meny
søk
English

Virkninger av tilpasset språkopplæring for minoritetsspråklige elever

En kunnskapsoversikt

Forfatter(e): NOVA Rapport 10/07

Last ned gratis

Rapporten gir en oversikt over forskning om språklige og faglige effekter av språklig tilpasset opplæring av minoritetsspråklige elever. Hovedvekten er lagt på betydningen av å ta i bruk minoritetselevers morsmål i opplæringen, men også betydningen av særskilt norskopplæring og det å gå i barnehage blir berørt. Rapporten diskuterer det teoretiske grunnlaget for tospråklig opplæring og gjennomgår skandinavisk og nordamerikansk forskning på feltet. Metodiske problemer knyttet til å evaluere effekter av ulike opplæringstiltak er et gjennomgående tema.Gjennomgangen av norsk og skandinavisk forskning viser at det er begrenset empirisk kunnskap om faglige og språklige effekter av språkpedagogiske tiltak for minoritetsspråklige elever. I Norge finnes ingen studier av effekter av særskilt norskopplæring, og bare noen få studier har undersøkt betydningen av morsmålsopplæring og barnehagedeltakelse. Studier viser positive effekter av barnehagedeltakelse og blandete effekter av morsmålsopplæring. Ingen studier kan dokumentere at morsmålsopplæring generelt går på bekostning av minoritetselevers norskspråklige ferdigheter eller skoleprestasjoner. Enkelte studier tyder på positiv effekt dersom tiltaket varer over en lengre periode. Internasjonale studier tyder på at såkalte "sterke former for tospråklig opplæring" gir best resultat for elevene på lengre sikt. Dette er opplæringsmodeller som er kjennetegnet ved at tospråklighet og tokulturalitet er sentrale mål i opplæringen; de skiller seg således betydelig fra det gjeldende opplæringstilbudet for minoritetsspråklige elever i Norge.

Sammendrag av publikasjonen

Sammendrag av publikasjonen

Rapporten gir en oversikt over forskning om språklige og faglige effekter av språklig tilpasset opplæring av minoritetsspråklige elever. Hovedvekten er lagt på betydningen av å ta i bruk minoritetselevers morsmål i opplæringen, men også betydningen av særskilt norskopplæring og det å gå i barnehage blir berørt. Rapporten diskuterer det teoretiske grunnlaget for tospråklig opplæring og gjennomgår skandinavisk og nordamerikansk forskning på feltet. Metodiske problemer knyttet til å evaluere effekter av ulike opplæringstiltak er et gjennomgående tema. Problemet ligger i å isolere betydningen av å ha deltatt i ett bestemt opplegg fra andre forhold som kan tenkes å påvirke elevenes utbytte av opplæringen. Oppgaven med å konkludere vanskeliggjøres også fordi mye av forskningen på feltet konkluderer ut fra et altfor tynt empirisk grunnlag. I tillegg bærer feltet preg av ideologiske posisjoner og interessekonflikter.

Gjennomgangen av norsk og skandinavisk forskning viser at det foreligger begrenset empirisk kunnskap om faglige og språklige effekter av språkpedagogiske tiltak for minoritetsspråklige elever. Mange av de foreliggende studiene har store metodologiske svakheter som gjør det vanskelig å trekke noen generelle konklusjoner fra dem. De mindre studiene baserer seg på så små utvalg at estimatene blir for usikre. Dessuten er det et problem i flere av evalueringstudiene at det mangler kontrollgrupper. De større undersøkelsene inneholder ingen opplysninger om kvaliteten og innholdet i morsmålsopplæringen og barnehagetilbudet. Det blir dermed vanskelig å skille ut effekter av tiltak som er godt implementert fra de som har en svakere forankring. Dessuten er det vanskelig å vite hva det er ved tilbudene som eventuelt fungerer. De større undersøkelsene har også den svakhet at de ikke tydelig nok skiller mellom de elever en kan anta har størst utbytte av tiltakene, og de som ikke har like store behov.

