HiOA har blitt OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om hva det har å si for deg.

meny
søk
English

Arbeidstid i barneverninstitusjonene og behandlingstiltaket MST

Forfatter(e):
  • Dag Olberg
NOVA Rapport 8/06

Last ned gratis

Denne rapporten omhandler arbeidstidsordninger i barneverninstitusjoner og behandlingstiltaket Multisystemisk terapi (MST). Bakgrunnen for undersøkelsen er dels at flere institusjoner har begrunnet lange turnuser med behandlingsmessige resultater, dels at man regner med at flere av disse arbeidstidsordningene kunne være i strid med bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Evalueringen bygger på en surveyundersøkelse blant ledere ved landets barneverninstitusjoner, kvalitative intervjuer med ansatte ved institusjoner samt gruppeintervju med fem MST-team. Ulike arbeidstidsordninger ses i lys av vurderinger av både behandlingsmessige resultater og ansattes helse og velferd. Rapporten belyser omsorgs- og tjenesteyrkenes rolle i spenningsfeltet mellom tilgjengelighet og autonomi. Evalueringen er gjennomført på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Undersøkelsen om arbeidstid i barnevernet er utarbeidet på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Studien gir oversikt over arbeidstidsordninger i barneverninstitusjonene og behandlingstiltaket Multisystemisk terapi (MST). Problemstillingene dreier seg om sammenhenger mellom arbeidstidsordninger og behandlingsmessige resultater på den ene siden, og om sammenhenger mellom arbeidstidsordninger og ansattes helse og arbeidsmiljø på den andre. I prosjektet inngår også en oversikt over relevant litteratur på feltet. Bakgrunnen for undersøkelsen var dels at flere institusjoner begrunnet lange turnuser med behandlingsmessige resultater, dels at man regnet med at flere av disse arbeidstidsordningene kunne være i strid med bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven.

Undersøkelsen bygger på en surveyundersøkelse, casestudier og informantintervjuer for å få institusjonsledere og ansattes vurderinger om prosjektets problemstillinger. Gruppeintervjuer ble gjennomført med fem MST-team i to regioner i Sør-Norge. I tillegg kontaktet vi lederne av to MST-team i Region nord per telefon.

Turnus fra ett til fire døgn
Halvparten av institusjonslederne oppgir at institusjonen bruker langturnus, det vil si vakter som går over ett døgn. Variasjonsbredden er stor når det gjelder lengden på arbeidsperiodene, men få institusjoner bruker ordninger med svært lange arbeidsperioder. Langt de fleste institusjonene som bruker langturnus, har arbeidsperioder som varer fra ett til fire døgn.

Uavhengig av turnus peker ansatte på sammenhenger mellom arbeidstid og behandling. Ansatte som arbeider lange turnuser og moderate langturnuser er opptatt av at slike arbeidstider legger til rette for relasjonsbygging; ansatte i ordinær turnus er opptatt av at arbeidstiden gir kontinuitet over tid og en stabil stab.

Moderat langturnus mindre slitsomt
Institusjonslederne oppgir ansattes helse og arbeidsmiljø som viktig for valg av arbeidstidsordning. I ansatteintervjuene oppga de intervjuede jevnt over at egen helse var god, men det ble også pekt på belastninger som hadde sammenheng med arbeidstidsordningene. Informantene som gikk langturnus, fortalte om lite søvn og hvile og få muligheter til å kompensere dette. Moderat langturnus innebar generelt mindre slitenhet for de ansatte. Ansatte som arbeidet langturnus, var avhengig av at natten skulle gi tilstrekkelig hvile for at de skulle kunne greie arbeidsoppgavene dagen etter. Det er til en viss grad bemerkelsesverdig at ansatte som gikk langturnus, i så høy grad stilte seg selv til ansvar for mangel på søvn. Informanter som jobbet i lange turnuser var unge mennesker som ikke selv hadde egne barn. På den andre siden: flere av informantene som jobbet moderat langturnus, hadde små barn. Dette la også føringer for hvordan ansatte kombinerte arbeidstid og fritid. Mens både kvinner og menn ser at turnusen åpner for å være mer sammen med egne barn, ser menn i større grad at en turnus som har friperioder som strekker seg over flere dager, gir muligheter for aktiviteter utenfor hjemmet.

MST-team skeptiske til mer rapportering
Intervjuene med MST-teamene illustrerte en arbeidstidsordning der terapeuten i svært høy grad er tilgjengelig for brukerne, enten organisert som vaktordning eller ved at ansatte er tilgjengelige gjennom hele døgnet og i hele uken. Både ledere og ansatte i MST-team begrunnet tilgjengelighet med terapeutiske hensyn. Jevnt over vurderte terapeutene vi intervjuet ordningen som ikke belastende så lenge de opplevde høy grad av frihet og fleksibilitet i organiseringen av arbeidet. De var svært skeptiske til innskrenkninger i denne tidsautonomien i form av økte krav til rapportering til faste tider, føring av timelister og generelt mer skriftlige tilbakemeldinger.

Avtaler arbeidstiden lokalt
En viktig endring i Lov og forskrift om regulering av arbeidstid innebærer at Arbeidstilsynets rolle er redusert når det gjelder ågi dispensasjoner fra Arbeidsmiljøloven, og at det er større muligheter for tariffpartene til å avtale avvikende arbeidstidsordninger. Surveyundersøkelsen viser at det stort sett finnes et apparat av tillitsvalgteved barneverninstitusjonene, og at institusjonene bruker flere typer lokale avtaler om arbeidstid. Nåværende bestemmelser om avvikende arbeidstidsordninger i lov og forskrift innebærer desentralisering, og de forutsetter enighet mellom partene. Arbeidstidsordningene skal utarbeides lokalt og i samarbeid med de ansattes tillitsvalgte. Slike avtaler forutsetter også enighet mellom partene sentralt, jf. Arbeidsmiljølovens henvisninger til fagforeninger med innstillingsrett.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2006

Antall sider:

170

ISBN:

82-7894-237-4

ISSN:

0808-5013

Bestilling

Pris:

NOK 200,-

Bestilling: NOVA