstilbud. Dette støttes av politiet. Vi finner ikke at tiltakene opprettholder tigging. De færreste av tiggerne har kompetanse til å konkurrere på arbeidsmarkedet. Det er behov for at kommunen, helsevesen og politiet er aktivt involvert. Notatet anbefaler tre videre utredninger: mulighetene for arbeid, rettigheter og plikter for gruppen samt fremtidig plassering av forvaltningsansvaret for tilskuddsordningen.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Tilskuddsordningen for humanitære tiltak til tilreisende EØS-borgere som tigger, forvaltes av Justis- og beredskapsdepartementet, og ble første gang ut­delt i 2013 som resultat av et politisk kompromiss i den rødgrønne regjeringen samme år. Det er i hovedsak frivillige organisasjoner som har fått innvilget støtte til sine tiltak. NOVA fikk i oppdrag å gjennomføre evalueringen som skulle omfatte tiltak i 2016 og fokusere på følgende tema:

  1. Vurdere effekten av de tiltak som gjennomføres og identifisere hvilke prosjekter som fremstår som mest hensiktsmessige overfor målgruppen.
  2. Vurdere om målgruppen har behov som ikke blir møtt gjennom ord­ningen.
  3. Vurdere om ordningen eller visse prosjekter kan sies å bidra til å opp­rettholde tigging.
  4. Drøfte forholdet mellom det ansvar kommunene har etter loven for målgruppen, og de oppgaver som frivillige organisasjoner som får tilskudd, påtar seg.
  5. Avklare behov for endringer i ordningen og vurdere hvilken instans som bør forvalte ordningen.

 22 tiltak fikk støtte fra ordningen, og 21 av disse er omfattet av evalueringen. Tiltakene gjennomføres i åtte byer og av mange organisasjoner:

  • Syv prosjekter i Oslo tilbyr overnatting, sanitærtilbud, matutdeling og veiledning. Disse drives av Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Røde Kors, Frelsesarmeen, Stiftelsen Evangeliesenteret og Caritas.
  • Tre tiltak i Trondheim tilbyr overnatting og sanitærtilbud, vask og bytte av klær samt arbeidstrening og drives av Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Røde Kors.
  • Tre tiltak i Bergen tilbyr overnatting og rådgiving, og drives av Kirkens Bymisjon, Stiftelsen Robin Hood Huset og Caritas.
  • Ett tiltak i Kristiansand tilbyr nødovernatting og sanitærtilbud og drives i samarbeid mellom Kirkens Bymisjon, Kristiansand kommune, Vest Agder Røde Kors og Fra Tiggerkopp.
  • Ett tiltak i Haugesund/Haugalandet tilbyr overnatting og sanitærtilbud og drives av Kirkens Bymisjon.
  • Ett tiltak i Stavanger med sanitæranlegg drives av Frelsesarmeen.
  • Ett tiltak i Tønsberg har et sanitær tilbud på Trettepletten Camping for romfamilier. Tiltaket drives av Røde Kors.
  • Ett tiltak i Drammen om helårsovernatting som drives av Kirkens Bymisjon.

Evalueringen baserer seg på kvalitative intervju og på dokumenter som søknader og rapporter. Følgende personer ble intervjuet: ansatte og ledere ved tiltakene, kontaktpersoner i kommunene der kommunen var involvert, politi­mestere og brukere av tiltakene. Evalueringen baserer seg på 39 intervjuer med representanter for frivillige organisasjoner og det offentlige og 26 intervjuer med gatetiggere og bladselgere.

Vi har vurdert effekten av tiltakene for den enkelte bruker og for sam­funnet: Har den humanitære situasjonen bedret seg for brukerne, hva slags effekt har det hatt på samfunnet? Har veilednings- og arbeidsprosjektene ført til arbeid for den enkelte og hvilke effekter har tiltakene hatt på samfunnet?

Vår vurdering

1) Vurdere effekten av de tiltak som gjennomføres og identifisere hvilke prosjekter som fremstår som mest hensiktsmessige overfor målgruppen

Basert på intervju og rapporter er vår vurdering at de humanitære tiltakene (overnatting og sanitær) bedrer brukernes generelle livssituasjon i Norge og i tillegg har flere gode effekter for samfunnet. Det meldes om at det er mindre offentlig søppel, mindre samling av folk på enkelte steder, mindre ulovlig overnatting ute. Tilbudet når både kvinner og menn. Politi og kommune mener at det også gir bedre oversikt og kontroll over gruppa, deres problemer og behov. I dag framstår overnatting og sanitærtilbudene som det mest hensikts­messige overfor brukerne.

Flere av tiltakene tilbyr matservering og/eller -utdeling en eller flere ganger i uka. Dette er hovedtiltaket ved Stiftelsen Evangeliesenteret. Det ser ut til at matutdeling i Oslo nå dekker behovet til gruppa. Evangeliesenteret peker imidlertid også på at alle disse tiltakene i tillegg fungerer som møtesteder for tiggerne og kontrollposter for myndighetene.