Det finnes ingen norske studier som har undersøkt hvordan særskilt norskopplæring har påvirket elevenes faglige og språklige utvikling, og bare noen få studier har undersøkt betydningen av morsmålsopplæring og barnehagedeltakelse. Det mest entydige funnet er knyttet til positive effekter på minoritetsspråklige barns faglige utvikling av det å ha erfaringer fra barnehage. At denne effekten kan observeres blant tenåringer tyder på at virkningene av barnehagedeltakelse kan være langvarige. Når det gjelder skandinaviske studier av morsmålsopplæringen, er resultatene blandet. De mindre studiene, som det knytter seg størst generaliseringsproblemer til, konkluderer alle med at bruken av morsmålet har positive virkninger på barnas språklige og faglige utvikling. Konklusjonen fra de større studiene varierer fra ingen effekt til positiv effekt dersom tiltaket varer over en lengre periode. Felles for alle studiene er at ingen kan dokumentere at morsmålsopplæring går på bekostning av minoritetselevers norskspråklige ferdigheter eller skoleprestasjoner.

Heller ikke den internasjonale forskningen på feltet har helt klart å overkomme de betydelige metodiske utfordringer som ligger i det å dokumentere effekter av språkpedagogiske tiltak. I rapporten gjennomgås studier fortrinnsvis fra USA og Canada, hvor det finnes et stort tilfang av studier og hvor det i lengre tid har foregått en empirisk fundert debatt om mulige effekter. I likhet med de skandinaviske studiene kan det ikke påvises generelle negative effekter av å ta i bruk minoritetselevers morsmål. Men det varierer i hvilken grad det er mulig å påvise positive effekter. Til tross for metodeproblemene er det mye som tyder på at såkalte «sterke former for tospråklig opplæring» gir best resultatet for elevene på lengre sikt. Dette er opplæringsmodeller som er kjennetegnet ved at tospråklighet og tokulturalitet er sentrale mål i opplæringen; de skiller seg således betydelig fra det gjeldende opplæringstilbudet for minoritetsspråklige elever i Norge.

Fordi modellene som kommer best ut, hovedsakelig baserer seg på opplæring i språkhomogene grupper og en rekrutteringsstrategi til skolene basert på foreldrenes ønsker, er det trolig liten politisk vilje til å gjennomføre slike modeller i Norge i overskuelig framtid, i alle fall ikke i større skala. Likevel kan den kunnskapen som er utviklet om hva som bidrar til opplæringsmodellenes relative suksess, ha overføringsverdi til norske forhold. Rapporten understreker behovet for å rette fokuset mot selve innholdskvaliteten i det totale tilbudet som barnehagene og skolene tilbyr minoritetsspråklige elever. En sentral innsikt fra forskningen er at det å ta i bruk morsmålet i undervisningen, verken som opplæring i morsmålet eller som fagopplæring på morsmålet, i seg selv garanterer suksess. Hvorvidt slike opplæringsmodeller virker prestasjonsfremmende eller ikke er betinget av en rekke forhold, blant annet at det tospråklige tilbudet er en integrert del av skolens virksomhet, samt at tilbudet drives av kvalifiserte lærere. I tillegg kreves et langsiktig pedagogisk arbeid, hvor elevene uavhengig av sosial, etnisk og språklig bakgrunn tilbys en opplæringssituasjon der de har grunnleggende forutsetninger for å få med seg innholdet i undervisningen. Det grunnleggende pedagogiske poenget om at skolen må tilpasses slik at den enkelte elev forstår hva læreren sier, peker i retning av at lærerens kompetanse er vesentlig for å sikre at minoritetsspråklige elever skal få et fullverdig utbytte av å gå i norsk skole. Med dette understreker rapporten viktigheten av å betrakte minoritetselevenes situasjon i skolen ut fra en helhetlig tilnærming og ikke utelukkende ut fra de språklige aspektene, selv om disse også er viktige.

Rapporten tydeliggjør behovet for økt norsk forskningsinnsats på dette feltet. Det foreligger mye kunnskap om hvordan minoritetselever presterer i norsk skole. Mindre kunnskap finnes om effektene av språkopplæringen. Dessuten vet vi for lite om hva det er ved barnehagen som virker positivt inn på barnas langsiktige læringsutbytte i skolen. Målet med en styrket forskningsinnsats må være å utvikle generaliserbar kunnskap om hva som kjennetegner gode barnehager, klasserom og skoler, både for minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever. For å få til dette kreves en større tverrfaglig satsning basert på gode data og en helhetlig tilnærming til skolen.

Lukk sammendrag
Utgivelsesår:

2007

Antall sider:

0

ISBN:

978-82-7894-260-4

ISSN:

0808-5013

Bestilling

Pris:

NOK 130,-

Bestilling: NOVA

Tilknyttet prosjekt

Det er ingen relaterte objekter.