Veiledning for arbeidslivet tilbys først og fremst gjennom Caritas i Bergen og Oslo og Robin Hood Huset i Bergen. Disse tiltakene er spesielt rettet mot arbeidslivet. Men mens Caritas først og fremst retter seg mot EØS-borgere som kommer for å arbeide og har dokumentert arbeidserfaring, har Robin Hood Huset et bredere tilbud med bl.a. matservering, klesutdeling og rådgiving spesielt rettet mot fattige EØS-borgere som tigger. Begge tiltakene tilbyr norskundervisning. Vår vurdering er at veiledning og rådgiving mot arbeids­livet også er viktig for denne gruppa, og at Robin Hood Huset har utviklet den mest hensiktsmessige modellen for målgruppen.

Tiltakene som har fått støtte, omfatter ett arbeidsrettet prosjekt, Arbeids­rommet i Trondheim, men vår vurdering er at dette ikke er hensiktsmessig for vår målgruppe, og at det har liten effekt på deres muligheter på arbeidsmarkedet.

2) Vurdere om målgruppen har behov som ikke blir møtt gjennom ord­ningen

I de fleste byene der det tilbys overnatting og sanitær, dekker tilbudet stort sett behovet, men flere steder er overnattingstilbudet begrenset til vinter­halvåret, mens det er behov hele året. I Oslo er overnattingstilbudet for begrenset. Svært mange må sove ute, noe som er spesielt vanskelig for kvinner og eldre.

Behovet for akutt helsehjelp både for psykiske og fysiske plager er om­fattende. I Oslo driver Kirkens Bymisjon et legesenter for papirløse innvandrere. Dette senteret tar imot og behandler vår målgruppe for helseplager, men finnes bare i Oslo. I de øvrige byene tilbys helsehjelp ved noen av tiltakene og ved sykehusene når tilstanden er akutt, men dette er ikke permanente ordninger og det ser ut til å være opp til den enkelte avdeling eller lege om de tar imot EØS-borgere. Her bør myndighetene klargjøre regelverket som gjelder målgruppen.

Det er et stort og udekket behov for arbeid som er tilpasset målgruppens situasjon i Norge og hjemlandet . Dette bør utredes grundig og alle instanser i arbeidslivet bør involveres.

3) Vurdere om ordningen eller visse prosjekter kan sies å bidra til å opp­rettholde tigging

Vår og informantenes vurdering er at disse tiltakene på den ene siden gjør livs­situasjonen til tiggerne lettere i Norge og selvfølgelig kan bidra til at de heller kommer tilbake hit enn andre steder. På den andre siden viser rapporter og erfaringer fra de frivillige organisasjonene at antallet tiggere i hovedsak har vært stabilt eller synkende, og at det kom tiggere til Norge før tiltakene ble igangsatt. Det tyder på at tiltakene ikke i seg selv opprettholder tigging. Et viktig moment her er at denne gruppen personer i all hovedsak ikke er kvalifi­sert for norsk arbeidsliv og har få alternativer til tigging for å tjene til livets opphold.

4) Drøfte forholdet mellom det ansvar kommunene har etter loven for målgruppen, og de oppgaver som frivillige organisasjoner som får tilskudd, påtar seg

Det er en utbredt mening blant våre informanter om at kommunen bør være involvert i tiltakene for denne gruppa. Mange steder har kommunene delfinan­siert tiltakene de siste årene, og mange steder deltar de i nettverkssamarbeid som er opprette mellom statlige, kommunale og private instanser. Vår vur­dering er at kommunene bør gi tilskudd og være involvert i alle prosjekter for denne gruppa, men at frivillige organisasjoner kan drive dem billigere og har lang erfaring med gruppen.

5) Avklare behov for endringer i ordningen og vurdere hvilken instans som bør forvalte ordningen

Dette punktet er vanskelig, informantene var alle fornøyd med dagens ordning pga. hurtig og ubyråkratisk saksbehandling, men ønsket en tydeligere invol­vering av kommunen. Det ble også pekt på en del svakheter ved ord­ningen slik den forvaltes i dag:

- Søknadsfrist for tilskuddet kommer for sent og følgelig også svaret om støtte eller avslag, slik at det blir vanskelig å planlegge tiltak og person­ressurser uten å ta til dels stor risiko.

- Støtten bør gis for flere år av gangen slik at man kan planlegge for kontinuitet.

Vi ser tre alternativ: 1. At kommunen driver tiltakene, 2. at de flyttes til et annet departement og 3. at de forblir i Justis- og beredskapsdepartementet. Vår vur­dering er at tiltakene ikke bør drives av kommunene, ettersom det innebærer en desentralisering som blant annet kan bety mindre forutsigbarhet for organisasjonene. Vi anbefaler at det gjennomføres en utredning om hvilke departement som er best egnet til å ivareta alle partenes interesser i denne saken. En slik utredning bør også utvikle en modell for hvordan den kompe­tanse og erfaring som er opparbeidet i Justis- og beredskapsdepartementet, kan overføres dersom det blir nødvendig.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2018

Antall sider:

64

ISBN:

978-82-7894-655-8

ISSN:

1890-6435

Publikasjonstype:

Notat

Publisert:

Oslo: NOVA

Bestilling

Pris:

NOK 90,-